VELKOMMEN TIL VILLA KAOS

Ikke helt etter planen, men...

2012-01-27T00:29:00.001+01:00

Angående peis...

I går (eller onsdag... vi har visst tippet midnatt ;)) skulle jeg få skikkelig peis. I stuen.

Derfor sto jeg og rev ned veggen der den skal stå til kl 02 natt til onsdag.

Selv om jeg hadde avtalt dette en uke i forveien.

Hvorfor det?

Jo, fordi min mor skulle være barnevakt tirsdag ettermiddag, og jeg var redd for å gi henne hjerteattakk dersom hun kom hit og fant stuen med ene veggen revet ned.

Bedre at hun kom hit og fant en peis... ferdig oppsatt. Tenkte jeg. :)

For min kjære mor er nemlig så bekymret over alle prosjektene mine.

Eller hun blir matt, som hun sier.

Så jeg tenkte jeg skulle være særdeles hensynsfull (dog ikke like hensynsfull ovenfor naboene. ;))... for hun kunne jo ikke bekymre seg ovenfor noe som allerede var ferdig!

Tenkte jeg.

Men sååå... på onsdag morgen ringte ovnsmontøren og sa at montering av peisen dessverre måtte utsettes grunnet at to i firmaet var blitt syke.

Utsettes til fredag.

UGHHH!

Min mor skulle være barnevakt i ettermiddag også, siden jeg da også skulle jobbe sent.

Og der var jeg altså uten stuevegg. Og uten peis.

Og min hensynsfulle plan gikk opp i røyk.

Ja, i frostrøyk får vi si... siden jeg altså står uten peis... og biopeisen ikke duger til annet enn å lage frostrøyk den også.

Som om det ikke var nok at stuen manglet en vegg ligger det materialer i stuen, det står stendere til bygging av rammen til peisen i trappegangen, og i underetasjen måtte min mor trakke over en påbegynt sengegavl for å få lagt ungene.

Ja, ikke så lett å se at det skal bli sengegavl heller. ;)

Og så gipsplater som står oppstilt på soverommet mitt. Men de så hun jo på tirsdag. ;)

Man kan trygt si at det var med delte følelser jeg gikk på jobb i dag.

Og jeg ventet på telefon.

På et "Hva i all verden...??????"

Men min mor ringte ikke.

"Ja, da får jeg det når jeg kommer hjem da!" tenkte jeg... og håpet stillheten ikke var grunnet et virkelig hjerteattakk. Altså ikke et mentalt "Nei, hva har min datter NÅ funnet på... jeg tror jeg faller om!"- liksom hjerteattakk.

Slike som kan være ille nok til å stå og rive veggen om natten for å unngå dem, men som ikke er dødelige, slik egentlig.

Ja, egentlig ganske langt ifra. ;)

Så kommer jeg hjem... og der sitter min mor smilende i sofaen.

Ja, smilende!!!!!

Tenkte seg til!

Men joda, jeg fikk nok høre det.

"Etter disse prosjektene er det pause, er det ikke?"

Kjære mamma.... jeg kan dessverre ikke love det!

Og jeg kan heller ikke love at du aldri mer vil komme til manglende vegger og materialer spredd i hele huset. Eller til andre verre ting... som jeg ikke har kommet på å gjøre ennå, men som jeg sikkert kommer på.

Men jeg vil bestandig gjøre et forsøk på å være hensynsfull. Så du ikke skal bekymre deg for at jeg tar meg vann over hodet.

Men som jeg vet at du egentlig ikke får noe hjerteattakk, og at du egentlig er litt stolt over at jeg står på, så vet du at jeg er uhelbredelig.

Og egentlig liker vi hverandre slik... gjør vi ikke? :)

Jeg vet iallefall at jeg elsker deg slik.

Elsker at du er så glad i meg at du bekymrer deg.

Og elsker deg for at du er stoler slik på meg at du bekymrer deg med et glimt i øyet.

Og derfor takler at det mangler en vegg og slikt.

Du er verdens beste!

Det var igrunnen bare det jeg ville si. :)

Klem

Stor ståhei for ingenting

2012-01-23T19:31:00.000+01:00

Ok, ikke ingenting... men stor ståhei for lite i alle fall!!!

Dere har sikkert alle sammen glemt at jeg gikk til innkjøp av biopeis til soverommet mitt.

Slik just in case jeg skulle få noen å være romantisk med. ;)

Det har ikke skjedd... og kanskje derfor gjorde jeg aldri helt ferdig prosjet "peis" på soverommet.

Jeg glemte den nærmest, selv om jeg ser den hver morgen og hver kveld. For etter at jeg styrte på med å få peisen på veggen ble den bare hengende der. IKKE- operativ!

Noen måneder siden dette.

Det fulgte jo ikke med passende bakplate. :(

Å ønske seg peis er en ting. En helt annen ting er det å sette fyr på huset med viten og vilje!

Så uten bakplate; Peis... og ingen peisild eller peiskos!

Nå må det jo sies at jeg fant ut hvordan jeg skulle løse dette for flere måneder siden, men TTT, som kjent. ;)

Og I DAG kom endelig bakplate på plass. :)

Eller bakplatER er den rette beskrivelsen.

Lufting bak var viktig fikk jeg høre. Så mellom peis og vegg er det stålplate, luft, brannplate og luft.

Jeg var rimelig stolt da jeg hadde fått skjært alt til (Å skjære stål er ikke noe jeg har lyst å gjøre til dagen!!! Og da tror jeg også naboene hadde satt ut skuddpremie på meg.) og hadde fått det perfekt på plass. Med lufting og det hele. :)

DA var det bare å tenne i peisen, og...

Pinglepeis!

Liten vissleflamme, som knapt gjør stålplaten lunken. :(

Da er det jo veeeldig bra at jeg har styrt på med stålplate, lufting, brannplate og lufting bak!

Det blir neppe brann iallefall. :)

Jeg får visst sørge for største delen av romantikken på andre måter... når den dagen kommer. :)))

Noen ganger må jeg bare le av mine prosjekter. Jeg kunne nok brukt både tid og penger bedre. Hehe :)))

Men om det enn er en pinglepeis... jeg har i det minste operativ peis på soverommet nå. Jeg får trøste meg med at mange ikke har en pinglepeis engang. ;)

Klem

Å bo på fjellet...

2012-01-22T20:14:00.000+01:00

Håper alle har hatt en like deilig vinterdag som det vi har hatt! :)

Klem

Per Spelmann og jeg

2012-01-21T16:32:00.001+01:00

Per spelmann han hadde ei einaste ku
Per spelmann han hadde ei einaste ku

Han bytte bort kua, fekk fela igjen

Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Per spelmann han spela og fela ho lét,
Per spelmann han spela og fela ho lét,

så gutane dansa og jentene gret

Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Og om eg vert gammal som stein under bru,
Og om eg vert gammal som stein under bru,

så aldri eg byter bort fela for ku.

Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Og om eg vert gammal som mose på tre,
Og om eg vert gammal som mose på tre,

så aldri eg byter bort fela for fé

Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Og om eg vert gammal som skorpe på graut.
Og om eg vert gammal som skorpe på graut

så aldri eg byter bort fela for naut

så aldri eg byter bort fela for naut
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Per Spelmann byttet bort kua og fikk en fele.

Jeg byttet bort et kuskinn mot en espresso- maskin. :)

Denne:

For dette skinnet:

Knakende godt bytte synes jeg. :)

Bytter ikke tilbake om jeg så blir gammel som stein under bru, mose på tre eller skorpe på graut. :)

Kaffe med stil i huset nå. :)))

I Villa Kaos dei hadde ei einaste ku.

Dei byte bort kua, fekk kaffe igjen...

.... tralalallala.

Jeg aner en ny slager. ;)

Jeg vant. :)

2012-01-21T13:45:00.000+01:00

Hvilken herlige overraskelse en lørdag formiddag. Jeg ble trukket ut som vinner i skjønne Anette Willemines give away. :)

En nydelig champagnekjøler. :)

Og som det ikke var nok fikk jeg også herlig omtale av denne damen jeg selv beundrer slik. Både for hennes stilsikre smak og flotte bilder, og for evnen til å formidle hverdagsvisdom på en fornøyelig måte. Bloggen hennes er en ren nytelse, og jeg anbefaler den på det sterkeste dersom du ennå ikke har funnet frem til den. :)

Tusen takk for både nydelig premie og fin omtale Fru Sunhome! :)

Klem

Galskap... men løøøv

2012-01-19T17:50:00.002+01:00

Nå kan jeg starte hotell! I det minste kan jeg ta imot større innrykk av besøkende enn tidligere. :)

Overmøblert? Kanskje!

Skal det være slik? Veeeel??? Jeg vet ikke! *sukk*

Men søren og... jeg elsker det!

Og ungene elsker det.

Nå breier vi oss det vi kan, så lenge det eventuelt varer. :)
Det ene brudeteppet jeg selger får også pynte stuen her så lenge. Ett er solgt, bare to igjen. Innlegg om det et stykke tilbake om noen skulle la seg friste. ;)

Ups... laget stripe i gulvet da jeg testet annen løsning i dag. :(

Fullstendig galskap å fylle opp rommet slik kanskje, men all kjærlighet er jo ikke fornuftig... og likevel er det kjærlighet. ;)

Det var de to stolene jeg skulle beholde da jeg kjøpte det rosa settet. Den ene av dem står normalt her også, men måtte flyttes da jeg skulle ta bilder. Men det spørs om jeg klarer å gi slipp på sofaen.
Bordet derimot... vel jeg har jo et nesten likt stående i boden allerede (Liker dette bedre!). Men nå får det uansett stå litt her, til jeg bestemmer meg for hva jeg vil gjøre med det.
To bord i TV stuen er kanskje litt mye... men det har vist seg å være praktisk iallefall. ;)

Var dette jeg fryktet ville skje. At jeg en dag fylte huset til randen.
Men jeg kunne fylt det med verre ting synes jeg. "Gammelt rask" for noen kanskje, men ikke her i huset! :)
Elsker selv fargen på gammel-kjerring-salongen. Dus rosa i dagslys, og går mot brunt og lilla når mørket senker seg. Bare møbelbåndene må skiftes ut (solbleket og stive), for selve møbelstoffet er i perfekt stand. Noen andre har også elsket og tatt vare på disse møblene før meg. :)

Min mor var forresten veldig søt da hun var her. "Nei, jeg synes nå ikke du har det så overfylt som mange andre i stuen din" mente hun.
Nettopp! Det finnes de som er verre enn meg! ;)

MEN...
For det er et stort MEN her!
I min absolutte galskap har jeg fått ENDA en sofa i hus. Altså ETTER at min mor betrygget meg med at jeg ikke hadde stappet huset urimelig fullt.
Den sist ankomne er litt feil i fargen, og må trekkes om, men er så nydelig i formen at jeg lot meg friste. (Jeg ER uhelbredelig!!!!)
Så nå har jeg tre sofaer + den marokkanske mini- salongen.
Og det går ikke!
Da må jeg ha større hus... og det er ikke noe alternativ egentlig.

Når jeg bare får stokket møblene litt om igjen (UTEN å lage flere striper i gulvet forhåpentligvis!) skal jeg derfor vise dere en helt annen versjon av TV- stuen. Og så håper jeg dere kan hjelpe meg med å finne den beste løsningen. ;)
For her i huset er det ikke mye fornuft, det er iallefall sikkert. :)

Klem

Ps! Stuen ser faktisk ikke overfylt ut, slik som dette. Sikkert mye fordi jeg har så åpen løsning mot andre delen av stuen. Og det der ikke er spesielt mange møbler. Men møblene i TV stuen "sloss" kanskje litt om oppmerksomheten på denne måten. Jeg synes imidlertid det fungerer. ;)

For lite, for sent!

2012-01-18T18:47:00.008+01:00

Den siste tiden har en heller dårlig utført radioreklame snakket meg i øret til stadighet, og i dag dumpet det også en liten "avis" med samme budskap ned i postkassen min.

Jeg forstår jo av dette at de som ensidig har tatt den isralelske siden i den pågående konflikten nå omsider har tatt en slags konsekvens av at vindene blåser kaldt mot deres front, og nå gjør et desperat forsøk på å snu bildet av Israel og deres forsvarere.

Denne konflikten interesserer meg, trolig over gjennomsnittet, ettersom jeg vokste opp med en bestemor som var israelvenn i hjerte og sjel. Fra jeg var bitteliten fikk jeg derfor høre om de snille israelerne som kjempet mot de slemme palestinerne, til jeg trodde alle israelere gikk rundt i englekappe og palestinerne hadde tilsvarende horn i pannen. På barneskolen lærte jeg dessuten om jødeutryddelsen, og bildet av de stakkars jødene, som ennå måtte kjempe så desperat for sitt land og livets rett ble derfor om mulig enda sterkere.

Sjokket var derfor tilsvarende stort da jeg ble tenåring og oppdaget et helt annet bilde. I flere år regelrett sugde jeg derfor til meg alt av informasjon fra begge sider av konflikten. Og jeg ble rasende!

Fy søren som jeg var blitt lurt!

Fremdeles gråter jeg som et barn når jeg ser filmer om hvordan nazistene drepte jøder. Bare fordi de var jøder. Uforståelig!!!!

Og jeg hulket meg gjennom hele Saras Nøkkel.

Igjen, uforståelig at slikt som det faktisk kunne skje!!!!

Men jeg gråter også når jeg på dokumentarer ser israelerne kaste søppelet sitt ned i hodet på palestinerne, som den største selvfølge.

Jeg gråter når en 80 år gammel palestiner er kastet ut av hjemmet hun har hatt hele sitt liv, fordi en jødisk familie hevder veto på det... siden de antagelig/kanskje/kanskje ikke hadde noe slekt som levde på det området... på 1500- tallet!

Jeg gråter når 5-6 årige isralerere roper nazister til utlendinger som kommer for å plukke oliven som gir en palestinsk familie et livsgrunnlag. Oliven de ikke kan plukke selv, uten å risikere enda alvorligere trakassering. Ja kanskje livet.

Og jeg gråter når jeg ser israelske kvinnelige nybyggere spytte på og kalle sine palestinske medsøstre "Hore... din arabiske hund! Hoooore!"

Jeg gråter, fordi det er historien om igjen!

Historien om å anse en annen rase, en annen type mennesker, som så mindreverdig sin egen rase og type menneske at man rett og slett mentalt har frarøvet dem et menneskeverd.

Skadedyr, kalte nazistene jødene, og ville derfor utrydde dem.

Kakerlakker, hunder, rotter har jeg hørt israelere omtale palestinerne som.

Og det er så utrolig trist, så vanvittig uforståelig, at et folkeslag som har opplevd så mye vondt som det jødiske folkeslaget, nå gjør det samme mot et annet folkeslag.

Lærer vi mennesker aldri av historien?

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil, var Egners kloke Kardemommebylov. Den eneste loven man egentlig skulle trenge!

Barnekunnskaper... og likevel virker det helt umulig for menneskeheten å leve etter den.

Skaper man menneskeverd, skaper man fred, sier Nordahl Grieg så klokt i sin vise.

Visen vi nordmenn i 2011 tok til oss i vårt hjerte på en helt ny måte etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya.

Og det er sant! Skaper man menneskeverd skaper man virkelig fred!

Å drepe "skadedyr, kakelakker, hunder og rotter" kan nok på sett og vis virke fornuftig, men om man anser sin motstander som et likeverdig menneske, med tanker, følelser og fremtidsdrømmer på lik linje med dem man selv har, ja da er det vanskeligere å ta liv, og mer fristende å gå i en dialog for fred.

Jeg forstår derfor behovet for å anse sin motstander som noe mindreverdig, noe man har en legal rettighet til å trakassere og drepe... men det innbarkede hatet som får en 5-6 åring til å rope "Nazist!!!" etter selv de som rekker ut en hånd til menneskene bak fiendebildet... det er rett og slett utrolig skremmende!

Jeg setter pris på at de som forsvarer Israel nå tar konsekvensen av de kalde vindene som blåser, og forsøker å snu på dette. Jeg leste derfor "avisen" fra perm til perm.

Jeg håpet nemlig å finne en håndsrekning i den.

Et bittelite tegn på at de som forsvarer Israels handlinger tar konsekvensene av hvorfor vindene er begynt å blåse kaldt mot deres front, selv i et land som Norge. Hvor israelvennligheten en gang i tiden VAR veldig stor og grunnleggende.

Jeg fant dessverre ingen håndsrekning. Bare et ensidig forsvar for egne handlinger og eget syn. Og overhodet ingen ydmykhet i forhold til at det kanskje er grunner til at vinden snudde. Det er bare de som mener noe annet som tar fullstendig feil, og som har for lite kunnskaper, er budskapet.

Så kjære israelvenner... dette var for lite, for sent!

Jeg også ønsker et sterkt, godt og fredelig Israel!

Jeg ber dere derfor forsøke igjen! Med et reelt forsøk på å møte kritikken MED en dose respekt for den!!!!

Glem heller ikke at ved staten Israels opprinnelse var det israelerne som ble stemplet som terrorister av store deler av verdenssamfunnet. Og sionistiske terroristers voldshandlinger mot både briter og palestinere er det som la grunnlaget for mye av det som kalles Israel i dag.

Historien skrives av seierherrene sies det... men denne kampen er jo ikke ferdig utkjempet, så en dose måtehold i beskrivelsen av den andre sidens frihetskjempere hadde gjort seg. Men først og fremst er det en håndsrekning jeg savner... og ydmyhet over den kritikken verdenssamfunnet retter mot Israel.

Israel hadde på en måte alle kort på hånden, da israelerne kunne flyte på den kollektive dårlige samvittigheten over ugjerningene som ble foretatt under andre verdenskrig. Det er ikke det norske folket eller verdensamfunnet ellers som har fratatt Israel disse kortene!!! De kastet Israel så skjødesløst fra seg selv gjennom tiår med grusomheter mot palestinerne.

Så joda, jeg er med Israel mot fred, som det så pent står på "avisen" jeg mottok!

Jeg venter bare i spenning på at Israel faktisk tar initiativ til det.

Og jeg er så redd jeg venter forgjeves.

En ny tur over bekken etter vann

2012-01-16T13:54:00.000+01:00

Det er sikkert noen som lurer på hvordan det går med lampen jeg tenke å henge opp under et serveringsbrett. Jeg antar dette fordi jeg selv ville ha lurt.

Slik "Sprø kjerring... men kan det bli fint likevel?"- lurt på det. :)

Så vi kan jo ta en kikk på hvordan taket ser ut nå:

Noen som avslørte at jeg brukte eksakt samme bilde som tidligere?

For det har rett og slett ikke skjedd noe der. ;)

Etter å ha fått kink i nakken, mens jeg stirret i taket og prøvde å visualisere hvordan det ville bli, endte jeg opp med å tenke at serveringfatet var en genial ide.

Og like fullt en god spasertur over bekken etter vann!

Altså, jeg skal dekke et hull på 15 cm, i et tak jeg ikke ønsker å lede mer oppmerksomhet på enn høyst nødvendig. (Altså etter at alle har glemt at jeg nå har vist dette styggstripetaket 4 ganger på bloggen. Men det var visst regnet som høyst nødvendig. ;))

Hvor lurt er det å henge et stort og prangende serveringsfat i taket da????

Selv om det altså skulle diskretiseres hvitt.

Genialt på sitt vis! Ja, jeg er ganske stolt over at jeg fant på noe slikt. ;)

Og likevel... ikke det minste lurt når jeg vil lede minst mulig oppmerksomhet mot taket!!!!!

Så begynte jeg dessuten å tenke på å henge den store lampa opp på soverommet istedenfor.

Uten noen eksakt grunn egentlig.

Og med en bitteliten dose skam over min ubesluttsomhet, ettersom jeg i sin tid kjøpte den lampa for å henge den over trappegangen i stuen.

Men over trappen har jeg nå besluttet å henge lampa som opprinnelig skulle henge i gangen nede. Ja, den og den andre like jeg gikk tilbake og kjøpte. For jeg måtte jo gå tilbake og kjøpe en til, siden det var et slikt knallkjøp!
Da sparer man penger vet dere! Utroooolig billig å hamstre lamper man faktisk ikke tar i bruk. ;)

Har altså to slike liggende.

For jeg har selvsagt ikke hengt opp disse lampene heller ennå, så jeg bare visualiserer der også. Men det blir nok fint... en gang. Hehe

Men om jeg nå skal henge den store marokko- lampen på soverommet, og de to tvilling liksom- marokko- lampene over trappegangen i stuen... ja, da har jeg tre lamper liggende ubrukt... og likevel en i manko! :S

Forstå regnestykket den som vil... men jeg må jo også ha en ny lampe i gangen nede!

I det minste til fantasimessig visualisering! ;)

Da er det jo genialt at jeg skal til Marokko igjen om ikke så lenge!

Så kan jeg kjøpe meg enda en lampe å ha liggende ubrukt. :)

Stakkars ungene mine!

Når vi er i Marokko og sier vi skal på shopping sier de begge

"Åh nei mamma... ikke flere lamper!!!!"

For ok, det har blitt mye lampeshopping i Marokko de siste turene dit. :)

Feriehuset skulle jo ha lamper i alle rom, og mor tar ikke den første og beste. ;)

Hva har noen gnagsår å si når man er på perfekt- lampe- jakt????

Hehe...

Så da er det bestemt da!

De to like lampene skal i taket over trappen i stuen. Den store skal i taket på soverommet. Og i gangen kommer min imaginære lampe... som jeg antagelig finner i Marokko. :)

Så kan sikkert alle fire ligge under trappen og samle støv en stund!

For man vet jo ikke om jeg kanskje ombestemmer meg igjen! ;)

Var det en som påsto at hun ikke lot ting bli med tanken? ;)

Klem

Vinterkveld

2012-01-12T20:07:00.001+01:00

Enkelte ting jeg fant frem til jul "lever" ennå i beste velgående her i huset. For stjerner... må det bare være jul???? Det er jo ikke det i andre deler av verden!

Blikkboks- lyktene er slike uautoriserte selgere tilbyr på gaten i Marokko. Med fare for at politiet kommer og tar fra dem hele varebeholdningen.

Jeg forstår jo behovet for orden og regler, men synes likevel det er fælt å bevitne når det skjer. Noe skal jo også fattigfolk leve av... og hvor enkle de enn er synes jeg disse lyktene er vakre.

15- 20 kroners ren lykke på boks!

Den store lykten i hjørnet er den hyppigst tente her i huset, men denne kvelden har den fått hvile. Noen ganger synes jeg minimalt med lys om kvelden er kos.

Å virkelig dyrke mørketiden! I skinnet av det enkle.

Drømme om neste tur til landet med de imøtekommende og åpne menneskene og den spennende kulturen.

Landet som har lært meg så mye!

Drømme om at flere reiser og opplever, istedenfor å tro og fordømme.

Drømme om at fremtiden til den lille gutten med det store smilet, som så lykkelig solgte noen av de enkle lyktene som forsørger familien, er like strålende som glansen i lyktene han selger.

Drømme om at min fremtid er det.

Full av lykke, ny lærdom og stor glede i de enkleste ting.

Klem

Global Chic

2012-01-10T14:06:00.004+01:00

I og med at jeg har fått så fin og ny "marokkansk" tapet, synes jeg den skulle få representere mitt drømmereiseland i månedens NIB utfordring. Og det er altså Marokko. Ingen er overrasket vil jeg tro. ;)

Spennende lukter, god mat og litt "old style" glam- interiør er også noe jeg forbinder med Marokko, så da ble sammensetningen slik. :)

Da har jeg deltatt i det minste... og det er jo det viktigste. ;)

Siden jeg fikk et spørsmål om det legger jeg til forklaring på de to "kokongene".
Dette er marokkanernes tradisjonelle versjon av Glade luftfrisker.
Kokongene fylles med en spesiell type parfyme, som tidvis "ristes" (nærmest kastes) utover salongen.
Og ved festlige anledninger bør man være beredt på å lukke øynene når en gammel tante kommer ilende med en slik i hånden, for da "ristes" også parfymen utover gjestene.
Dette er ikke ment som en fornærmelse fordi man lukter vondt, men som en hedrende velsignelse. Artig nok... til man altså får det i øynene. Opplevd det ja. ;)

Klem

Midlertidige frustrasjoner

2012-01-09T21:57:00.000+01:00

Før du leser videre nedover dette innlegget må jeg advare om faren for både realitetsblogging og frustrerte kraftuttrykk.

Det første vet jeg kommer, for bildene til innlegget er allerede tatt og vurdert av mine kritiske øyne. Det siste skal jeg forsøke å undertrykke... men jeg garanterer ingenting!

De siste dagene har jeg nemlig dradd meg litt frustrert i håret. For da jeg skulle pusse opp gangen nede hadde jeg selvsagt en slags visjon om hvordan den skulle bli. Og ingenting ble som det skulle!

- Jeg hadde absolutt INGEN planer om å ha kuskinn på gulvet, sebrastol eller "krokodille"- kiste. Men så ble det dyriske tvillingrommet plutselig prinsesserom. Prinsesser er ikke dyriske, men søte og rosa, så da ble alt svart og dyrisk lempet ut av rommet... sammen med broren. Og måtte plasseres i "mammas" gang. :S

(Ja, ikke broren da! Han får nå sove på prinserommet. ;))

- Jeg skulle lage til en tilpasset, optimal, skapløsning under trappen. Men så var kontoen tom etter jul og andre "nødvendige" interiørinnkjøp (peis og ny prinseseng), og det gamle skapet måtte males og gjøre nytten. :S

- Jeg skulle selvsagt rydde bort alt rot under trappen. Men jeg glemte at jeg har så mye annet rot at det har jeg slett ikke plass til andre steder.

Nå har jeg heldigvis en ganske grei "veien blir til mens man går"- og "får man det ikke slik man vil ha det må man gjøre det beste ut av det man får"- holdning. Så derfor har jeg plassert alt som best jeg kunne og så later jeg som at det var akkurat slik jeg planla det. :)

Og det fungerer igrunnen denne gangen også.

Jeg synes derfor gangen er blitt ganske artig/stilig... og myyyye bedre enn før iallefall!!!!

Altså til tross for overnevnte streker i regningen.

Hvorfor frustrert da, tenker du kanskje.

Jo, fordi det ser slik ut i taket;

Og fordi jeg har en slik lampe liggende;

Heldige meg! Import fra Marokko... og altfor fin til å bli liggende i boden, der den har ligget i lang lang tid allerede!

Og den skal bare henge i en krok. La oss derfor ta et tilbakeblikk på taket og lampen som allerede er der;

Det går ikke så bra å erstatte den lampen med en som bare henger i en krok!

Har sjekket, og hullet under lampen er ganske stort.

Da er det kanskje greit at jeg også har en slik liggende;

Men la oss nå se på taket en gang til;

F##### takplater!

(Der røk forsettet om måtehold i uttrykksform!)

Det er ikke pent med rosett i taket når det er slike idiotiske, totalt unødvendige, striper i taket! Og midlertidige nødløsninger er farlig, så om jeg henger den opp er det 1: Stor fare for at det forblir slik ganske lenge. 2: Stor fare for at jeg ødelegger rosetten ved nedtagelse igjen, dersom jeg nå skulle til å "flate ut" taket senere. Noe jeg har seriøse planer om (når jeg får tid og lyst), tross nr. 1 faren.

Og slike rosetter er relativt dyre i forhold til planlagt ødeleggelse!

Så da er gode råd også dyre! Og etter å ha tenkt meg lenge om husket jeg at jeg har et par billige serveringsbrett;

Eller som jeg tenkte;

Et slikt billig serveringsbrett kan jeg nemlig ofre som en midlertidig løsning!

Altså spraymale det hvitt (som taket), borre hull og skru det opp som en midlertidig "rosett.

Har du bedre ideer... pliiiis tell!!!!! For når jeg har tenkt en tanke lar jeg det oftest ikke bli med tanken. Så i morgen blir det midlertidig serveringsbrett- rosett, om ikke akkurat du har en knallgod annen løsning. :)

Klem

Ps! Jeg oppfordrer også alle til å stemme på det partiet som forbyr glassfiberstrie og slike idiotiske takplater ved neste stortingsvalg. Ville spart meg... og andre... for mye jobb. ;)

Julen som kom og gikk

2012-01-08T17:26:00.001+01:00

Først må jeg jo benytte sjansen til å takke for alle de herlige blogganbefalingene. Dette var det lureste jeg har gjort på lenge, og jeg mistet rett og slett tellingen i hvor mange flotte blogger jeg la meg til som følger på.

Så tusenmillioner takk! Dere er de beste! :)

I dag røk juletreet her hos oss også (Ja jeg er treg, for det er så koooos!), og jeg innså at jeg ikke har delt bilde av det på bloggen i år.

Så da gjør jeg det nå... med bilde tatt i siste liten. Nå, når det stakkars treet bærer preg av å ha stått en lang jul med daglige katte- angrep...og uten vann den siste uken: ;)

Og det er absolutt av egoistiske grunner jeg gjør dette, for jeg har ikke bloggen bare for dere (Det tror dere sikkert ikke heller! Hehe), men litt for å dyrke memory lane. ;)

Synes det er kjekt å ha bilder å se tilbake på!

Årets kalender og julesokker ser sørgelig forlatte ut, og ryker også opp på loftet i dag.

Og bare det av julepynt som jeg kan omskrive til "vinterpynt" får bli.

En stund!

Men i og med at det ikke er snø og "ekte vinter" har jeg nesten litt lyst på vår i huset snart.

Men ekte vinter kan jo ennå komme! (Kom, kom, kom!!!! Ellers hopper jeg glatt over til neste sesong... trege vinter!)

Så tomt i huset nå! Det synes jeg hver gang jula ryddes ut.
Men men... store prosjekter på gang snart, så da kommer jeg nok ikke til å klage over at det er tomt her. Større fare for at stuen blir en byggeplass. ;)

Klem

Anbefal meg en blogg!

2012-01-07T20:35:00.001+01:00

Da jeg begynte bloggen var jeg veldig flink til å surfe rundt blant blogger, for å finne noen jeg likte. Jeg begynte til og med på medlemslisten hos NIB, fra toppen og nedover. Kom dessverre aldri ned til bunnen, men innsatsen var det uansett ikke noe å si på.

Med tiden er jeg blitt mer "lat"... men også noe mer kravstor. Jeg leter ikke så aktivt etter blogger, og vil helst følge blogger som inspirerer meg enten interiørmessig eller som menneske.

En veldig dårlig kombinasjon egentlig, å ha blitt latere og mer kravstor... for det hender sjeldnere og sjeldnere at jeg finner blogger som er midt i blinken for meg. :(

Og det vil jeg jo gjerne finne!!!!

Slike hvor jeg blir glad og forventningsfull når jeg ser det er kommet et nytt innlegg.

Det hender jeg finner godbiter blant de bloggene blogger jeg liker følger, og noen ganger "treffer" jeg også på mennesker bak blogger som "treffer" meg midt i hjertet. Men da har ofte de funnet meg først, og det er gjennom kommentarene deres hos meg jeg oppdager dem.

Så siden jeg er blitt så "lat" sender jeg herved ut en forespørsel;

Kan du anbefale meg en blogg????

Jeg liker:

- Humoristiske skråblikk på tilværelsen

- Det elegante (gull, glam, velur, silke og gjerne stilfulle eldre møbler i kombinasjon med det mer moderne)

- Det etniske (inspirasjon fra verden)

- DIY

- Herlige tankevekkende tekster

Gjerne en kombinasjon av overnevnte... men jeg tar også til takke om ett eller to av punktene er beskrivende for bloggen du anbefaler. :)

Og det MÅ ikke være en interiørblogg... selv om de aller fleste bloggene jeg liker er det. Og det kan gjerne være blogger som viser en langt mer sofistikert stil enn min relativt enkle stil, for jeg elsker å drømme. :)

Jeg lover å besøke alle bloggene jeg får anbefalt. Og den som anbefaler også. :)

Tar du oppfordringen? :)

Klem

Stand by your man...

2012-01-05T16:25:00.006+01:00

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg har opplevd litt av hvert i livet.

Og jeg må innrømme, det var ikke min barndomsdrøm å ende opp som alenemor.

Men jeg håper også at de erfaringene jeg har medfører at jeg er bittelitt klokere på veien videre.

Da jeg sto opp til nakken i "baluba" husker jeg at jeg småsmilte litt da min søster var oppgitt over sine... strengt tatt en del mindre... problemer.

"Yes, give them to me!" tenkte jeg... og ville så gjerne bytte.

Og da sa min søster noe klokt som jeg siden har husket på;

"Selv om mine problemer er for bagateller å regne i forhold til det du må håndtere må jeg få lov til å være oppgitt eller irritert over det jeg opplever som problemer!"

Hun sa det heldigvis med et smil, min kloke søster, for som jeg visste at det fantes verre ting å måtte bryne seg på, så var hun også klar over at hun ikke hadde det så verst. Totalt sett.
Og likevel var det helt rett det hun sa.

Selv om folk sulter i verden er det lov å bli irritert over at strømpebuksa rakner. Og selv om noen andre opplever svært traumatiske ting i sitt ekteskap har man faktisk lov å bli forbanna om din ellers snille mann ikke holder en avtale, trår blindt over støvsugeren man har satt klar til ham, eller sovner på sofaen den kvelden man liksom skulle ha en romantisk aften sammen.

For dersom man bare skulle få lov til å bli irritert og forbanna dersom man hadde utelukket at det fantes verre alternativer, ja da hadde man jo aldri fått lov til å være irritert eller forbanna. Og det fungerer ikke slik!!!! :) Da måtte vi mennesker være en slags overnaturlig kollektivt tenkende organisme. Og det er vi jo ikke!

Hvert menneske lever sitt liv med sine problemer, som om de er store eller små har rett til å være et problem for individet det gjelder. Det betyr jo ikke at vedkommende er totalt blindet for at det finnes langt verre problemer. For det finnes det alltid!

Men vet dere hva? En av de tingene jeg som enslig savner mest med å være i et forhold er å ha en å irritere meg over.

Sprøtt, ikke sant?!!

Tenk så koselig å kunne si oppgitt "Nei, nå er det din tur til å tømme oppvaskemaskinen! Og er det jeg som må skifte sengetøy hver gang???? Nå har dessuten det skapet stått umalt i tre uker siden vi bestemte oss for å pusse opp gangen og møblene der... er det ikke på tide at du tar opp malerpenselen?"

Her er det jeg som må tømme oppvaskemaskinen. Og skifte sengetøy. Hver gang! Og det fordømte skapet i gangen nede er like mintgrønt som det var da jeg bestemte at det skulle bli svart. For minst tre uker siden. :S

Og når jeg ser Criminal Minds, i reprise, og dama til Hotch (sjefen... for dem som ikke er TV slaver ;)) har reist fra ham fordi han er for mye borte på jobb tenker jeg "Nei søren og... der har dama en mann som ikke er utro, som elsker henne og barna, som ellers behandler henne pent... og så stikker hun. Bare fordi han jobber for mye? What the f####???!!! Give him to me!!!!"

Altså... jeg vet det er en TV serie. Hehe

Men jeg ser også mye slikt rundt. Og selv om min søsters kloke ord ennå ringer i ørene mine klarer jeg ikke helt å la være å tenke "De vet ikke hvor godt de egentlig har det!"

Og jeg synes det er så synd når familier brytes opp, på grunn av lengre tids irritasjoner over ting som egentlig er småproblemer.

Istedenfor å gi hverandre litt rom til å "feile", og møte utfordringer med "er dette egentlig et stort problem?", så lar man småting vokse seg over hodet og finner ut at det er sikkert best å gå fra hverandre.

Dette gidder jeg ikke! Hvor er forelskelsen jeg trodde jeg skulle få beholde? Det fantastiske sexlivet vi hadde er dødt og begravet! Ser han overhodet ikke at gulvet må støvsuges? Er alle hans møter viktigere enn å kjøre ungene til barnehagen, slik at jeg må gjøre det hver gang?

Så man går! Og ender uten forelskelse, sexliv, eller noen andre å dytte støvsugeren på. I en tilværelse der man må kjøre ungene hver gang. Så lenge de ikke er hos faren altså. Og da savner man å måtte kjøre dem.

Men man slipper jo irritasjonen... og man kan jo forelske seg igjen. Få en mann som forstår seg bedre. Få et fantastisk sexliv igjen. En stund iallefall, til hverdagen innhenter også det forholdet. Og gjerne enda mer brutalt, siden det kanskje er mine, dine og våre barn- komplikasjoner i tillegg til "de gamle vante".

Jeg husker det min kloke søster sa. Husker det veldig godt! Men likevel...

Jeg skulle virkelig ønske at mange heller tok tak i de små problemene i forholdet de er i enn å tro at evig lykke venter et annet sted.

Jeg sier ikke at det ikke venter lykke et annet sted. Det kan jo godt hende! Og noen ganger må man jo også gi opp. Der det meste er forsøkt og problemene likevel tårner seg opp.

Men mange ganger tror jeg ikke lykken det "andre stedet" er så mye større eller mer varig enn den man forlot. For evig lykke... det er man ganske så ansvarlig for selv!!! Å se de positive tingene, istedenfor å henge seg opp i irritasjonsmomentene. Å se mulighetene, istedenfor å se alle hindringene.

Dersom man ikke evner dette i ett forhold, som egentlig er godt, men ikke "tilfredstiller alle krav" man har... hva er da garantien for å være så mye klokere i et nytt forhold?

For den perfekte mannen (eller kvinnen) finnes jo ikke, og de som lykkes med varig kjærlighet er ikke dem som passer best sammen, men dem som er mest innstilt på å jobbe hardt for å få det til å fungere. De som er to om å danse tango, også i de vanskelige stegene.

Jeg kjenner noen slike par... og beundrer dem! De har ikke hatt en enklere vei sammen enn andre, men de har stått kampene ut sammen, og kommet styrket ut av dem.

Og jeg misunner dem belønningen for dette; Et liv med felles minner å se tilbake på.

Og noe jeg ser i blikket deres når de ser på hverandre; "Jeg elsker deg, og jeg beundrer deg! Du var der virkelig i gode og vonde dager, du kjenner meg på godt og vondt, og du fortjener min udelte tillit for den styrken du har vist meg."

Så joda, jeg erkjenner små problemers rett til å være problemer! Men jeg erkjenner også at visdommen i å klare å holde hodet så kaldt at man evner å kategorisere problemer som underordnet de gode sidene ved sin partner, og underordnet lojaliteten til sin partner, er en beundringsverdig styrke. En styrke jeg selv håper å ha i meg "next time around".

Jeg vet jeg ikke har noen garantier for det. For selv om jeg har opplevd et slikt "baluba" at jeg da småsmilte av andres irritasjoner i forhold, og tenkte at jeg gjerne ville bytte dem mot de uløselige jeg selv hadde, vet jeg at jeg er et følelsesmenneske som lett kan la meg rive med. Blåse opp bagateller, fordi de føles så uhyrlige der og da. Og i situasjonen glemme å holde hodet kaldt og innse hvor lite dette problemet egentlig er i helheten.

Men jeg håper livet har lært meg såpass mye at jeg har både modenheten og styrken til å kategorisere problemer riktig, og til å ikke nøle i de litt vanskelige trinnene.

Jeg ønsker å tro jeg har denne nødvendige modenheten og styrken... men selvsagt, it takes two to tango! Jeg må også ha en partner som har den nødvendige modenheten og styrken! ;)

Heldige er de som har det! Jeg er kanskje en "gammeldags romantikker", men jeg håper de som har dette er kloke nok til å innse det og holde fast i den partneren i gode og vonde dager!

Ingen er perfekte! Og absolutt ingen er så tvillingsjeler at de uten videre kan gi partneren sin akkurat det som ønskes og forventes i absolutt alle situasjoner. Men noe tilnærmet perfekt kan skapes av det uperfekte. Om den gjensidige viljen er der.

Så jeg holder fast ved min beundring for dem som lykkes.

Og mitt håp om at jeg og andre lærer av dem.

"Håpløs" romantisk klem fra

Velkommen 2012!

2011-12-31T16:14:00.000+01:00

Jeg har store forventninger til deg! :)

2011 var for meg året i "oppvåkningens tegn".

På mange måter et sjokkartet år... men antagelig nødvendige sjokk.

Jeg vandrer over terskelen til 2012 som et litt klokere menneske. Og jeg håper og tror at 2012 vil gjøre meg enda litt klokere. Gi meg styrke og ro... på en ny måte. :)

Ønsker alle en herlig nyttårsfeiring, og et vidunderlig nytt år!

Jeg gleder meg til å følge bloggene jeg beundrer, som får meg til å le, som får meg til å lære og som inspirerer meg på så mange måter, også i 2012.

Happy, happy, new year!!!!

Klem

Tradisjonen tro...

2011-12-20T13:13:00.000+01:00

Tradisjonen tro ble kvinner og barn samlet for julebakst. Og i år var det Villa Kaos som ble satt på hodet en hektisk ettermiddag i kjevlens tegn.

Tradisjonen tro var ungene ivrige og støynivået høyt.

Og tradisjonen tro var det mormor som ble sittende igjen og kjevle ut resten av deigen da interessen blant de yngre hadde dabbet av. :)

Men effektive var vi! Det ble pepperkaker og kakemenn til å fø en liten hær, i tillegg til pepperkakehus og julesjokolade. Ja, det ble til og med brente mandler... selv om jeg og min søster utførte den oppgaven i skikkelig "Julesnacks for dummies"- stil. Sleiven knakk, og fingre ble like brent som mandlene (ikke mine i år heldigvis. ;)). Og en stund så det ut som vi måtte by nissen på en eneste stor mandel- og knekk- klump. Dersom han møter opp på julaften i år altså. :)

Men det ordnet seg faktisk med mandlene også til slutt. :)

Så da er kakene i boks, bokstavelig talt. Ja, er det noen som ikke rekker å bake i år har vi til utdeling. ;)

Klem

Når jeg bare skal prøve...

2011-12-19T23:01:00.000+01:00

Jeg er klar over at det nesten er julaften. Derfor skal jeg ikke pusse opp nå! Men å teste fargen er jo lov. Så får man bare kalle det et hendig uhell når man ender med å teste den på en hel langvegg fra kjøkken til stue. ;)

(Æh... som man først da selvfølgelig måtte jevne ut glassfiberstrien på først! Det er ennå ikke oppussing, når man altså bare tester!)

Det er vel og bra at jeg gjorde denne testen, for da har jeg iallefall ikke fritidsproblemer i sikte med det første. Det er jo 6 vegger til i stuen. Og det er ikke bra å gå gjennom julestria med fritidsproblemer i sikte! ;)

Jeg lurer forresten på om jeg kanskje burde teste på en vegg til ganske snart. Om fargen ser annerledes ut slik lyset faller på den. Ja, slikt kan jo hende!!!!

(Fargen er Jotuns Pure Color Sand, om noen skulle lure.)

Julefredsfjusk sier du?

Nei, det ville jeg aldri drømme om! Slikt gjør man bare ikke... setter igang storoppussing i julen altså. ;)

Fargen er egentlig ikke så mørk, men det er likevel stor forskjell mellom den malte veggen og den ennå hvite (eggehvite) veggen bak sofaen. Spesielt i kveldslys. Min mor var her i dag og var bekymret for at stuen ville bli for mørk med Sand på alle veggene, men jeg tror egentlig ikke det. Og isåfall får jeg jo bare male igjen da. ;)

Sofaen har forøvrig fått vintergrå drakt. Som med den hvite "sommerdrakten" har jeg byttet ut ryggputene med store velurputer. Jeg synes den er koseligere slik. Mer innbydende til å krølle seg nedpå i avslappet posisjon. IKEA er grei slik, de har både hvite og grå puter som matcher Ektorp- trekkene perfekt. :)

Håper alle koser seg med juleforberedelsene!

Klem

Nei, hva har jeg nå gjort?

2011-12-13T20:05:00.000+01:00

Mr. Finn.no er farlig! Går man og flørter med ham ender man plutselig i en situasjon der man bare "må ha"... og sitter igjen med dagen derpå hodepine; "Hva har jeg nå gjort?"

Denne salongen har jeg plutselig kjøpt (Bilde fra annonsen på finn).

Altså har jeg både kjøpt meg arbeid og trangboddhet. Og et stort dilemma. Hva skal jeg beholde selv, og hva må isåfall vike?

Jeg må bare innrømme at jeg er for svak for svungne ben. Ser jeg noen slike blir jeg svett i toppen og mo i knærne. Trend eller ikke trend... jeg har sikkert et linjalrett "barndomstraume" som må veies opp med et betydelig antall buede ben. Bare de er billige nok! Hehe

Jeg innrømmer også at jeg er en uhelbredelig finn.no flørter. Faren for å falle utpå tynn is, og alle gangene jeg har tenkt "uuups!" i etterkant til tross... "Må ha det, bare må ha det!"

Men det ordner seg vel denne gangen også! ;)

Klem

Tapetmester Kaos

2011-12-10T12:54:00.000+01:00

Jeg vet ikke om noen av dere husker hvordan det gikk sist gang jeg skulle tapetsere. Den historien finner dere her, men jeg kan jo kort oppsummere at jeg ødelagte mye av tapeten... i tillegg til at jeg tok salto ned i limspannet. Hehe

Men jeg husker visst ikke så godt selv, for selv om jeg måtte overlate jobben til dyktigere folk den gangen, gikk jeg påan igjen med liv og lyst nå.

Og noen ganger går det faktisk bedre second time around. :)

Perfekt! (Iallefall nesten!)

Ingen bobler, ingen fremtredende skjøter... og kanskje viktigst av alt, ingen skader å melde om verken på meg eller tapeten. ;)

Og tapeten jeg kjøpte på impuls på 15 minutter... den kunne ikke vært bedre om jeg brukte 18 minutter. Så utrolig fornøyd! :)

Akkurat den jeg ikke engang visste jeg skulle ha, men midt i blinken. :)

Mønsteret er diskret, men veggene skinner med en eksklusiv glød der lyset treffer.

Og mønsteret... ja, jeg elsker det. Litt Marokko- aktig liksom, uten å være for "glorete" og "etnisk" til å passe sammen med resten av stilblandingen min.

Nå gjenstår bare den kjedeligste jobben. Den veldig mange bloggere kaller å style, og mener er det gøyeste. Den nyoppnevnte tapetmesteren er ikke så veldig glad i å "style", så her i huset kalles det å rydde opp etter seg. *sukk*

Ja, og så kommer det lister mellom benkeplate og vegg + glassplate over komfyr. Men slike jobber er gøyere! :)

Selvfølelsen har fått oppreisning!

Jeg kan tapetsere! :)

Klem

Peiskjøp på impuls

2011-12-07T18:48:00.000+01:00

Ja, det har vært noen impulskjøp i det siste.

Som dere vet har jeg lenge ønsket meg peis. Og på finn.no sto det plutselig en annonse om en brukt Heatilator til salgs.

Heatilator, hva er det?

Jeg googlet fort, og hjertet hoppet nesten over et slag da jeg leste at det er en innsats som utraderer behovet for brannmur bak. I og med at den isolerer varmen i seg selv. Akkurat hva som ville løse mine peisproblemer og planer!

Men de er ganske dyre. Kanskje derfor jeg aldri har hørt om dem? Fordi de er utenfor mitt budjettområde.

Og her var det altså en til salgs. Brukt ja, men komplett med dører og rør... til 1000 kr.

Jeg kastet meg på mailen... og fikk den. :)

Her samme modell (andre dører), i oppsatt utgave. Bilde lånt av forhandler Roger Pearson.

Jeg vil lage en annen innramning... og det vil bli litt arbeid i tillegg til prisen for selve peisen. Men det blir peis i huset snart. Jippi!!!!! :)

I går var jeg ute for å hente den. Fikk den imidlertid ikke med meg (den var stor, og veien opp var nedsnødd). Men har betalt og mottatt kvittering (ovnsfirma som solgte den)... og den kjempehyggelige mannen vil forsøke å kjøre den til meg en dag. :)

Men siden jeg var på de kanter stakk jeg innom en interiørbutikk, de 15 minuttene jeg hadde til rådlighet... og impulskjøpte tapet til kjøkkenet.
Altså, her har jeg stirret på tapeter i uker og måneder, uten å kunne bestemme meg, og så løper jeg inn i en butikk, og ut igjen med tapet på 15 minutter! :)

Går i sand og gull. Synes den ser ut til å passe fint med både min litt marokkanske stil her og der og fargeplanene ellers. :)

Får håpe jeg ikke angrer på disse impulsene! ;)

Klem

Adventstake

2011-12-07T15:20:00.000+01:00

Når det gjelder julepynt går jeg for "det enkle er ofte det beste" i år. Dette gjelder også adventstaken. Fire store lys, enkle sinktall og askepotts tre nøtter strødd rundt.

Fint, synes jeg. :)

Beklager dårlig bildekvalitet. Jeg har rotet med kamerainnstillingene, og får ikke til å fikse det. :(

Denne veggen står forøvrig snart "for fall". Store endringer er på vei. Det skal jeg fortelle mer om i neste innlegg. :)

Klem

Tips din kjære om at du ønsker deg...

2011-12-03T16:20:00.008+01:00

Jeg selger tre nydelige brudetepper.

Så se og nyt... og tips gjerne din kjære dersom du ønsker å få dette under juletreet.

Jeg skal iallefall sørge for at de er fremme før julaften, dersom jeg får bestilling og betaling innen 16 desember (postens frist for garantert levering før julaften).

Og om julegavene er i boks, hva er vel en mer perfekt bryllupsgave enn et brudeteppe? :)

Brudeteppe 2.5 m x 1.4 m.

I orginalutførelse, men i perfekt stand.

Litt grønt, rødt og gult i vevebåndene om man ser godt etter, men visuelt sett går teppet i sort og hvitt, selv om man står rett ved siden av det.

Rett og slett et nydelig og forseggjort håndverk.

2700 kr, inkludert porto. SOLGT

Et av de mer spesielle brudeteppene jeg har sett. Eldre orginal type, men i perfekt stand. 1.5 x 3 meter.

Så utrolig forseggjort. Hvor mange timer har det vel ikke tatt å sy på hver og en av pajlettene i nøye mønster?

Også litt gult, grønt og rødt i vevebåndene her også, men visuelt sett går båndene i en nydelig blåfarge. Blått er ikke min farge, har jeg tenkt og trodd, men dette er bare vakkert!

Av en eller annen grunn tenker jeg at jeg skulle hatt en hytte på Geilo, og hatt dette teppet som den STORE prikken over i'en i soveromsinteriøret. :)

Kr. 2700, inkludert porto.

Nyprodusert brudeteppe, slett ikke ulikt det Lady Burk selger for 6000- 7000 kr.

Og stort! Hele 2.5 x 3.25 meter. Selve teppet er som orginalene, i tettvevd ull. "Bustene" i hvitt garn.

Nydelig! Ja, bildene taler vel for seg selv. :)

Kr 2700, inkludert porto.

Teppene ligger på en 180 dobbeltseng, og jeg har forsøkt å legge dem slik at de går likt ned på begge sider av sengen.

Var ikke dette noe å ønske seg så vet ikke jeg! Jeg ville gjerne hatt dem alle, men jeg må få større hus først. ;)

Jeg skal også forsøke å legge ut mine ekstra marokkanske bord til salgs. Altså slike som går i den stilen jeg selv har i stuen, med eldre orginalt marokkansk fat og trestativ.

Har nølt litt med å gi slipp på dem, men hvor mange kan man ha? ;)

Send mail til alinabergen@hotmail.com om dere er interessert. De sendes kun etter forskuddsbetaling, men jeg setter bloggen min som garanti på at de kommer frem. :)

Jeg sender sporingsnummer så fort de er postet.

Klem

Nullstilt

2011-11-22T14:31:00.002+01:00

Er det noen som er like dumme som jeg var, og tror at å rullesparkle veggene er omtrentlig som å male dem?

Som tenker at "Ja, jeg rullesparkler ene dagen, og så maler jeg den andre!".

Ja, da blir dere like skuffet som meg! ;)

Å rullesparkle veggene er langt mer likt å sparkle enn det er å male.

Faktisk er det rett å slett å sparkle!
Og det tar tid!!!!

Dette med at man kan bruke en rulle på å dra det utover er mer en jippo enn noe nyvinnende genialt. Ofte var det mye mer effektivt å smøre sparkelen på med sparkelspaden istedenfor rullen. Spesielt ved første "støket".

Og så mye støv når man pusset!
"Stryker man godt over med sparkelspaden blir det ikke så mye pussing etterpå", sto det å lese et sted.
Jeg strøk godt av, men kastet likevel ut flere bøtter fulle av vaskevann og sparkelstøv etterpå. Man kan jo ikke støvsuge bort støvet heller, siden slikt finstøv kan ødelegge motoren i den. Så det ble MYE vasking!
Dessuten så jeg ut som den avskyelige snømannen selv. :)

Dette er etter flere omganger med vasking.

Jeg er igrunnen glad at jeg begynte med gangen nede, og ikke stuen. For nå vet jeg hva det går i og har en reell "opplyst" mulighet til å velge andre måter å jevne ut glassfiberstrien i stuen på.

For en jobb!!!!

Men nå er i det minste gangen nede "nullstilt", som det heter. Klar for maling eller tapetsering.

Ja, jeg har faktisk begynt.
Skulle bare male en flik i går, for å sjekke fargen. Men ble så usikker på fargen at jeg bare måtte male litt mer enn en flik for å virkelig kunne se.

For fargen er fin den... bare ikke helt som jeg hadde tenkt.
Så nå får jeg se om jeg maler hele rommet før jeg bestemmer meg.
Hadde egentlig bestemt meg for fargen Pure Color Mohair, men hun i butikken mente Marrakesh var veldig lik, men hadde en varmere tone. Så jeg gikk for den.
Tabbe?

Hva har forresten denne fargen med Marrakesh, den "røde byen", å gjøre????
Har vært der mange ganger... men denne fargen har ikke slått meg som typisk tilstedeværende der.

Den umalte bygningen til høyre i bildet som har inspirert til fargen? ;)

Usikker, usikker!
Fargen endrer seg slik med lyset... og i noe lys er den mer grå, og til og med litt grønnlig, heller enn brunlig. (Som jeg ville ha.)
Grå er ok, men jeg HATER grønn! Selv bittelitt grønnskjær i noe lys er IKKE så ok! :S

Fargen i stuen blir senere Jotun Sand.
Kanskje jeg liker fargen bedre når Sand kommer på de andre veggene?
Det er jo lov å være optimist! :)

Klem

Demolition in progress

2011-11-07T17:45:00.001+01:00

Man kan ikke lage omelett uten å knuse en vegg!

Ok, ikke helt det ordtaket sier, men da jeg ENDELIG kom meg i gang med oppussingen av gangen nede var det akkurat det jeg gjorde.

Jeg skulle bare ta bort gelenderet langs veggen, siden de ikke er nødvendige i en trapp som har gjerde langs andre siden, men den ene skruen var helt ødelagt i gjengene. Så da dro jeg til i enden jeg hadde fått løsnet... og laget hull i veggen på den siden som ennå hang fast. :(

Shit happends når man ikke er proff... og da fikser man det også slik en proff sikkert ikke ville gjort. ;)

Sparkeltape, godt klistret fast med tapetlim på kryss og tvers, og så sparkel utenpå. Jeg får bare håpe at ingen dunker i veggen akkurat der siden. ;)

Må også vise noen bilder av pus, som er svært så "behjelpelig" der ting skjer. Da jeg ryddet unna i gangen nede plasserte jeg midlertidig en madrass mot veggen bak trappen. Og vips, der hadde pus funnet seg en snarvei. :)

Opp madrassen gang på gang, mens matmor først sto med hjertet i halsen, og så bare hoderistende lattermild.

For hun krøp opp på baksiden av madrassen, vippet madrassen litt frem, svingte seg over, og oppe på toppen var hun. :)

En liten pus er med andre ord like kreativ som små barn ellers. ;)

Men hun har også evnen til å slappe av... absolutt hvor som helst.

Skal det være en kattefrukt? :)

Nå er iallefall hullet jeg laget tettet igjen, og gangen klar for oppussing. Jeg har faktisk ikke bestemt meg for farge, men alle veggene skal rullesparkles først, så jeg har noen dager på meg til å velge veien videre.

Klem

Get me started!

2011-11-01T18:23:00.000+01:00

Det er stille på bloggen her for tiden. Stille er det også på oppussingsfronten må jeg innrømme. Ja, på hus og hjem- fronten generelt!

I noen dager nå har trappeoppgangen stått ryddet, klar til innsats... men den får nok stå noen dager til! Til helgen... kanskje! ;)

Så hva driver Fru. Kaos med for tiden da? :)

Hun trener! Pleier kropp og sjel! :)

Åh nei, det er nok ikke min kropp dette. Bare en tilfeldig reklamedame. Men man kan jo drømme om å engang...

(I tilfelle man blir født på ny og får en andre sjanse som 20 åring altså. ;))

Og om jeg ikke blogger så aktivt her akkurat nå, så blogger jeg faktisk.

For å "presse" meg selv til å holde løpet har jeg opprettet en egen blogg om min livsstilsendring.

Nå finnes det så mange flotte blogger hvor innehaveren KAN både trening og lavkarbo, så min lille slankere- og sunnere- blogg blir nok aldri noen storfisk. Og er heller ikke tenkt som det. Men er noen nysgjerrige finner dere bloggen her. :)

Men ikke vær redd, jeg skal nok blogge interiør videre også!

Akkurat nå er jeg bare LITT ivrig på å komme skikkelig i gang med prosjekt "lappe meg selv sammen til en bedre utgave". ;)

Klem

Lampelykke

2011-10-25T11:09:00.000+02:00

Man må bare elske konkursutsalg! Sjekk denne lekre lampen, som ble min for den nette sum av 250 kr. :)

Jeg hadde tenkt å ta med meg en lampe til gangen nede neste hjemreise fra Marokko, men så deilig å slippe å tenke på å dra en slik i håndbagasjen!

Og denne er bedre kvalitet enn de som selges på de marokkanske markedene også. Solid, og tåler en støyt, mens mange av de originale marokkanske er ganske tynne.

Det fulgte ikke med elektrisk ledning, siden den kanskje er tenkt som en lykt med levende lys. (???) Men jeg har kjøpt ledning med "pærefeste" hos Chlas Ohlson, så nå er den klar for å festes i taket.

Akkurat hva jeg trengte for å inspireres til å pusse opp gangen nede. Eneste rommet i huset som ennå ikke er pusset opp overhodet. Ja, rent bortsett fra at det fikk nytt gulv da jeg flyttet inn.
Nå vil den gangen bli rommet med den lekreste lampen i huset. :)

Ikke glem utfordringen min da! ;)

Klem

Frøken Drittlei Hvitt (Evt. Miss Aldri Fornøyd)

2011-10-16T18:51:00.001+02:00

Da jeg flyttet hit ble alt malt hvitt. Det var så enkelt, og dessuten hadde jeg jo kikket på alle disse lekre hel- hvite hjemmene.

"JA, slik vil jeg også ha det!" tenkte Frøken Misunnelig På Andre.

Så alt som ikke passet inn i hvit stil ble solgt eller gitt bort, og nesten alt ble hvitt, hvitt, hvitt.

Det tok imidlertid ikke lang til før dette ble veldig feil.

"Nei, slik kan jeg ikke ha det!" tenkte Frøken Får Energi Av Farger. Og farger ble igjen introdusert i huset.

Dog ikke i store doser nok, mente Miss Liker Plenty. Som fikk full støtte av Miss Frossen i Sjelen Von Trenger Lune Omgivelser.

"Ok, men skal det gjøres så skal det gjøres skikkelig! Du må rullesparkle alle veggene først, så den stygge glassfiberstrien blir et lukket kapittel!" sa Miss Petimeter.

"Du er ikke riktig klok... kan du ikke slappe av litt nå?" sa Frøken Gidder Ikke.

"Hold bare kjeft du! Dette går så fint så!" responderte Frøken Klarer Alt.

Og hun er en ganske så bestemt dame, så nå er det bestemt at jeg og alle mine personligheter tar et dypdykk i sparkel- og malingspannet. For det skal bli en lun farge på veggene! :)

Skjønt hele prosessen kan nok ta litt tid, ettersom Frøken Gidder Ikke ennå forsøker å trenere oppstarten. ;) Men alt er handlet inn, så det er bare et tidsspørsmål før Frøken Gidder Ikke ryker på hue og ræva ut. :)

Klem

Absolutt ikke om interiør! (Bare om "skapfyll")

2011-10-09T17:02:00.000+02:00

Av og til irriterer det meg nesten at dette skal være en interiørblogg, for plutselig har jeg noe helt annet på hjertet. Men dere har jo tilgitt meg mine små "sidesprang" tidligere, så jeg regner med å bli tilgitt denne gangen også. ;)

For her om dagen måtte jeg rydde gjennom HAUGEVIS med papirer, for å finne ett papir jeg hadde rotet bort. Det papiret fant jeg ikke, men du verden så mye annet jeg fant. :)

Som alenemor lever man nemlig i et slags hat- elsk forhold til NAV, og det genererer ENORME mengder papirer opp gjennom årene.
Elsk- delen gjelder selvsagt at dersom man gidder og orker frustrasjonen ved å forholde seg til NAV, så får man tilsendt en del "gratis" penger. Slike penger som bare kommer på kontoen hver måned, uten at man egentlig har arbeidet for dem. Skjønt personlig synes jeg igrunnen at de verken er gratis eller uten arbeid, for hat- delen av forholdet til NAV gjelder nemlig det jeg personlig refererer til som skjema- helvete.

Jeg er ganske sikker på at jeg har nevnt tidligere at jeg regelrett HATER å fylle ut skjemaer. Et hat som har sitt helt klare opphav! Før jeg ble alenemor og kjent med NAV sine ikke akkurat linjerette og enkle søknadsprosedyrer hadde jeg nemlig ingenting imot å sette kryss her og der, eller å sette navnet mitt underst på et papir. Det tok imidlertid ikke lang tids kjennskap til NAV før jeg kjente jeg fikk brekninger hver gang en konvolutt fra dem dukket opp.
"Hva er det denne gangen? Et vedlegg som mangler, selv om jeg har levert det ned personlig? En saksbehandlerfeil som medfører at jeg må betale tilbake noe, selv om det er NAV som har gjort feilen? En prosedyreendring som medfører at jeg må starte prosessen på ny?"

You name it, og jeg har opplevd det!

Hatet til skjemahelvete ble etterhvert så omfattende at jeg i flere år ikke søkte på de stønader jeg som alenemor har rett til. Jeg har nemlig et ganske greit forhold til økonomi; Har jeg penger så bruker jeg dem. Har jeg derimot lite penger så klarer jeg å strekke dem langt. Og har det bra likevel!

Så jeg synes rett og slett ikke det var verdt å utsette seg for den tidvise oppgittheten over at ting skal være sååå j.... vanskelig. For å ikke snakke om den evige undringen på om de faktisk har et datasystem.

Jeg antar at de må ha det... men ser likevel for meg at de sitter mest som "gnomene" i den banken Harry Potter må innom før første turen til Galtvort. "Fastgrodde" og skulende blant hauger med papirer som er gule av elde. Og med et blikk som forteller at klienter, nei de er mest til bry!
(Blir like overrasket hver gang jeg møter opp der personlig, for det ER faktisk vanlige mennesker, med datamaskiner foran seg... tro det eller ei! ;))

Innimellom har likevel min fars mas om at jeg må søke det jeg har rett på, fordi jeg har rett på det, medført at jeg i svake øyeblikk har tenkt "Ja, det kan vel ikke være verre enn å høre på maset hans! Denne gangen!".
Så jeg har hentet frem skjemaer og spybøtte og trådt til.

Og da kan jeg love dere at jeg gjør det skikkelig!

"Har du personlig kontakt med barnas far?" Joda, kryss!

"Hvis ja, i hvor stort omfang er denne kontakten?"

Ærlighet varer lengst er det noe som heter, så da har gjerne svaret mitt vært:
Ved henting og bringing av ungene. Noen ganger treffer vi hverandre også for en kaffe på byen, og siden jeg liker hans spagettiboller så godt kommer han tidvis for å lage dette til meg. Av og til har han da også med seg en film vi ser sammen. Noen ganger griller vi sammen, noen ganger går vi til sengs sammen (selv om dette ikke er noe lurt!) og noen ganger skifter han dekkene mine. De gangene vi går til sengs sammen (som nevnt ikke lurt!) ligger han over. Noe som selvfølgelig genererer en del timer.

Men i snitt antar jeg vi tilbringer omtrentlig 7 timer uken sammen.

Jeg antar det hadde holdt med den siste setningen, men fader og... som man spør får man svar er det også noe som heter, og om jeg må lide meg gjennom disse skjemaene så skal de pine meg få noe å lese i dem også!!!! ;)

Det fortærende med NAV er også at selv om man IKKE søker det man faktisk har rett på, og lever lykkelig i troen på at man da slipper unna all frustrasjon, så har NAV likevel en lillefinger i livet ditt. Denne lillefingeren heter barnetrygd.

Det greie med denne trygden er at alle med barn får den. Og for barn med to samboende foreldre er det heller ikke mer komplisert for NAV enn å telle antall unger og gi en barnetrygd pr. barn.

Når man er aleneforelder blir det derimot litt mer komplisert, for da skal man ha barnetrygd for ett mer barn enn man faktisk har. Det vil si at NAV må telle antall barn og plusse på ett.
Addisjon inngår antageligvis ikke i NAV- skolen, men heldigvis har de et skjema for dette også. Med linjer for antall barn innsender har å føre opp. Og da kan de jo bare telle en linje mer enn det som er utfylt med barnenavn!
F.eks; 1, 2 barn og en tom linje... det blir tre barnetrygder til denne alenemoren/alenefaren. :)

Beklager å bryte illusjonen, men så enkelt er det visst ikke likevel.
Da min eldste sønn flyttet til faren var ikke akkurat dette en diskret aksjon. For når et barn skal flytte mellom foreldre innebærer dette at både barnebidrag og barnetrygd skal gå i en annen retning enn tidligere. I vårt tilfelle skulle han også bytte skole, hvilket selvfølgelig også bidrar til stor grad av formalitet og offentlighet i at "dette barnet har flyttet fra sin mor til sin far".

Alt dette gikk også i første omgang helt greit. Barnetrygd og bidrag endret retning, og gutten ble så offentlig registrert på ny adresse at han slapp å snike seg inn på den lokale skolen "inkognito".
Så ble det samlivsbrudd for meg noen måneder etter at storegutten min flyttet til sin far. Og denne gangen hadde jeg vært fri for NAV sitt skjema- helvete i såpass mange år at det tok "bare" et par måneder før jeg gav etter for min fars mas om at jeg måtte søke på det jeg hadde rett på som alenemor. Dog ikke mange nok år til at jeg hadde glemt hvilket helvete det er, så jeg brettet opp armene, fant frem spybøtten, fylte ut "haugevis" med skjemaer, printet ut dokumentasjon på hele livet mitt og sendte NAV en TYKK konvolutt.

Og dermed startet "komikken" på ny!
Jeg hadde ennå ikke mottatt formell separasjonsbevilgning, så jeg hadde dokumentert det faktiske samlivsbruddet på andre måter. Men dette var ikke tilstrekkelig, så jeg fikk tilbake tilsvarende antall avslag som jeg hadde sendt inn søknader.
"Ja ja, det var jo ikke uventet!" tenkte jeg, og avventet saken til jeg fikk det formelle separasjonspapiret i posten. Dette var til alt hell innen klagefristen, så da skulle det jo være en grei sak?

Neida, jeg fikk et noe "artig" brev tilbake. Hva det sto i det fremkommer igrunnen i svaret jeg sendte på dette brevet. Her er et utdrag av mitt svar;

Viser til brev; Bidrag- orjentering om svartid, datert 28.01.08, saks nr xxxxx

I overnevnte brev står det; Du har fremsatt krav om endring av bidraget med virkning fom. 01.10.07. Kravet om endring av bidrag ble mottatt 15.01.08.
I forbindelse med ditt krav om endring av bidrag med tilbakevirkende kraft ønsker bidragsfogden at du sender en skriftlig redegjørelse om hvorfor kravet ikke er fremsatt på et tidligere tidspunkt (Etterspurt uttale må være mottatt innen 18.02.08)
Dette er et avsnitt jeg finner like forvirrende som lattervekkende, da jeg sendte mine søknader (utvidet barnetrygd, bidrag, overgangsstønad og bidrag til tilsyn) i en samlekonvolutt, og mottok avslag på søknader i et brev datert 27.12.07 (vedlagt kopi). Dette sendte jeg en klage på, datert 17.01.08 (vedlagt kopi), og hører altså ikke noe før jeg mottar deres brev. Hvor datoen 15.01.08 er tatt fra kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke vet...
.... svaret på hvorfor kravet ikke ble fremsatt på et tidligere tidspunkt enn 15.01.08 er ganske enkelt; Det ble det!

Og de "gratis" pengene dukket omsider opp på min konto. :)
Dvs. med behandlingstid etter dette brevet kom de en gang i april- mai- 2008.
(Du verden så glad man kan være for å ikke stå i en svært tung økonomisk situasjon i utgangspunktket, slik mange aleneforeldre faktisk gjør. Hvor en slik ventetid sikkert kan være spørsmål om å få betalt sine regninger i tide, eller drukne i inkassoer. Evt. mat på bordet eller smaken av bitre tårer! :S)

Men da skulle alt være vel i min sak... ikke sant?! :)
NO, NO, NO, NO, NO!

Leeenge etter dette (og etter at jeg igjen ikke giddet å søke stønad til barnetilsyn... som må sendes inn hver august) mottok jeg plutselig beskjed om at de ved feil hadde betalt meg barnetrygd for eldstesønnen min også. Siden hans flytting som nevnt hadde vært "sååå diskret" (??????). Og dette var visstnok min skyld... selv om de faktisk vedkjente seg at jeg bare hadde søkt for de to minste, og at far mottok barnetrygd for eldste han også.
(Igjen, HAR de datasystemer????)

Vet du hva grunnstønaden for barnetrygd er? Jeg vedkjenner at jeg visste den var pluss/minus 1000 kr. mnd. Men jeg hadde ikke reagert på at jeg fikk en utbetaling som tilsvarte at stønaden er 1293 kr. pr. mnd. pr. barn, og ikke 970 kr. pr. mnd, som jeg nå er smertelig klar over at den er.
Og selv om NAV utrolig nok vedkjente seg at det var de som hadde gjort feilen mottok jeg påfølgende et brev hvor jeg ble fremstilt som rene trygdesvindleren. Men jeg hadde selvfølgelig "uttalelsesrett", og de ville avvente sin avgjørelse til de fikk min skriftlige redegjørelse av saken.

Dette svarte jeg selvsagt på umiddelbart (med tre- fire tettskrevne sider!), men var likevel beredt på å måtte betale tilbake. Til tross for feilen altså lå hos NAV og jeg ikke er en bedre "trygdesvindler" enn at jeg altså på dette tidspunktet ikke engang mottok stønader jeg faktisk hadde krav på.

Det gikk ETT ÅR (kidding you not!!!) før jeg hørte noe igjen.
Og da i form av et temmelig skarpt brev (uten vedlagt giro eller kontonr!), som fortalte meg at dersom jeg ikke betalte tilbake i overkant av 5000 inne 14 dager ville saken bli oversendt namsmannen.

IIIK!!!!! Namsmannen er seriøse saker!
Men lettere forvirret ringte jeg også for å høre med innkrevningssentralen (som det ble henvist til).
Skulle jeg ikke fått et svar på mitt brev, evt. et vedtak først? Eller i det minste en giro? Altså et slags normalt krav før det ble truet med namsmannen?

Vel, dette var vedtaket! Og grunnen til at det umiddelbart ble truet med namsmannen var at kravet fra NAV var på grensen til å bli foreldet.
Æh... ja, takke meg til når de bruker ett år (!!!!) på å fatte et slikt vedtak!
(Og synd for meg at behandlingstiden ikke var ett år og 14 dager. ;))

Jeg betalte umiddelbart. Noe namsmann skal jeg pokker ikke ha i livet mitt!
(Med mindre han er svært søt, og det er fritiden han tilbringer med meg. ;))
Men i min forbannelse over å først ha blitt fremstilt som trygdesvindler og så truet med namsmannen sendte jeg faktisk inn søknad om bidrag til barnetilsyn. Noe jeg ikke hadde giddet på vel 1 1/2 år, til tross for barnehage- og siden SFO- utgifter.
Det fikk jeg... og jeg gikk dermed flere tusen kroner i pluss på saken, totalt sett. :)

Noen som henger med fremdeles? Og som kanskje lurer på hva jeg vil frem til?
Overhodet ingenting! ;)
Jeg bare deler litt LØØØØV ovenfor NAV! Som er så fantastisk effektive og har en slik utrolig bra oversikt! ;)
Og tusen takk NAV, for bunker med skapfyll!!!! Hehe

Dessuten... vurderer du å droppe ektemann/samboer og leve godt på NAV sin ringe kjærlighet? Spar opp litt penger først! Det kan komme GODT med! ;)

Klem

Det periodiske system på veggen?

2011-10-06T20:53:00.001+02:00

Det var ikke så mange som støttet min side i saken kart versus Det periodiske systemet på veggen på gutterommet.

De fleste gav tommelen opp for guttens ønske.

Hm... sier jeg! For jeg tente også på ideen med det første, men... vel... gøy å ha noe annet enn alle andre, og likevel... det er jo bare kjedelige firkanter!

Dette er det beste jeg har funnet.

Tenk dere dette i størrelsen 1.8 x 2 meter.

Ja, for her kan jo ikke noe være bak sengen. Skal det opp må hele systemet vises!

Hm igjen!

Det blir STORE firkanter det! ;)

Klem

"Kul" oldemor

2011-10-03T21:02:00.000+02:00

JEG synes rokokko- møbler er kule! Men så gikk sikkert også jeg ut på dato for snart 20 år siden... i en tenårings øyne. ;)

Og riktig ukul har jeg nok vært i månedsvis, siden jeg har trenert oppussingen av gutterommet og... skrekk og gru... latt ham sove mellom brunbeisede "oldemormøbler".

En slik "ondskap" er det nå delvis slutt på. Ja, bare delvis, siden jeg ikke ville gi slipp på skjenk og puff med svungne ben... og et oldemormøbel er sikkert et oldemormøbel uansett farge. Men skitt og... det er lov å prøve seg! ;)

Litt maling (dempet sort, glansgrad 10)...

... ett stk. "usynlighets- TV" (setter man et TV oppå en skjenk ser ikke et hankjønn skjenken, var teorien ;))...

...pult til pc...

... "usynlighetssvart" trekk og ben på "oldemorpuffen"...

... og kul lyskasterlampe (Ups... diskolys! :S).
Og ja, så har dere sikkert sett verktøykasse- nattbordet. ;)

Og dommen fra tenåringen?
Tro det eller ei, den var "Wow... dette er jo faktisk bra!".
Uttalt med så lamslått overraskelse at han glemte han for tiden er veeeldig tenåring. Det å vise noe som helst entusiasme er nemlig særdeles ukult. ;)
Så at det er "bra" så langt... halleluja!!! :)

Oldemor er "kul nok"!!! :))))

Nå gleder jeg meg til å få på plass fototapetet også. Mor ønsker seg verdenskart på veggen bak sengen, mens tenåringen vil ha "Det periodiske systemet".
Døøh... hvilket interiørblad har det vært i... liksom? :S
Direkte ukult synes mor... som har veeeldig lyst på kart! ;)
Vi får vel se hva det blir!
Og kanskje kanskje blir det ny seng? Og nytt teppe? :)

Og om noen lurer... ja, usynlighets- TV virker! Det er ikke skjenken han sitter og ser på, for å si det slik. Og jeg tror han har glemt at den heter "oldemor". ;)

Klem

Ikke greit å være tenåring...

2011-10-03T17:04:00.003+02:00

... når mor er så glad i gamle møbler at hun setter dem selv på gutterommet!

"Oldemormøbler!" sier tenåringen.

"Nei, tidløse!" har mor forsøkt seg. Selvfølgelig uten å få gjennomslag. ;)

Nå har altså mor vært så forståelsesfull at hun har solgt det gamle skapet som sto plassert på gutterommet, men skjenken... nei, den ville jeg beholde!
Ja, dere husker kanskje denne;

Som så slik ut i utgangspunktet;

(Hvordan jeg endret den slik finner du her.)

I tillegg plukket mor med seg en puff med tilsvarende ben fra containeren som var satt ut i nabolaget i vår. (Stakkars gutt! ;))

Så da er jo det store spørsmålet; Går det å lage et godkjent, "kult nok", gutterom med utgangspunkt i ukule møbler? (Og kanskje et slept lite triks i tillegg. ;))

Jeg kan jo røpe såpass at bildet nedenfor var i inspirasjonsmappen min, og at rommet er blitt litt i den sjangeren. Men altså med "oldemormøbler". ;)

Helt ferdig er ikke rommet, men mer ferdig blir det ikke på denne lønnen for å si det slik.
(Men det kommer jo en ny lønn neste måned. ;))

Så får dere dømme selv om jeg er på vei mot noe "kult nok" i neste innlegg. For da vil jeg vise progresjonen i gutterommet. :)
Håper dere har mer troen på at jeg får dette i mål enn tenåringen! ;)

Klem

Den udugelige drittsekken!

2011-10-02T20:57:00.000+02:00

Tusen takk til dere som har vært inne og trykket "liker" på mitt finn.no bidrag! :)

(Og gjør det gjerne dere som ikke ennå har gjort det! ;))

Men det jeg ville skrive om nå er de andre bidragene der. Ta gjerne en titt på dem også, for her er det myyyye morsomt. :)

Og ikke minst, når jeg leser bidragene her blir jeg mektig stolt av dere jenter her i interiør- blogglandia!

For når jeg har "surfet rundt" blant finn- bidragene er det noe som har slått meg; Det er i mange tilfeller en dame som har sendt inn bidraget. Og syndebukken i hvorfor dette ikke er gjort? Ja, det er kjæresten/samboeren/ektemannen! Eller til og med eksmannen! Tenk, han flyttet ut uten å fikse opp alt i huset først! Hehe

Ja, jeg må le litt... og tillater meg det! :) For ikke bare er jeg selv oppdratt til å tenke "Kvinner kan!", jeg er også "omgitt" av dere. Tøffe kvinner, som får til så imponerende mye... med eller uten mannens hjelp!

For selvsagt er det lov å be om hjelp!!!!

Men når ting blir stående ugjort i årevis... kun fordi man har en "udugelig latsabb av en ektemann med ti tommeltotter"... mens innsenderen slett ikke ser at hun har redusert seg selv til en eneste stor pekefinger.... da er det lov å flire litt. Er det ikke? ;)

Takk og pris for tøffe interiørdamer sier jeg! ;)

Mye "morsomt", og til tider direkte hånende, er sagt og skrevet om interiørbloggere... men jammen får vi mye gjort! :)

Klem

Ps! Det er for all del mange som virkelig fortjener hjelp! Og jeg mener ikke å håne noen... bare sende et litt humoristisk skråblikk til kvinnelige medsøstre som glemte dette med flisen og bjelken i skriveriets øyeblikk. Evt. flisen og flisen, eller bjelken og bjelken... alt etter forseelsesgraden. ;)

Hjelp fra finn.no... ja takk!!!

2011-10-02T12:53:00.004+02:00

Jeg har lenge talt på knappene om jeg skulle melde meg på finn.no's "Hva har du aldri fått gjort?".

Slike som meg blir uansett ikke valgt har jeg tenkt. For jeg er vel ikke lat nok... får vel gjort for mye til at det jeg ikke får gjort gis betydning.

Men nå har jeg likevel hoppet i det. For den som ikke våger... vet dere. Og dessuten, er min fortvilelse over det jeg ikke får til mindre verdt fordi jeg får til så mye annet?
Man burde ikke "straffes" for å generelt stå på, mener jeg. ;)

Kan ikke males pent, for trekket på platene er ødelagt.

Min store fortvilelse her i huset er taket i stuen og på kjøkkenet. Det er grusomt!!!! Fullt av merker fra "gammelt av", en stor bulk der noen har tråkket utfor på loftet, og stygge gliper mot (stygge!) lister.

Og dette klarer jeg ikke selv!!!! :(

Stue, over trappen.

"Pen" overgang kjøkken- stue. :S

Å få nytt tak betyr myyyye for meg! Ofte føler jeg at det nesten er meningsløst å gjøre det pent ellers, fordi taket uansett ødelegger hele inntrykket. Og når jeg blogger rommene blir det klippe- klippe for å få bort så mye som mulig av det skjemmende taket jeg rett og slett skammer meg over.

Så nå ber jeg dere, kjære lesere, om å gå inn og lese mitt bidrag HER... og gjerne trykke liker. :)
(Man "stemmer" ved å trykke på rundingen der det står "xx liker denne" og en tommel opp. Fremkommer egentlig litt dårlig at det er der man skal trykke. ;))

Klem

Gave til tilfeldig følger trukket :)

2011-10-01T21:00:00.000+02:00

Ja, ting tar tid på en lørdag. Klipping og trekking ble utsatt av handling, henting av barn og pizza- spising, men nå er også denne trekningen omsider i mål.

To søte lilla marokkanske skåler med "dill" går til;

Minas verden

Gratulerer! :)

Jeg må innrømme at det var litt skummelt å trekke ut gave blant mange som kanskje ikke engang har fått med seg at jeg hadde en slik trekning, og som kanskje ikke har lyst på dette... men jeg HÅPER gaven faller i smak! :)

Klem

Vinnerne i marokkansk give away :)

2011-10-01T15:15:00.007+02:00

Ja, da er det omsider satt strek for min give away, og det er talt og trukket.

Spente nå? ;)

Først og fremst må jeg få si TUSEN TAKK for at så mange ville delta. Jeg hadde et mål på 100 deltagere, men jammen skal jeg sette mål på 200 neste gang, for det var ikke så langt unna det. :) Og 287 lodd ble det i skålen min. :)

Og vinnerne er (vi begynner med småpremiene i selve give away'en ;)):

Mari Ann / the Folding Chair sa...

Akkurat som hjertet hoppet over noen slag der...

Takker og bukker for mine 3 sjanser til å vinne noe av dette!

Gratulerer så mye, du vant de to små marokkanske skålene med "dill". :)

Anonym sa...

Har ingen blogg, men håper på et lykkelodd. Nydelige premier! :)

sivpernisin@hotmail.com

Gratulerer så mye, du vant ekstrapremien, en marokkansk lykt. :)

Og så til hovedpremien. :) Den heldige vinneren av et marokkansk brudeteppe er;

MissMette sa...

Guriland, så flotte premier du

skal gi bort... det teppet har

jeg siklet lenge på :) men syns

det er alt for dyrt i alle fall

for min lommebok :)

Jeg tar 3 lodd, kommentar her

og link på bloggen min :)

Ønsker deg en fortsatt fin dag

Klem fra Mette

Gratulerer så mye Mette! Jeg håper teppet blir til stor glede! :)

Jeg skulle også trekke en ekstrapremie blant ALLE mine registrerte, offentlige, følgere. Dette kommer snart, for jeg holder ennå på å klippe opp de bittesmå bildene av dere. Så ha litt tålmodighet med meg, så vil også dette bli trukket i løpet av dagen. :)

Gratulerer igjen til vinnerne!

Send deres adresse til alinabergen@hotmail.com, så vil det snart komme pakke i posten. :)

Stor klem

Følgere blir ikke registrert

2011-09-27T22:30:00.002+02:00

Nå håper jeg det er noen som kan hjelpe meg her. I det siste er det flere som har skrevet til meg at de har registrert seg som følgere, men de blir ikke registrert hos meg. Nå fikk jeg også testet dette, ved at en jeg kjenner la seg til som følger (offentlig), men heller ikke da ble dette registrert. Normalt ville jeg ikke stresset slik med det, men i og med at jeg har en give away, der en egen premie blir trukket blant alle registrerte følgere, er det jo veldig synd at flere som sikkert tror de er med i den trekningen ikke er det.

Er dette et problem flere opplever? Og har noen en løsning på problemet?

Redigert: Ser ut som det er i gang igjen nå. :) Jeg gikk tilbake til gammelt blogger- grensesnitt + at jeg fjernet og la inn igjen følgerfungsjonen. Jeg vet ikke hva av det som gjorde utslaget.
De som har lagt seg til som følger mellom 21.09.2011 og i dag kom likevel ikke opp (bla. testpersonen), men det ser ut som de får bloggoppdateringene mine likevel. Så om en av dere det gjelder er innom og leser dette, kan dere da fjerne dere som følger og legge dere til igjen? Så blir dere med når jeg printer ut alle følgerne og trekker. :)

Klem

Snart for sent å delta... hurry up ;)

2011-09-27T14:40:00.000+02:00

Som tiden flyr! Nå er det snart tid for trekning i min give away, der man kan vinne et marokkansk brudeteppe, og andre marokkanske gjenstander. Har du ikke meldt deg på? Da gjør du det her. :)

Klem

Separasjonsangst

2011-09-22T21:26:00.000+02:00

Huff, dette har vært en sorgens dag her i Villa Kaos. Jeg har solgt det gamle flotte skapet mitt, og gitt bort bordet og sengebenken jeg hadde på terrassen. Og uansett hvor mye jeg forteller meg selv at det var fornuftig og nødvendig, ja så føles det ikke helt greit.

Bye bye!

Å gjøre møbelfunn på loppemarked eller finn.no, det er gøy det, men jeg synes rett og slett det er noe dritt å levere fra meg møbler jeg liker. Skjønt jeg vet jo at det er en konsekvens av at jeg elsker å "finne" flotte møbler. For når man ikke har ubegrenset med plass må jo noe vike for de funn jeg vil beholde.

Det er noe dritt uansett!

Bye bye!

Så sitter jeg her og tenker for meg selv at det sikkert ikke er helt normalt dette. Knytte seg til møbler og sørge over å måtte gi slipp på dem... for en dumrian!

Så nå håper jeg at i det minste en eneste av dere har det på samme måten.

Så kan jeg kanskje føle meg litt bedre. ;)

Kanskje så bra at jeg klarer å gi slipp på speilskjenken også? Forsøker å kvinne meg opp til det... men den er jo såååå søt!

Bye????

Takk for alle lykkeønskninger i forhold til vårt nye familiemedlem forresten. Det trengs kjenner jeg, for jeg begynner å forstå hvorfor vår lille nysgjerrigper havnet i problemer i første omgang. Åpner jeg vaskemaskinen, så er Missi plutselig inni. Det samme med oppvaskmaskinen. Og jeg har helt angst for at pus skal havne usett i tørketrommelen. Men ting går seg vel til tenker jeg. :)

Klem

En noe spesiell fangst i garnet

2011-09-19T22:16:00.000+02:00

Vi var på hytten en tur i helgen, og da tvillingene og morfar skulle ut i fjøset hørte de fortvilte skrik fra et lite vesen. Og totalt innballet i et fiskegarn lå det en liten pusekatt.

Fjøset er ikke i bruk lenger, annet enn til lager, så stakkaren har nok ligget der en stund, og surret seg mer og mer inn i garnet. Men heldigvis hadde den krefter nok til å ennå skrike fra og tilkalle oppmerksomheten fra de tre.

Saksen måtte frem for å få løs den lille, for den satt så fast med både kropp og hode at det nærmest var et lite under at den ikke var blitt kvelt. Varsomt klippet vi derfor tråd for tråd... og det merkelige skjedde; Katten som nok er født et sted i fjøset, og aldri hatt nærkontakt med mennesker før, begynte å male så fort vi hadde frigjort hodet. Og den holdt seg helt i ro mens vi klippet den løs, og til og med mens vi badet den ren etterpå. For den hadde selvsagt gjort på seg der den lå fastsurret. Stakkars liten!

Noe kattemamma var ikke å se. Om hun har vært der har hun nok innsett at hun ikke kunne gjøre stort og gitt opp. For liten til å klare seg selv er den, så da er det bare å innse; Skjebnen ville at vi skulle ha en katt!

Tam kunne den ikke sies å være, tross den overraskende malingen da vi fikk den løs. Men etter at den har fått mat og drikke, og intens omsorg og kjærlighet en helg, er det allerede nå lite som vitner om den tøffe opplevelsen "garnnøstet" vårt har vært gjennom.

Og så da?

Wow... bling!

"Å se hele verden som en lekeplass" har fått en ny betydning, med et slikt vesen i hus, og verken brudetepper eller marokkanske brettbord er for "hellige" til å være vernet mot lekne angrep. Og sommerfugler på gardinene da... det er en liten som er så sikker på at de er ekte at her er det bare å bytte ut gardiner snarest. Men det er vel på tide å bytte ut sommergardinene nå uansett. ;)

Jeg gjør da ikke noe galt!

Lille Missi, som er navnet han/hun har fått, er definitivt den søteste "fisken" vi har fått i garnet noengang. :)

Klem

Sprettballhjerne vs. snøballhjerne

2011-09-15T13:52:00.000+02:00

Jeg må innrømme at det til tider ville være korrekt å proklamere at "The brain has left the building" her hos meg. Ammetåke er jo et kjent begrep, men nå er det over 6 år siden jeg ammet, og selv om det var to stykker som da hang grådige på meg burde jo den tåken ha lettet for lenge siden. Likevel kan jeg med sikkerhet hevde at ting "snurrer litt saktere" i hjernebarken nå enn i tidligere år.

Og noen ganger snurrer det overhodet ikke! Det er bom stopp, og dermed kan jeg overhodet ikke finne nøkkelen jeg holdt i hånden for to minutter siden, eller så har hele vesken på mystisk vis forsvunnet, selv om jeg er sikker på at jeg har tråkket over den på akkurat samme sted hele dagen. Jeg er heller ikke snauere enn at jeg går ut av rommet og tilbake for å kikke anklagende på gulvet der den skulle ha stått en tre- fire ganger før jeg innser at den ikke vil dukke like mystisk opp igjen akkurat der. Selv om jeg studerer fugene i gulvet aldri så nøye.

Å dukke opp, det gjør tingene bestandig heldigvis. Noen ganger medfulgt av et lite flash der jeg husker at "Åh... ja, det var visst jeg som la den der da...!"

Andre ganger bare dukker de opp, uten slike flash, og jeg er ganske sikker på at vi har et poltergeist eller en nisse i huset som driver ap med meg. Det er iallefall en liten trøst å tenke på at det kan være et poltergeist eller en nisse... for da er det i det minste ikke jeg som er helt sprø. (Bare litt sprø, siden jeg gjerne vil tro på slikt. ;))

Siden ammetåke ikke skal være en permanent tilstand leter jeg etter andre årsaker til denne tilsynelatende eskalerende tomheten i topplokket.

Creutzfeldt-Jakobs sykdom (alias kugalskap) er en mulighet. Alzheimers eller andre typer hjernesvinn er en annen. Men så en dag kom jeg på en teori jeg lanserte i tidligere år... altså da min hjerne fungerte bedre enn den gjør nå... og det var teorien om Sprettballhjerner vs. Snøballhjerner.

FOR (litt historikk); Jeg var sammen med en mann i vel fem år (altså for veldig veldig lenge siden... på 1800- tallet en gang... nesten!) som hadde den egenskapen at UANSETT hva man slengte til ham verbalt, så hadde han et kjapt svar tilbake. Det kunne være frekkheter, som man lynraskt fikk tilbake med betydelige renter (Sjelden lurt!!!!). Men det kunne også være seriøse spørsmål, som man på millisekunder fikk svar på. Høyeste fjell i verden, andremann på månen, Beatles debut album, hva Snurre Sprett hadde i kaken sin og hvem som var statsmininster i 1975...
Ja, han hadde slengt ut svaret nesten før jeg hadde klart å tenke "Kan..." av en ment tenkerekke som skulle ha vært "Kan det kanskje være.... eller ....? Jo jeg tror det er ...."

Jeg må innrømme at jeg en del ganger mistenkte ham for å pugge TP spørsmål, men dessverre var det bestandig slik... om spørsmålene noengang var stilt i TP eller ikke, så jeg måtte bare kapitulere og innse at jeg aldri ville komme lenger enn til "Kan..." før fasiten var avslørt.

MEN så oppdaget jeg etterhvert et merkelig fenomen, og det er at når han hadde gitt svaret på det faktum "alle mennesker burde kunne", så stoppet kunnskapene der, mens jeg kunne komme med en lengre utgreiing om temaet. Når jeg bare fikk tenkt meg om! Og mens jeg snakket og tenkte dukket stadig mer "glemt" informasjon opp. Jeg kunne derfor si mer og mer om temaet. Akkurat som når man i Donald- filmene slipper en liten snøball utfor en bakke, og den ruller seg større og STØRRE og STØRRE

.Så jeg fant altså en trøst i at jeg hadde Snøballhjerne, mens han hadde Sprettballhjerne. Og selv om jeg aldri kunne slå ham i kjapphet var det jo en lindring å slå fast at en sprettball, ja den spretter rimelig fort... men den er like liten hele tiden. ;)

Snøballer smelter.... :(

***

Nå skal jeg gå enda en runde og lete etter sim kortet til telefonen min. Det er visst ingen vei utenom å tømme søppelbøtten også. :(
Sist sett? Tja, det var visst i hånden min... eller på ene brettbordet. Men vitnet regnes som upålitelig. ;)

Klem

Ekstrapremie i min giveaway

2011-09-13T17:42:00.000+02:00

Oisann, her er det en som har sovet i klassen ser jeg. :) For hva var det jeg lovet? Jo, ved 100 deltagere i min give away ville det bli en ekstrapremie. Og denne skulle jeg avsløre om (eller når) vi nærmet oss 100 deltagere.

Så "dupper jeg av" fra bloggen noen dager og vips... ja, vi er visst mer eller mindre i mål. :)

Om ingen nå melder seg på rett foran nesen min klarer jeg visst akkurat å holde løftet om å avsløre ekstrapremien før vi runder hundre deltagere. (Ja, det står 100 kommentarer allerede, men det er noen dobbeltposter, så vi mangler ennå 3-4 deltagere. ;))
Så keep out til jeg får trykket publiser på denne da dere! ;)

Lykt ca 49 cm. høy medregnet spiret. Her med hovedpremien, et marokkansk brudeteppe, i bakgrunnen.

Noe typisk marokkansk lovet jeg, og hva er vel mer typisk marokkansk enn en marokkansk lykt? :) Og ikke noe "made in India" her nei! Denne er autentisk. Litt ru og grovlaget, og likevel så vakker... i mine øyne iallefall. Jeg håper dere synes det samme! :)

Ellers håper jeg dere tilgir meg for å ikke være så aktiv på bloggen for tiden. Måtte ta en liten operasjon forrige tirsdag... og kall meg naiv, men advarselen "man må forvente noen ukers sykemelding i etterkant" sank visst ikke inn i sin fulle bredde før alle fakta var trillet bort fra operasjonsbordet.

"Jøss... noen ukers sykemelding, da får jeg jammen gjort mye hjemme!" var nemlig det jeg så for meg. Gjett om jeg ble skuffet! Hehe

For sykemeldt er man visstnok av en grunn, har en del kjære og nære forklart meg i ettertid, når jeg har gitt uttrykk for at "Huff, det var litt vondt dette... får ikke gjort stort i det hele tatt. :("

Men tro ikke at jeg ikke forsøker likevel. ;)

Skjønt jeg pusser litt på en stol, og så må jeg hvile. Jeg ruller litt maling på en stol, og så må jeg hvile... og i dette tempoet får jeg trolig nymalt spisestue og noe å blogge om i 2013 engang. :-P

Neida, ifølge legene er jeg friskmeldt og fit for fight i begynnelsen av oktober. Og det går da fremover dag for dag.
Dere skal heller ikke se bort fra at jeg hilser på igjen før jeg er 100% også. :)

Litt av det andre man kan vinne.

Men enn så lenge... gå inn og bryt "hundremetergrensen" nå! ;)

Utrolig kjekt at så mange vil delta i min give away!!!! Rett og slett veldig gøy! :)))

Stor klem

Drømmen om en peis

2011-09-09T14:01:00.000+02:00

Atter en gang går jeg med store drømmer om noe jeg slett ikke kan utføre selv. Jeg ønsker meg peis! Og ikke en hvilken som helst peis, men en marokko- inspirert peis... selvfølgelig. ;)

Her er mitt inspirasjonsbilde:

Bildet er lånt av bt.no

Av praktiske grunner ønsker jeg ikke åpen grue, men en peis med innsats man kan lukke. Med glassdører man kan nyte flammene gjennom. Men formen skal være like enkel som peisen på bildet. Rett og slett en firkant, kledd med fliser.

Passende innsatser til min plan ser jeg at jeg kan få kjøpt på finn.no for en billig penge, og siden formen skal være så enkel tenkte jeg at dette skal jeg nok få til. Men det er pokker så irriterende med planer som ser enkle ut... når man søker litt mer på internett, og får en overdose informasjon, ser det plutselig ikke NOE enkelt ut lenger. Det ser bare dyrt og komplisert ut! :(

Veggen jeg ønsker peisen på.

En del av min utfordring er at veggen jeg vil ha denne peisen på ganske riktig har pipe, men denne pipen utgjør bare 50 cm av hele veggen på 138 cm. Og jeg vil selvfølgelig ha peisen midt på, ikke på siden, der pipen er (de første 50 cm på venstre side av veggen).

Den delen av veggen som ikke er pipe (eller mur) er hul, og jeg har ca 28 cm klaring til "noe på baksiden" (kjøkken, dvs. kjøleskap). I tillegg vil jeg at selve peisen skal bygge ut 30-35 cm. Altså har jeg i overkant av 60 cm totalt, hvor jeg kan bygge opp brannmur og peis. Til nøden kan også hele veggen bygges litt ut, om 60 cm er for lite.

Jeg innser at her må det nok inn dyre fagfolk... og at det da blir med drømmen en stund. Brannforskrifter og bla bla bla!

Er det noen av dere som har utført noe lignende og vet slik ca. hva denne drømmen vil koste meg?

Takknemlig for svar!

Klem

Høstfølelse

2011-09-04T19:10:00.000+02:00

Når høsten kommer gjenoppdager jeg huset mitt. Innvendig. Alt jeg flyktig har hastet forbi noen måneder, fordi kropp og sinn synger "Ut, ut, uuut!".

Plutselig begynner jeg å planlegge endringer inne, og jeg får en veldig trang til å ommøblere eller style om. For høstfølelse for meg, det er å krype godt opp i en deilig sofa, med pledd innen rekkevidde, og lykter og levende lys rundt meg. Pluss på en god bok, en kopp varm te og regn som trommer mot vinduet... ja, da er høstlivet riktig så deilig. :)

Det slo ikke feil i år heller. På en hektisk ettermiddag ble kosestuen gjort om til en hyggelig marokkoinspirert høst- hule. De to marokkanske brettene kjøpte jeg med meg siste turen til Marokko. Fatene er gamle, men stativene mer nyproduserte (brukte, men ikke gamle). Fant fatene i en liten bortgjemt sjappe, langt utenfor turistløypen. Kjøpte faktisk flere sett (fat + stativ) enn jeg har plass til. Samtlige fat gamle og unike. Det er derfor mulig jeg legger noen ut for salg senere... selv om jeg slett ikke har lyst å skilles fra ett eneste av dem. Så jeg må tenke litt på det først. Jeg er ikke så flink til å skille meg av med ting jeg liker... og derfor er loftet fullt. ;)

Jeg hadde tenkt å spraymale stativene, men synes faktisk det var pent slik. Gav litt varme til interiøret at stativene er i ubehandlet tre.

Jeg er og blir er sommermenneske, men jeg må innrømme at det er kos med høst også, selv om den bestandig kommer for brått på meg.

Har du delt din høstfølelse i NIB's september- utfordring?

Klem

Kanskje ikke mye, men mitt!

2011-09-01T20:52:00.000+02:00

Ja, da var sommerens siste ferietur over. Og vet dere hva, det er jammen litt herlig også, at hverdagene begynner igjen. Ungene er tilbake, etter 2 1/2 måned i Marokko, hvor de har fått kost seg med sin pappa og hans familie, lært litt marokkansk (omsider!) og dessverre også plukket opp marokkanernes (iallefall pappaens) aksept for å rape høyt. En uvane jeg er redd det tar meg mer enn 2 1/2 måned å plukke av dem igjen. *Grrrr!*

Med til sammen 5 uker i Marokko for egen del også, og huset tømt for tvillinger i ukene mellom mine turer, må jeg si det har vært en usedvanlig sommer i år. Begivenhetsrik! Mye savn, mye glede, mange tanker, mye sol, mange smaker... ja, rett og slett mange inntrykk!

Denne siste turen tenkte jeg mye på det at jeg nok opplever Marokko på en helt annen måte enn de fleste turister. På godt og vondt. Joda, jeg er mye bare turist også, men siden mine barn har familie der har jeg også familie der, og dermed er det dager hvor jeg "plutselig" befinner meg i det marokkanske hverdagslivet. Ikke mitt hverdagsliv, for det tror jeg aldri det vil føles som, men som en slags utilsiktet spion i andres hverdagsliv. Bekymringene, gledene, konfliktene... alt dette de lever i og med. Ting som egentlig ikke er ment for mine øyne og ører alltid, men som likevel bobler til overflaten når jeg er der en tid.

Nå kan jeg ikke si at jeg får med meg alt mulig, for mitt språkøre er omtrentlig som mine musikalske ferdigheter. Jeg kan jo da nevne at mine foreldre betalte gitarskole for meg i tre år og fikk en datter som kunne slå to falske akkorder og til nøden spille "Bjørnen sover" (på en måte som absolutt hadde holdt enhver bjørn våken!). Og ja, min marokkanske lærekurve ser dessverre likedan ut. Så da antar jeg dere forstår at det ikke er å lytte ved dørene som gir meg slik innsikt.

Men det er merkelig med det, for akkurat som de andre sansene forsterkes om man mister en sans blir jeg usedvanlig oppmerksom på sinnsstemninger og kroppsspråk når jeg er i Marokko. Og marokkanerne er forøvrig gavmilde på sinnstemninger og kroppsspråk! Snakker med både armer og ben... og mer til. Og av og til er det ikke helt ferie å stå oppi det, som utilsiktet spion. :S

(Takk Gud for feriehuset, uten plass til hele slekten!!!!!!!!)

Men når man opplever slikt tenker man jo litt annet også, som ikke er så negativt egentlig. Som at jammen er livet mitt i Norge slett ikke ille. At det å ha et eget hus, uten å måtte dele ett med svigermor, er en veldig veldig bra ting. :) At det å ha en jobb å gå til, istedenfor å gå hjemme og ergre seg over små ting (hvilken av svogrene i huset som har okkupert tv mest, hvem som frityrstekte poteter sist og hvem som roter mest og rydder minst... blant SEKS voksne i husholdningen!) faktisk er riktig herlig. :)

Joda, Marokko er sol, varme og mye glede. Det skal mer til enn litt "armer og ben" før jeg endrer det synet! Og likevel...

Hver gang jeg er der får jeg spørsmålet "Skulle du ikke gjerne ha blitt her? Er du ikke lei deg for å dra igjen?"

Jeg svarer bestandig pliktskyldig "Jo, selvfølgelig!!!!!" Og forklarer beklagende at jeg har jobb og hus i Norge jeg må ta vare på, og ungene har skolen...

"Du kunne fort få jobb her... med bolig på kjøpet!" sier de da.

Nei, så enkelt er det nok ikke... familie, og ikke bare en jobb i Norge, men en jobb jeg trives virkelig godt i... beklager... fastholder jeg.

Men egentlig tenker jeg hver gang, om jeg bare har vært lykkelig turist eller også utilsiktet spion, at det er mer som drar meg til Norge igjen enn som så. Noe jeg ikke kan forklare så godt at jeg forsøker det ovenfor dem.

Men til dere skal jeg likevel forsøke; Livet mitt, slik det er, det er kanskje ikke så mye i andres øyne. Og det er så absolutt ikke perfekt! Det er ofte stress, og det hender både titt og ofte at det er ensomhet i oppgavene jeg står ovenfor. Noen ganger er der tårer, noen ganger savn, noen ganger et streif av bitterhet over at jeg ikke var heldigere i livsvalgene jeg tok og noen ganger et snev av redsel... er det min skjebne dette, å stå alene om utfordringene livet gir?

MEN det er MITT liv! Som ikke bare inneholder utfordringer, men også MINE drømmer og MINE tilfluktsrom! Eller kanskje jeg burde beskrive det som lykkebobler heller enn tilfluktsrom?! For jeg er lykkelig når jeg i mitt eget hjem får roen til å drive med mine hobbyer, som å lese, pusse opp eller skrive. Samvær med venner og familie er andre slike lykkebobler... eller å bare sitte med en kaffekopp på trappen og se på ungene som frydefullt leker med nabobarna.

Så jeg er egentlig ikke så lei meg for at jeg er tilbake i hverdagen igjen nei. Min hverdag! Mitt lille liv... det er veldig herlig mitt! :) Og Marokko ligger jo der, bare en knapp dagsreise unna. Om noen måneder reiser jeg ned igjen... og hjem igjen. Slettes ikke verst, verken det ene eller det andre av til og fra! ;)

Nå vil jeg bruke de neste dagene på å surfe rundt hos dere. Så kjekt at mange allerede har meldt seg på min give away! (To innlegg lenger nede om du ikke har fått den med deg. ;))

Og tusen takk for alle hyggelige hilsener! :)

Klem

Ps! Bildene jeg viser er fra feriehuset. Kom på å ta bilder inne i feriehuset 5 minutter før vi skulle dra, så det ble litt hastverk- lastverk- bilder dessverre.

Det går noe sakte å innrede det når jeg er der korte uker og skal oppleve så mye annet også, men det går da fremover. Foreløbig en del midlertidige møbler og tepper, der vi ikke har fått handlet nye ennå. Men det er litt greit også, siden familien skal leie ut huset når det ikke er i bruk, de første årene. Og alt man trenger er på plass... om det enn er litt nakent. :)

Legg for all del merke til den store lysekronen i stuen. Det er den svigermor ville sende til meg i Norge, som jeg fryktet var diiiger og svært bling (Innlegget "Å sende svigermor på shopping"). Den ER både svær og bling, så jeg er igrunnen veeeldig fornøyd med at jeg fikk plassert den i feriehuset, hvor det er tre meter under taket i stuen. ;)

Da stikker jeg

2011-08-13T08:11:00.000+02:00

Heldige meg skal til Marokko igjen. Så da er det bare å ta farvel til hagen og burde- burde for en stund! :)

Men burde- burde har da fått litt resultater. Blomsterstigene er ferdige.

Og når disse søte små vokser opp blir hagen så pent skjermet at det blir en fryd. :)

Den FORHATTE hekken, som gav meg en slik klaustrofobisk følelse at utesalongen bare sto på pynt er BOOORTE. Snakk om befrielse fra det onde! ;) Og joda, det ble litt åpent mot naboer her nå, men jeg har selvsagt planer... til neste år, får vi vel si. ;) Og takke meg til åpent! Jeg har knapt satt min rumpe i salongen så lenge den var kvelende innestengt, men satt pal der straks hekken var borte. (Vel, liten overdrivelse... jeg evner ikke å sitte pal, med mindre det er gode venner rundt og noe godt i glasset. Hehe)

Overgangen er litt midlertidig, siden innerste delen skal støpes, og det skal legges fliser (granitt, tror jeg nå), men selv midlertidig måtte jo fikses LITT opp. Klarte ikke leve med bare sorte hull etter røttene. ;)

Joda, det blir bra dette! Mye jeg ikke fikk gjort, men jammen er jeg litt fornøyd med innsatsen også. Fornøyd nok til å legge Norge bak meg og nyyyyyte sol og ferie i mitt elskede Marokko. :) Burde- burde blir det nok mer av etter ferien, men akkurat nå bør jeg ikke mer enn å si; Vi sees, etter en forhåpentligvis herlig ferie. :)

Glem for all del ikke å melde deg på min give away i forrige innlegg, og ha det bra så lenge. I will! :)

Klem

Vinn marokkansk brudeteppe :)

2011-08-10T21:22:00.000+02:00

Mine skjønne skjønne lesere, nå er det på tide at jeg gir noe tilbake! For en tid siden spurte jeg om dere ønsket en vanlig eller en marokkansk give away, og det ble (litt overraskende! :)) bortimot enstemmig for marokkansk give away. So here we go! :)

Hovedpremien har jeg allerede røpet, og ja jeg er kanskje litt gal (som jeg fikk høre da jeg avslørte dette), men det er altså et marokkansk brudeteppe i full størrelse. Noe mindre fortjener dere ikke, for alle koselige kommentarer dere legger igjen hos meg. :)

Disse teppene har allerede figurert i interiørverden et par år, men er du likevel ikke kjent med dem står det om dem i siste utgaven av BoligDrøm ,i artikkelen Skap ditt eget Marrakesh.

I tillegg lodder jeg bort et par mørkelilla marokkanske skåler (jeg elsker disse!) og litt typisk marokkansk "dill".

Klarer vi over 100 deltagere i min give away? Isåfall blir det en ekstra premie. Kommer tilbake til dette om (når? ;)) vi nærmer oss. Noe typisk marokkansk vil selvfølgelig også denne ekstrapremien bli. :)

Reglene for å delta er som følger:

Legg igjen kommentar på dette innlegget: 1 lodd

Link til min give away: 2 lodd

Altså kan man få totalt 3 lodd. :)

Skriv hvor mange lodd du tar i kommentaren.

(Og jada, jeg vil nok poppe innom og sjekke at du har link om du tar tre lodd. ;))

Legg igjen mail adresse om du ikke selv har blogg.

Det blir ikke noe ekstra lodd for å legge seg til som følger, men for å vise dere som følger at jeg setter stor pris på dere vil to andre skåler (med noe "dill" ;)) også trekkes blant mine følgere. Denne trekningen er samtlige (offentlige, som jeg kan se!) følgere med i, om dere får summet dere til å delta i selve give away'en eller ikke. :)

Trekning 1 oktober.

Redigert:

Vi har passert 100 deltagere, og ekstrapremien er en marokkansk lykt, 49 cm høy (inkludert spiret).

Lykke til!

Klem

Uautorisert støping!

2011-08-07T22:47:00.000+02:00

Enkelte ting bør man sikkert overlate til fagfolk, men når man engang ikke har en slik "på lomma" går det meste med litt kreativitet også. ;)

Nå skulle ikke jeg gjøre noe med bakhagen i år. Ja, for jeg har en slik også, selv om jeg forsøker å glemme det og konsentrere meg om hagen foran huset. Men det nytter jo ikke å ikke gjøre noe i bakhagen, når jeg så plutselig bestemmer meg for å vrake kaprifolene jeg hadde langs ene siden foran. For man kan jo ikke kaste- vrake slike planter (Nei, fy skam! ;)), så de måtte omplasseres!

Nå er det jo slik at disse plantene må ha noe å klatre på, og det befant seg ikke noe egnet i bakhagen. Så nå har jammen tøttemor støpt! Ta ta tam:

Det var ikke så vanskelig heller. Man bare 1: Kjøper bøtter til kr. 9.90 på Europris og skjærer bunnen av dem. 2: Graver et passe hull og fyller pukk i til bøttene står i vater (og støtter dem opp med annen sten). 3: Kjøper ferdigsement og blåser i at det står at man skal bruke blandemaskin eller kraftig "visp" på drill, og blander i trillebåren med en stor kjepp. 4: Fyller sement i, stikker bjelkesko som man har festet noe plank i nedi og lar planken hvile på bøttekanten. 5: Sjekker at det er i vater ennå... og venter en dags tid. 6: Skjærer bort bøttekanten.

Resten av bøtte kan bare være... som en forsikring mot at det forvitrer, grunnet at sementen er blandet med kjepp og ikke blandemaskin. ;) Men jeg har testet med både hal-i-og-dra og spark, og det virker bunnsolid. :)

Så nå er det bare å sette stolper i og lage blomsterstiger her også, og så blir også bakhagen fin! :)

Æææææ... eller det skal nok litt mer enn det til! *Sukk!*

Ja ja, blås! Jeg har bevist for meg selv at jeg klarte noe jeg ikke trodde jeg kunne, og det er det viktigste her og nå! :)

Og i løpet av de tre neste dagene blir det "annonsert" GIVE AWAY hos meg. :) Tror ikke dere skal bli misfornøyde med premien heller. Jeg tenker faktisk å røpe ene premien nå... bare fordi jeg ikke klarer å holde inne lenger. ;) Et stort marokkansk brudeteppe. :) Lekkert er det! Og det blir noen andre premier også, så følg med! :)

Klem

Tyde drømmer?

2011-08-03T13:15:00.000+02:00

Jeg hadde en merkelig drøm i natt, så er det noen av dere som er gode på drømmetydning?

Drømmen var litt kortfattet slik; Jeg var interessert i to menn. Den ene fikk jeg kjapt interesse tilbake fra. Den andre visste ikke hvem jeg var engang, så jeg løy for å sette ham i en situasjon hvor han måtte ta kontakt med meg. Dette virket, men jeg slet litt med samvittigheten for å ha lurt ham på denne måten, og for at jeg "lokket" til meg mann nr. 2, selv om jeg allerede hadde interessen til den første. Da sto jeg også i en ganske lei situasjon, hvor to menn jeg hadde interesse av også viste interesse tilbake. Og jeg måtte velge. Den jeg valgte var... broren til nr. 2, som satt i rullestol. En jeg ikke engang hadde vurdert, til jeg plutselig bare visste at han var den rette. Og den siste "sekvensen" var at vi hadde tre barn, og jeg var komplett lykkelig.

Jeg er av den oppfatningen av at drømmer ofte forteller noe om noe helt annet, og at det er følelsene jeg har i drømmen som skal fortelle meg noe. Om det jeg i våken tilstand overser eller fortrenger. Handlingen, personene eller tingene representerer noe, men mer i overført betydning. Som en lignelse nesten. Og ofte forstår jeg også hva jeg kan koble det til, i mitt virkelige liv, ved å følge følelsene og "symbolikken". Men på denne er jeg blank. Og bare så det er nevnt; Tross alle menn involvert var det ikke en erotisk drøm. ;)

Har du noen forslag? Pleier du å tenke over drømmene dine og hva de skal si deg? :)