Om man ikke er fornøyd...

... gjør det på ny!

Joda, jeg skal komme meg til de andre rommene etterhvert (engang ;)), men siden jeg allerede har presentert stuen ville jeg gjerne vise en liten korreksjon vi har foretatt der. For nå ble jeg så mye mer fornøyd. :) 

På veggen ved siden av tv og "peis" hadde jeg først bare noen små gipsplater. Det var tanken at midt i dem skulle det henge noen lykter. Men så hentet vi den store lykten fra feriehuset, og da ble det ikke så aktuelt å henge lykter på veggen i tillegg. Den er jo ikke akkurat liten! :)

Den nye fra gulv til tak- dekorasjonen er den samme som vi har fått på soverommet, bare at der har den fått noen ekstra lister utenpå for å bli litt bredere. 

Du kan se litt av soverommet vårt på linken til høyre (brudetepper til salgs- linken), men soverommet er ikke helt ferdig, så fullstendig presentasjon får vente litt. Enda litt! :)

Jeg skal imidlertid se om jeg får tatt bilder av kjøkken og "terrasse" snart. For nå har vi endelig, omsider fått oss et lite kjøkkenbord. Johooo! :)

Ellers storkoser jeg meg her i Marokko. 

Tiden går sååå fort! Om bare to måneder setter jeg nesen mot Norge igjen. :S

Ja ja... jeg får virkelig nyte de siste ukene!!!! :)

Stor klem

 

♥

I mitt hjerte sitter en due, 

rømt fra en magikers hatt.

Den bruser med sine hvite fjær, 

den kurrer så kjærlig hver natt.

Det er en slik søt liten due

-i mitt hjerte har den sitt hjem-

skjønt nebbet hakker i mitt kjøtt og blod, 

til tårene pipler frem.

I mitt hjerte sitter en havørn, 
den stolteste Gud har skapt.

Den brer sine vinger i praktfullt spenn;

Til den er mitt hjerte tapt!

Det er en slik vakker havørn
-i mitt hjerte fant den sin ro-
skjønt klørene fester grepet, 
og river mitt hjerte i to. 

I mitt hjerte sitter en ugle

- fra de mørkeste skoger den kom.

Den sitter så ganske stille, 

og lytter til andres dom.

Det er en slik klok liten ugle

- fra den får mitt hjerte fred-

dog smerter dens tause spørsmål mest;

"Hvorfor tiet vi hver gang vi led?"

Tenker på deg min venn

♥♥♥

   

Mitt hjem i Marokko

Det er rart hvor lite tid man har når man har god tid! Men som jeg bestandig har sagt, når noen har undret seg over hvor mye jeg fikk gjort, jeg som var alene; Menn er tidstyver!

Alene kan man disponere sin egen tid. Noe som for min del gjerne innebar at jeg drakk min kaffe mens jeg ryddet, eller malte et møbel mens jeg så på TV. For å nevne noe.

Men nå er altså «tidstyven» tilbake i livet mitt, og overnevnte er igjen blitt hellige ritualer som krever stillstand. Vi skal koooooose oss med kaffekoppen! Sittende, sammen- mens vi har samtaler om stort og lite. Og når ungene er i seng og vi to voksne kan se på TV skal vi også kooooose oss. Sittende! Sammen!

Det blir ikke malt mange møbler ut av slikt! Ikke blogget mye heller. ;)

Nå har jeg selvsagt, som de fleste kvinner vil jeg tro, noen triks i boken for å snike meg unna tidstyvens stillstand, men dette skal jeg fortelle mer om når vi kommer til soverommet. (Hm... jeg ser en potensiell misforståelse i dette, så jeg påpeker for sikkerhetsskyld; Jeg tenker ikke å bidra med tips for å unngå ekteskapelig samvær på soverommet. Slikt bør ikke unngås! ;))

Men nå... og omsider (Takk for tålmodigheten!!!!): Velkommen inn i mitt hjem i Marokko!

Fra ytterdøren, som selvsagt er «pyntet» med Fathimas hånd på utsiden, kommer man rett inn i salongen. Som dermed fungerer som yttergang, i tillegg til TV- stue og salong. En ikke helt praktisk løsning, ettersom ytterklær og sko har det med å hope seg opp i hjørnet ved ytterdøren, men salongens størrelse og takhøyde kompenserer i stor grad for denne lille minusen.

Jeg har tenkt ut en løsning som bedre skjuler klær og sko, men ting tar tid, og ikke minst penger, så en bedre sko- og jakkeløsning ligger foreløbig ganske langt nede på listen over ting som skal gjøres. Først må det bilder opp på bilde- listen i TV- stue delen, soverommene må få sin finish, kjøkkenbord må på plass, m.m.

Men vi har da fått gjort mye! Siden jeg ankom i sommer er salongen og gangene tilknyttet denne malt, vi har fått «peis» og tv på veggen, og ny «sofa» og salongbord er på plass i tv- stue delen. Denne delen har inntil nylig stått tom, siden møblene her flyttet til feriehuset for to år siden.

Den nye salongen og salongbordet er vi ganske stolte av, siden vi har designet dette selv, og fått våre ideer utført av snekker. En krysning mellom det moderne og det tradisjonelle var tanken, og vi føler vi har lykkes ganske godt i dette. Moderne farge og form, tradisjonell dekor, og stoff og puter i klassisk marokkansk mønster og utforming!

Det tok snekkeren to måneder å fullføre bestillingen, ettersom absolutt alt er utført for hånd. Resultatet er, etter vårt syn, blitt en klassisk salong med en moderne twist. Og den står godt til den absolutt tradisjonelle, store salongen, med plass til nær 20 rumper alene. Selvfølgelig håndlaget av snekker den også. ;)

Marokkanere er svært gjestfrie, og derfor har hvert hjem minst en slik stor salong... som også benyttes som ekstra soveplasser dersom man ikke får gjestene ut før natten siger på.

Ja, marokkanerne er ikke verre på det enn at de legger seg på gulvet også, om de bare får et teppe. På det meste har vi hatt 19 overnattingsgjester i leiligheten (Samtidig!!!!!)... men det var før jeg, som er særdeles norsk på dette feltet, fikk mot til å sette foten ned ovenfor slekten. Nå for tiden har de vett til å tusle over til svigermor i det minste.

Forstå meg riktig; Besøk er koselig, men overraskende invasjon i fire døgn, av mennesker som for meg er relativt ukjente, er ikke noe jeg definerer som koselig. ;)

Nytt trekk til stor salongen og nye gardiner står også (langt nede!) på listen, men etter at veggene ble malt synes jeg faktisk at gul- og gull- tonene står fint til resten. Jeg tenker som så at det ikke er noen wowfaktor- salong, men at det er en helt grei, enkel og klassisk salong. Slekten, som nok ikke er like opptatt av interiør som meg, pleier å fleipe med at vi bor like fint som kongen. Så selv om jeg valgte ut stoffet og gardinene for ti år siden, da jeg ikke hadde noe som helst erfaring med marokkansk interiør, kan det jo ikke ha vært et så ille valg. ;)

Men de kongelige sammenligningene kan jo også skyldes våre "kongeblå" tepper??? :)

De heller himmelblå teppene har også fulgt oss i snart ti år. Valgt i nødvendighet, fordi lite ellers sto til de tidligere himmelblå veggene (som jeg IKKE valgte!). Men teppene elsker jeg faktisk ennå, og de stråler enda mer nå som de får være blå alene.

Muligens liker jeg dem ekstra godt fordi de er så ulike ting (farger!) jeg vanligvis velger???

Det hjelper nok også på at de er i så god kvalitet at de er akkurat like fine nå som da de var nye.

De vaskes på teppevaskeriet (Ja, slikt har de nesten på hvert hjørne her!) en gang i året, og har ikke falmet, eller blitt tynnet ut, det minste. :)

Noe annet som har fulgt med i snart ti år er lampene. Jeg har valgt å ha disse klassiske kuplene (i forskjellige størrelser) i hele leiligheten, bortsett fra på soverom, bad og kjøkken. Og på bad og kjøkken er det lignende plafonder. Og denne kontinuiteten har jeg ikke angret på. De bidrar til en helhet i leiligheten... og dessuten synes jeg ennå de er tidløse og flotte, der de henger under den generøse takhøyden.

Det er mulig noen tenker at de heller hadde valgt marokkanske lamper, siden det er så tilgjengelig her. Men akkurat fordi de er så tilgjengelig her, og jeg ser dem så ofte ellers, har jeg liksom ikke så behov for å overøse leiligheten her med slike. Vi har marokkansk lampe på soverommet vårt, og noen i feriehuset... men jeg har flere hjemme i Norge enn her. For når jeg er i Norge savner jeg Marokko, og «trenger» stemningen fra de marokkanske lampene mer. ;)

Ja, det var mer enn nok for i dag tenker jeg. Takk for at akkurat du ble med meg inn i mitt andre hjem, her sør i verden! Jeg synes selv jeg bor veldig fint... og finere skal det bli. :)

Og velkommen til å bli med meg videre i leiligheten, neste gang jeg sniker meg unna tidstyven. ;)

Klem

Nothing to say...

... just wanna share this feeling! 

Bilde fra "hytten"/feriehuset i El Jadida. Nå lukket og stengt for vinteren... og turene dit savnes!

Klem

   

Magisk nyttårsfeiring i Marokko?

Det er ikke ofte jeg "reklamerer" for noe på bloggen, men denne gangen synes jeg nesten jeg ikke kan la være. For hvor fantastisk vil det vel ikke bli å feire nyttårsaften i magiske Marokko? Det skal jeg gjøre... vil du også? :)

Da er denne turen noe for deg!
(http://www.carpe-diem.no/upload/pdf/CARPE%20DIEM/2012/Marokko%20u%2040_29des12.pdf)

Arrangert av Carpe Diem, som har spesialisert seg på singel- reiser. For deg som vil reise alene, sammen med noen. 

Ja, man får selvsagt være med selv om man kjenner noen andre som også vil være med. ;)

Men det er en veldig god anledning til å bli kjent med nye mennesker, samtidig som man får oppleve en helt ny kultur, med dens farger, lyder, smaker og herlige mennesker;

Mitt kjære Marokko! :)

Nydelig sted å tilbringe nyttårsaften! 

Det er min gode venninne Rannveig som skal være reiseleder på turen. En sprudlende, nær og rett gjennom herlig dame, som jeg vet vil gi en fargerik tur enda noen nyanser. :)

Og kanskje dukker jeg opp for å dele noen anekdoter om mitt liv som stressflyktning i Marokko? Ja, man vet aldri! ;)  

Så om du ikke allerede har planer for nyttårsaften... grip dagen! :)

Klem

Ps! Bare så det ikke er noe uklart her; Jeg har ingen rolle i denne reisen. Om jeg hilser på er det for å nyte litt kvalitetstid sammen med min kjære reiseledervenninne. :)

Alt jeg skulle få tid til

Det var ikke måte på hva jeg skulle få tid til da jeg flyttet (midlertidig "kjære" NAV!!!!) til Marokko. Jeg skulle;

- Trene hver dag

- Pugge lesing med prinsen

- Pugge matte med prinsessen

- Generelt være en ja- mamma istedenfor en "vent litt til jeg får vasket av meg malingen"- mamma.

- Ta meg tid til å se hva jeg har i skapet istedenfor å dra på meg det som henger fremst.  

- Finne meg selv istedenfor å løpe fra meg selv.

Og ikke minst skulle jeg faktisk ha tid til å blogge. Det har jeg ikke hatt før, jeg har bare latet som. For så å måtte skynde meg ekstra med det jeg forsømte for å blogge. :P

Men nå...
Lekselesing med ungene rekker jeg, for den tiden er avsatt som hellig (!!!). 

Jeg er dessuten VELDIG flink til å trene, for der har jeg ikke noe valg ettersom jeg har satt Djengis- Khan på saken. I det minste en som er like målrettet og hensynsløs. :P

Men denne personen, som jeg i sin tid trodde jeg kunne temme ved å gifte meg med ham og sette to barn på ham (evt. var det kanskje omvendt ;)), er generelt veldig dyktig på å sørge for at jeg IKKE får tid til å gjøre alt JEG tenkte jeg skulle gjøre. Altså bortsett fra å trene. Noe som ifølge ham er det beste som finnes i livet. (Jeg er ennå ikke 100% overbevist!)

Det er mange grunner til at ekteskapet vårt røk i første omgang, men at han har totaldominerende stopp- og startknapp, mens jeg har 5 gir (og også benytter 1- og 2- giret... til rolig akselerasjon, evt. nedbremsing), er trolig en faktor som kan vektlegges. 

I det siste har jeg derfor begynt å tenke på ham som en slik monsterbåt som rikfolk leker seg med, og til tider dreper seg med (ref. prinsesse Caroline av Monacos andre ektemann, Stefano Casiraghi); Det går syyyykt fort... og ellers ligger bare slike båter helt i ro i vente på å gå sykt fort igjen.

De duger liksom ikke til å daffe langsomt mellom holmene med, eller til å fiske noen tonn sild med, eller som stødig hav-traver med tung last.

Om jeg var en båt er det akkurat det sistnevnte jeg ville ha vært. Et lasteskip som går stødig fra havn til havn på de store hav. 

Jeg går jevnt på. Stopper igrunnen bare når jeg må, men kan heller ikke skryte på meg noe racerfart. 

Derfor sier det seg selv at jeg stamper utålmodig når han har stopp- knappen inne, og det går heftige sjokk gjennom meg når han trykker "start" og speeder opp fra null til 100 på brøkdelen av et sekund. Overgangen blir for stor for min "motor". :S

"Kom igjen, kom igjen!!!" roper han, allerede før jeg har fått giret opp fra første- til andre- gir.

Og jeg kjenner jeg blir rød i toppen av at jeg utålmodig måtte vente for bare to minutter siden, mens JEG nå er for treg. *Grrrr*

Så hver dag forholder seg slik;

Jeg våkner og tenker "Ah... en deilig dag! Nå skal jeg bare strekke meg litt og så skal jeg...!"

Men før jeg har fått stukket meg det minste kommer "speedbåten" brasende.

"En ny deilig dag! Opp, opp, opp! Skal vi leke? Skal vi gå på stranden?? Skal vi reise inn til byen??? Skal vi besøke noen???? Skal vi trene????? Ja, selvsagt skal vi trene... kom igjen!!!!!"

Nå må det sies at han er såpass gentleman at han setter over kaffen til meg mens jeg forsøker å bråvåkne systemet med litt kaldt vann i ansiktet... MEN i det jeg har drukket tre slurker og begynner å virke står han allerede ved utgangsdøren og tripper. For på mystisk vis har han fått opp ungene, kledd på dem og stappet i dem frokost på den tiden det tok meg å trå ut av sengen, vaske meg litt og ta tre slurker kaffe.

Jeg kan SVERGE på at dette har tatt max ti minutter, men han insisterer... hver bidige gang... på at det har gått nesten en time siden han vekket meg.  

(Vekket meg forresten? Jeg var jo våken allerede... jeg ville bare strekke meg litt! ;))

Ok jeg skal innrømme, jeg er ingen morgenfugl. Derfor kan det hende det er litt rusk i tidsperspektivet mitt om morgenen. ;)

Jeg kan gjerne gå jevnt på hele dagen (og det meste av natten), men av og til må maskineriet hvile... og for min del er tidlig morgen tiden for det. Dessuten, tidlig morgen kan for meg gjerne vare til over kl 1200... OM jeg får lov. (En sjelden gang!) For av en eller annen grunn har kroppen min bestemt seg for at å sovne dypt skal man ikke gjøre før kl 05- 06 om natten. Frem til det dupper jeg i beste fall i en urolig søvn, hvor jeg stadig våkner og tenker på hva jeg heller burde gjøre enn å sove. Og derfor har jeg som regel nettopp sovnet dypt og drømmeløst når resten av verden mener jeg burde stå opp. 

Dette er forsåvidt en akseptabel ting å forholde seg til når jeg mååå stå opp for å få unger på skolen og selv gå på jobb, men det er FRYYYYKTEEEELIIIIIG irriterende når jeg slett ikke mååå en dritt, og hvor ungene gjerne hadde sovet en time til de også, om ikke den turboneger (...araber!!!...) speedbåten hadde vært så FRYYYYKTEEEELIIIG irriterende morgenfrisk. :S 

Men så kl 1400... når jeg endelig er kommet opp i jevn marsjfart... DA skrur han av motoren fullstendig. Da skal det spises, og så skal vi sitte på ræven og prate rolig... og sitte på ræven, sitte på ræven, sitte på ræven... osv. Helt til motoren min igjen har sluknet helt, av ren kjedsomhet. Da trykker han PLUTSELIG på start- knappen igjen, og jeg har fire sekunder på meg til å sjokkstarte motoren, hive på meg uteklær og sko, og halse etter. 

Dette gjentar seg så, med pinlig nøyaktighet, kl 1800 (te!) og kl 2200 (middag/kveldsmat!).

Så regelmessig at jeg ennå lever i troen på at jeg skal få dette innprentet i mitt system også. 

Men det har til nå ikke skjedd... og det er godt mulig det aldri vil skje. For om jeg aldri så mye vet de nøyaktige tidspunktene for når han trykker inn "stopp", så varierer tidspunktet for ny bråstart fra gang til gang, og fra dag til dag. :S

Og så "baktung" av last som jeg er... det er bråstart jeg sliter mest med! Å stoppe opp klarer jeg da alltid. Om det er aldri så kjedelig...   

Og som dette ikke er nok ber han meg også om å legge meg når kl er 2400!!!! :P

- Ja ja... tenker du sikkert nå...

- Hvorfor i all verden lar hun denne fyren styre hverdagen da????

Tja... jo... om jeg skal være ærlig (og det skal man jo være!) så er jeg faktisk ikke sikker på om hverdagene hadde blitt noe bedre om jeg fikk styre dem. ;)

For her i Marokko har jeg jo ikke noe arbeid eller skole som holder meg i ørene. 
(Det er nemlig deres far som får dem avgårde til skolen hver dag.)

Antagelig hadde jeg sovet til over kl 1200, og synes det var fabelaktig at ungene kunne spasere over til farmor for å få frokost i helgene.    

Så hadde jeg antagelig gått glipp av det meste gøye som skjer i løpet av dagen, fordi jeg hadde tastet på datamaskinen eller lest i en bok. :P

Og til slutt hadde jeg sett på intetsigende filmer på TV til langt på natt. 

Jeg er nemlig veldig rutinert når jeg har rutiner, men jeg finnes ikke rutinert når det ikke er faste rutiner å forholde seg til. 

Jeg står dessuten på til jeg stuper når jeg har plenty å gjøre, men når jeg ikke har plenty å gjøre går jeg nærmest inn i en slags dvaletilstand. 

Og jeg er faktisk ikke sikker på om jeg liker slik dvaletilstand. 

Det er deilig en dag eller to... men så er det igrunnen bare kjedelig! ;)

Så derfor får racerbåten...reproduksonen av Djengis- Khan... turboneger- araberen... Osama Bin Light... eller hva jeg nå skal kalle ham... styre slik på. 

OG jeg jeg kan vel også innrømme at det, etter flere år ved roret alene, er ganske deilig at en annen styrer fart og retning. :)

Man kan vel si at jeg elsker å hate det... og evner å se ganske så humoristisk på både bråstartene- og - stoppene. :)

Og kanskje kanskje kan jeg med tiden lære "racerbåten" at det finnes mye mellom brå- start og - stopp? 

Jeg har riktig nok ikke mye håp om å lære ham å faktisk nyte mellomtingene, men jeg er i det minste ganske god på å sinke ham litt. Hehe

For det er sååå deilig å strekke seg litt på morgenen!!! :) Og sorry... det nytter ikke å prøve å få meg til å vaske meg, sminke meg og kle meg på fem minutter! Så jeg "vinner" uansett i det å bestemme fart når jeg "må".  ;)

Klem fra (utflagget lasteskip)

     

Racerbåten og hans "lekekamerater". :)