Nei, nå...!!!!!

Nå må det blogges!!!!

Synes jeg har hatt "pauseinnlegg" i måneder nå, og det er jo ikke slik at det ikke skjer ting i huset. Selv om det går litt tregere enn normalt. ;)

Bladde tilbake i bloggen i dag, for å se hva jeg har blogget om, og da er det faktisk flere endringer her i huset enn jeg trodde. :) 

Så hvor starter man? :) 

En utålmodig sjel som meg får jo mest lyst til å ta et bilde- bombardement av ALT når jeg først har bestemt meg for å lette på sløret igjen. Men siden jeg har mast om denne (eviglange!) oppussingen av stuen tenker jeg vi begynner der. 

Jeg var så lei hvitt! Der startet prosessen, men skal noe gjøres så skal det GJØRES! ;)

Så jeg har ikke nøyd meg med å male. 

Glassfiberstrien skulle bort! Jeg ville ha peis, jeg ville ha bilder på veggene, jeg ville ha tapet noen steder... og litt tok stadig mer med seg. :) 

Slik så altså stuen ut i fjor;

Med litt variasjon, som dere ser. Gud så glad jeg er for å ikke ha sølvbord mer. Det gikk jeg fort lei! ;)

Stuen nå:

Veggene er malt i Pure Color, fargen Sand. 

Nytt teppe (Still in love! Ser akkurat ut som Beni Ouarain tepper fra Marokko. :))

Brettbordene ble omsider malt, og to gamle stoler i velur sørger for den feminine dosen i det ellers litt maskuline fargespekteret. 

Personlig synes jeg stolene er akkurat passe mis- match til at stuen ikke blir for ensformig og steril.  :) 

Og så min etterlengtede STORE peis. :)

(Peisplate foran mangler ennå.)

Den ble litt større enn jeg hadde tenkt, så jeg måtte ofre litt av åpningen mot kjøkkenet. Men vel verdt det! :)

Peiskassen er kledd i samme "marokkomønster"- tapet som jeg forelsket meg i da jeg tapetserte den på kjøkkenet. Og på bakveggen har jeg spandert på meg stentapet fra Omexco. Også den i fargen Sand.  

Og endelig har jeg fått ting opp på veggene i trappegangen. :)

I bildene la jeg inn litt ekstra innsats på å skjære til tapetrester fra de to typene tapet brukt ved peisen, og legge dem over passepaturet. Veldig fornøyd med det! Var fint uten også, men ekstra gøy å ha noe som skiller seg litt ut. ;) 

Det store "bildet" i gull er forøvrig litt mer spennende når man ser det på nært hold. Det er et egyptisk relieff, med både dyr og mennesker. Men man må stå ganske tett for at motivet skal fremtre. 

Ganske vanlig at folk som går ned trappen stopper opp og sier "Åh!!!". For frem til da er det vel uforståelig for folk at jeg har en helt ensformig gullplate i trappen. Hehe

Og så det lekreste brudeteppet! 

Det fant jeg nå på siste tur og dro først med meg rundt i hele huset, fordi jeg ville finne plass til det... og trakk meg fortvilet i håret over at det ikke passet inn noen steder. Til jeg kom på å henge det her. :)

Det er litt for stort for veggen egentlig, men blås i det... det er bare så lekkert! :)

Om stuen er ferdig slik vet jeg imidlertid ikke, for jeg kom selvfølgelig på noen andre ting jeg vil forsøke også. 
Og når jeg ser på bildene nå tenker jeg nesten "Var det så mye jobb da? Er jo ikke sååå store endringen!".
Men jo det var jobb!!!! Med veggfornyer, maling, bygge peiskasse, tapetsere m.m. 
Så jeg tror jeg skal trekke pusten litt nå. ;) 

Så hva synes dere? Var min flukt bort fra hvitt verdt alt strevet? :)

Selv synes jeg det. ;)

Spesielt peisen. Love it! :)

Klem

    

Blogglandia har skylden!

For... hadde det ikke vært for bloggen ville jeg antagelig ikke oppdaget Omexos fantastiske tapeter. Og nå står jeg altså med 6 meter rimelig eksklusiv tapet... og biter negler for at jeg skal ødelegge så mye som en centimeter når jeg fester den opp på veggen bak peisen. :S

For å være ærlig,  jeg forsøkte å finne billigere alternativer, men når tanken først hadde festet seg i hodet ...

Denne tapeten er bare så nydelig! 

Jeg skal ha den i fargen Sand. 

Håper, HÅPER det blir like fint som jeg tenker det skal bli! ;)

Ja, da er det bare å brette opp ermene og sette igang!

Klem

   

Jaaaaaaa!!!!

Det er ikke til å legge skjul på, noen jobber gruer man seg mer til enn andre. Og å tapetsere veggfornyer over trappegangen i stuen, og så male der, har jeg gruet meg slik til at jeg har funnet på alt mulig annet for å utsette det. 

På den måten fikk jeg (omsider) malt spisebordet og siste strøk på de tilhørende stolene. Jeg fikk også fikset og malt et annet bord. 

Men trappegangen forsvant ikke likevel... og til slutt var det bare å hoppe i det. Eller balansere i det, er vel den korrekte beskrivelsen denne gangen.

Ikke kjekt å jobbe i høyden når man med alderen har tilegnet seg et ganske betydelig snev av høydeskrekk! Det er noe ganske eget å jobbe mens man beregner den prosentvise sjansen for å knekke nakken dersom man faktisk faller ned. Noe jeg beregnet til 99.5% sikkert da jeg sto oppe på krakken på høyeste punkt, 72% sikkert da "stillaset" mitt sto på midten over trappen, og "bare" 30% da "stillaset" sto over delen nærmest på bildet her. 

Hvordan jeg foretok denne beregningen kan jeg ikke si nå. Jeg antar man kan kalle det et øyeblikks klarhet i det man står ovenfor døden. ;)

Men nå er det gjort. JIPPI!!!!! :)

Jeg må dessverre opp i høyden igjen for å få festet opp bilder og en lampe, men det er heldigvis kjappere gjort enn å tapetsere og male. 

Jeg fikk også tettet igjen edderkopphuset over taklisten. Ja, det er det jeg kaller alle sprekker. :) For edderkoppskrekk har jeg ikke tilegnet meg med alderen. Det er jeg født med! Og jeg er overbevist om at de bor i absolutt alle sprekker. 

Like overbevist som jeg er om at slike kryp faktisk har suicidale tendenser, og er troende til å krype inn i menneskers nese og munn når vi sover. 

(Ja, hvordan kan det ellers være sant at man spiser 8 edderkoppdyr årlig????!!!!)

Kan dere se den flotte edderkoppillustrasjonen jeg tegnet inn? ;)


Så å bli kvitt et edderkopphus var alene verdt å gå i høyden. Nå kan jeg også sove bittelitt tryggere om natten. ;)

(Nei, det var ikke verdt det... ikke om det hadde vært et kamikaze studentkollektiv for edderkopper der... men jeg kan tøffe meg nå som jeg er ferdig. ;))


Som dere kanskje fikk med dere ble jeg ingen overbevist rullesparkler. Fy for en jobb det var! Jeg kan derfor med glede meddele at Veggfornyeren er enkel å jobbe med. Det går kjappere, man slipper å støve ned HELE huset (i flere omganger!), og ikke blir det noe dyrere heller. Så jeg er ikke i tvil om hva jeg anbefaler andre som skal glatte ut glassfiberstrie.
Veggfornyeren... GO GO GO! :)
(Bare husk å bruke MYE lim. Litt mer enn du tror, og så litt til. ;))

Testing av bildeplassering. 

Åh så godt det føles å være ferdig med denne jobben! :) 

Og hele stuen er nesten ferdig oppusset nå. 

Lutter glede og fanfare. :)


Fortsettelse følger selvsagt. 
Ja, dere kan nok regne med at det blir litt stuebilder fremover. ;)

Klem

    

Ubestemsom!

Dette er en slik uke som nærmest har forsvunnet. I host og hark og nattevåk over unger som midt på natten får slike hostekuler at mors tilstedeværelse er stadig ønsket. Og bare med et halvt øye lukket i de stille periodene, fordi man vet man snart må ut av sengen igjen. 

Ganske slitsomt, når man for lenge siden har mistet "spebarnsgiret" som gjør at man overlever en slik mangel på søvn. ;) 

Men litt har da mor fått gjort likevel. 

Gutterommet har fått inn et knallgult Billy- skap (skal vise senere!), og...

Stativene under de marokkanske brettene mine har lenge stått umalt. Litt fordi jeg synes de var fine slik også, men mest fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for farge. 

Det klarte jeg ikke nå heller, som dere ser. :) 

Fant rett og slett ut at jeg fikk male ett svart og ett hvitt, for å teste hva jeg likte best. :)

Jeg har mest lyst på svart, men jeg var (med rette viste det seg) litt redd for at stativet da forsvant litt mot sofaen. Men hvitt... jeg er så lei hvitt!!!! 

Grått ble også vurdert, men det ville nok iallefall forsvinne mot sofaen. Lys grått hadde kanskje gått, men det hadde jeg ikke lyst på. 

Nå har jeg egentlig bestemt meg... tror jeg... men hva synes dere? 

Det kan jo hende jeg hører på gode råd! ;)

Litt kult med salt og pepper også egentlig. :)

Jeg venter forresten spent på nytt teppe til stuen her, så jeg tror uansett jeg skal forholde meg tålmodig til det er på plass. Det kan jo forandre hele bildet! 

Fikk rett og slett hjertebank da jeg så dette teppet på Jotex. 

Det er som en kopi av de marokkanske Beni Ouarain- teppene. 

Skamdyre... også i Marokko. 

Men jeg tror jeg kan leve godt med en kopi. :) 

Ja, jeg ønsker meg et til gangen nede også... og jeg har snart fødselsdag. Håper familien tar hintet. ;) 

Klem

    

Det går seg til!

Å snekre vegg og peiskasse er ikke gjort på 1-2-3 når man aldri har gjort det før. Men nå begynner det å ligne noe. :)

Det jeg brukte lengst tid på var faktisk å bestemme meg for utformingen på peiskassen. Jeg ombestemte meg to ganger underveis. Begge gangene etter jeg hadde saget til. :S

Ja ja, jeg er i det minste fornøyd med utformingen jeg  valgte til slutt. Og synes jeg har utført den ganske gjennomtenkt. 

Taket i hyllen er laget av brannplate, med luftehull i. Så varmluft slipper opp i kassen. Dermed kan jeg  ha levende lys der, uten å bekymre meg for varmeutviklingen i taket på hyllen.

Det er også lufterist på toppen av kassen, og inspeksjonsluke på venstre side av kassen. 

Kunne sikkert vært gjort kjappere og bedre av en proff. Men jeg synes nå jeg har klart meg bra jeg. ;)

Nå er det bare "kremjobben" igjen. Å gjøre den fin. :) 

Klem

   

Galskap... men løøøv

Nå kan jeg starte hotell! I det minste kan jeg ta imot større innrykk av besøkende enn tidligere. :)

Overmøblert? Kanskje! 

Skal det være slik? Veeeel??? Jeg vet ikke! *sukk*

Men søren og... jeg elsker det! 

Og ungene elsker det. 

Nå breier vi oss det vi kan, så lenge det eventuelt varer. :)
Det ene brudeteppet jeg selger får også pynte stuen her så lenge. Ett er solgt, bare to igjen. Innlegg om det et stykke tilbake om noen skulle la seg friste. ;)

Ups... laget stripe i gulvet da jeg testet annen løsning i dag. :(


Fullstendig galskap å fylle opp rommet slik kanskje, men all kjærlighet er jo ikke fornuftig... og likevel er det kjærlighet. ;)

Det var de to stolene jeg skulle beholde da jeg kjøpte det rosa settet. Den ene av dem står normalt her også, men måtte flyttes da jeg skulle ta bilder. Men det spørs om jeg klarer å gi slipp på sofaen. 
Bordet derimot... vel jeg har jo et nesten likt stående i boden allerede (Liker dette bedre!). Men nå får det uansett stå litt her, til jeg bestemmer meg for hva jeg vil gjøre med det. 
To bord i TV stuen er kanskje litt mye... men det har vist seg å være praktisk iallefall. ;)

Var dette jeg fryktet ville skje. At jeg en dag fylte huset til randen. 
Men jeg kunne fylt det med verre ting synes jeg. "Gammelt rask" for noen kanskje, men ikke her i huset! :)
Elsker selv fargen på gammel-kjerring-salongen. Dus rosa i dagslys, og går mot brunt og lilla når mørket senker seg. Bare møbelbåndene må skiftes ut (solbleket og stive), for selve møbelstoffet er i perfekt stand. Noen andre har også elsket og tatt vare på disse møblene før meg. :)


Min mor var forresten veldig søt da hun var her. "Nei, jeg synes nå ikke du har det så overfylt som mange andre i stuen din" mente hun. 
Nettopp! Det finnes de som er verre enn meg! ;)

MEN...
For det er et stort MEN her! 
I min absolutte galskap har jeg fått ENDA en sofa i hus. Altså ETTER at min mor betrygget meg med at jeg ikke hadde stappet huset urimelig fullt. 
Den sist ankomne er litt feil i fargen, og må trekkes om, men er så nydelig i formen at jeg lot meg friste. (Jeg ER uhelbredelig!!!!)
Så nå har jeg tre sofaer + den marokkanske mini- salongen. 
Og det går ikke! 
Da må jeg ha større hus... og det er ikke noe alternativ egentlig. 


Når jeg bare får stokket møblene litt om igjen (UTEN å lage flere striper i gulvet forhåpentligvis!) skal jeg derfor vise dere en helt annen versjon av TV- stuen. Og så håper jeg dere kan hjelpe meg med å finne den beste løsningen. ;) 
For her i huset er det ikke mye fornuft, det er iallefall sikkert. :)


Klem

      

Ps! Stuen ser faktisk ikke overfylt ut, slik som dette. Sikkert mye fordi jeg har så åpen løsning mot andre delen av stuen. Og det der ikke er spesielt mange møbler. Men møblene i TV stuen "sloss" kanskje litt om oppmerksomheten på denne måten. Jeg synes imidlertid det fungerer. ;)

Vinterkveld

Enkelte ting jeg fant frem til jul "lever" ennå i beste velgående her i huset. For stjerner... må det bare være jul???? Det er jo ikke det i andre deler av verden!

Blikkboks- lyktene er slike uautoriserte selgere tilbyr på gaten i Marokko. Med fare for at politiet kommer og tar fra dem hele varebeholdningen. 

Jeg forstår jo behovet for orden og regler, men synes likevel det er fælt å bevitne når det skjer. Noe skal jo også fattigfolk leve av... og hvor enkle de enn er synes jeg disse lyktene er vakre. 

15- 20 kroners ren lykke på boks! 

Den store lykten i hjørnet er den hyppigst tente her i huset, men denne kvelden har den fått hvile. Noen ganger synes jeg minimalt med lys om kvelden er kos. 

Å virkelig dyrke mørketiden! I skinnet av det enkle.

Drømme om neste tur til landet med de imøtekommende og åpne menneskene og den spennende kulturen. 

Landet som har lært meg så mye!

Drømme om at flere reiser og opplever, istedenfor å tro og fordømme. 

Drømme om at fremtiden til den lille gutten med det store smilet, som så lykkelig solgte noen av de enkle lyktene som forsørger familien, er like strålende som glansen i lyktene han selger. 

Drømme om at min fremtid er det.

Full av lykke, ny lærdom og stor glede i de enkleste ting.

Klem

       

Når jeg bare skal prøve...

Jeg er klar over at det nesten er julaften. Derfor skal jeg ikke pusse opp nå! Men å teste fargen er jo lov. Så får man bare kalle det et hendig uhell når man ender med å teste den på en hel langvegg fra kjøkken til stue. ;)

(Æh... som man først da selvfølgelig måtte jevne ut glassfiberstrien på først! Det er ennå ikke oppussing, når man altså bare tester!)

Det er vel og bra at jeg gjorde denne testen, for da har jeg iallefall ikke fritidsproblemer i sikte med det første. Det er jo 6 vegger til i stuen. Og det er ikke bra å gå gjennom julestria med fritidsproblemer i sikte! ;)

Jeg lurer forresten på om jeg kanskje burde teste på en vegg til ganske snart. Om fargen ser annerledes ut slik lyset faller på den. Ja, slikt kan jo hende!!!!

(Fargen er Jotuns Pure Color Sand, om noen skulle lure.)

Julefredsfjusk sier du? 

Nei, det ville jeg aldri drømme om! Slikt gjør man bare ikke... setter igang storoppussing i julen altså. ;)

Fargen er egentlig ikke så mørk, men det er likevel stor forskjell mellom den malte veggen og den ennå hvite (eggehvite) veggen bak sofaen. Spesielt i kveldslys. Min mor var her i dag og var bekymret for at stuen ville bli for mørk med Sand på alle veggene, men jeg tror egentlig ikke det. Og isåfall får jeg jo bare male igjen da. ;)


Sofaen har forøvrig fått vintergrå drakt. Som med den hvite "sommerdrakten" har jeg byttet ut ryggputene med store velurputer. Jeg synes den er koseligere slik. Mer innbydende til å krølle seg nedpå i avslappet posisjon. IKEA er grei slik, de har både hvite og grå puter som matcher Ektorp- trekkene perfekt. :)


Håper alle koser seg med juleforberedelsene!


Klem

     

Drømmen om en peis

Atter en gang går jeg med store drømmer om noe jeg slett ikke kan utføre selv. Jeg ønsker meg peis! Og ikke en hvilken som helst peis, men en marokko- inspirert peis... selvfølgelig. ;) 

Her er mitt inspirasjonsbilde: 

Bildet er lånt av bt.no

Av praktiske grunner ønsker jeg ikke åpen grue, men en peis med innsats man kan lukke. Med glassdører man kan nyte flammene gjennom. Men formen skal være like enkel som peisen på bildet. Rett og slett en firkant, kledd med fliser. 

Passende innsatser til min plan ser jeg at jeg kan få kjøpt på finn.no for en billig penge, og siden formen skal være så enkel tenkte jeg at dette skal jeg nok få til. Men det er pokker så irriterende med planer som ser enkle ut... når man søker litt mer på internett, og får en overdose informasjon, ser det plutselig ikke NOE enkelt ut lenger. Det ser bare dyrt og komplisert ut! :( 

Veggen jeg ønsker peisen på. 

En del av min utfordring er at veggen jeg vil ha denne peisen på ganske riktig har pipe, men denne pipen utgjør bare 50 cm av hele veggen på 138 cm. Og jeg vil selvfølgelig ha peisen midt på, ikke på siden, der pipen er (de første 50 cm på venstre side av veggen). 

Den delen av veggen som ikke er pipe (eller mur) er hul, og jeg har ca 28 cm klaring til "noe på baksiden" (kjøkken, dvs. kjøleskap). I tillegg vil jeg at selve peisen skal bygge ut 30-35 cm. Altså har jeg i overkant av 60 cm totalt, hvor jeg kan bygge opp brannmur og peis. Til nøden kan også hele veggen bygges litt ut, om 60 cm er for lite. 

Jeg innser at her må det nok inn dyre fagfolk... og at det da blir med drømmen en stund. Brannforskrifter og bla bla bla! 

Er det noen av dere som har utført noe lignende og vet slik ca. hva denne drømmen vil koste meg? 

Takknemlig for svar!

Klem

    

Høstfølelse

Når høsten kommer gjenoppdager jeg huset mitt. Innvendig. Alt jeg flyktig har hastet forbi noen måneder, fordi kropp og sinn synger "Ut, ut, uuut!".

Plutselig begynner jeg å planlegge endringer inne, og jeg får en veldig trang til å ommøblere eller style om. For høstfølelse for meg, det er å krype godt opp i en deilig sofa, med pledd innen rekkevidde, og lykter og levende lys rundt meg. Pluss på en god bok, en kopp varm te og regn som trommer mot vinduet... ja, da er høstlivet riktig så deilig. :) 

Det slo ikke feil i år heller. På en hektisk ettermiddag ble kosestuen gjort om til en hyggelig marokkoinspirert høst- hule. De to marokkanske brettene kjøpte jeg med meg siste turen til Marokko. Fatene er gamle, men stativene mer nyproduserte (brukte, men ikke gamle). Fant fatene i en liten bortgjemt sjappe, langt utenfor turistløypen. Kjøpte faktisk flere sett (fat + stativ) enn jeg har plass til. Samtlige fat gamle og unike. Det er derfor mulig jeg legger noen  ut for salg senere... selv om jeg slett ikke har lyst å skilles fra ett eneste av dem. Så jeg må tenke litt på det først. Jeg er ikke så flink til å skille meg av med ting jeg liker... og derfor er loftet fullt. ;) 

Jeg hadde tenkt å spraymale stativene, men synes faktisk det var pent slik. Gav litt varme til interiøret at stativene er i ubehandlet tre. 

Jeg er og blir er sommermenneske, men jeg må innrømme at det er kos med høst også, selv om den bestandig kommer for brått på meg. 

Har du delt din høstfølelse i NIB's september- utfordring?


Klem