Per Spelmann og jeg

Per spelmann han hadde ei einaste ku
Per spelmann han hadde ei einaste ku

Han bytte bort kua, fekk fela igjen

Han bytte bort kua, fekk fela igjen

Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Per spelmann han spela og fela ho lét,
Per spelmann han spela og fela ho lét,

så gutane dansa og jentene gret

så gutane dansa og jentene gret

Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Og om eg vert gammal som stein under bru,
Og om eg vert gammal som stein under bru,

så aldri eg byter bort fela for ku.

så aldri eg byter bort fela for ku.

Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Og om eg vert gammal som mose på tre,
Og om eg vert gammal som mose på tre,

så aldri eg byter bort fela for fé

så aldri eg byter bort fela for fé

Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Og om eg vert gammal som skorpe på graut.
Og om eg vert gammal som skorpe på graut

så aldri eg byter bort fela for naut

så aldri eg byter bort fela for naut
Du gamle gode fiolin, du fiolin, du fela mi!

Per Spelmann byttet bort kua og fikk en fele. 

Jeg byttet bort et kuskinn mot en espresso- maskin. :)


Denne:

For dette skinnet:

Knakende godt bytte synes jeg. :)

Bytter ikke tilbake om jeg så blir gammel som stein under bru, mose på tre eller skorpe på graut. :)

Kaffe med stil i huset nå. :)))

I Villa Kaos dei hadde ei einaste ku.

I Villa Kaos dei hadde ei einaste ku.

Dei byte bort kua, fekk kaffe igjen...

.... tralalallala. 

Jeg aner en ny slager. ;)

     

En ny tur over bekken etter vann

Det er sikkert noen som lurer på hvordan det går med lampen jeg tenke å henge opp under et serveringsbrett. Jeg antar dette fordi jeg selv ville ha lurt.

Slik "Sprø kjerring... men kan det bli fint likevel?"-  lurt på det. :)

Så vi kan jo ta en kikk på hvordan taket ser ut nå:

Noen som avslørte at jeg brukte eksakt samme bilde som tidligere? 

For det har rett og slett ikke skjedd noe der. ;)

Etter å ha fått kink i nakken, mens jeg stirret i taket og prøvde å visualisere hvordan det ville bli, endte jeg opp med å tenke at serveringfatet var en genial ide.

Og like fullt en god spasertur over bekken etter vann! 

Altså, jeg skal dekke et hull på 15 cm, i et tak jeg ikke ønsker å lede mer oppmerksomhet på enn høyst nødvendig. (Altså etter at alle har glemt at jeg nå har vist dette styggstripetaket 4 ganger på bloggen. Men det var visst regnet som høyst nødvendig. ;))

Hvor lurt er det å henge et stort og prangende serveringsfat i taket da???? 

Selv om det altså skulle diskretiseres hvitt. 

Genialt på sitt vis! Ja, jeg er ganske stolt over at jeg fant på noe slikt. ;)

Og likevel... ikke det minste lurt når jeg vil lede minst mulig oppmerksomhet mot taket!!!!!

Så begynte jeg dessuten å tenke på å henge den store lampa opp på soverommet istedenfor. 

Uten noen eksakt grunn egentlig.

Og med en bitteliten dose skam over min ubesluttsomhet, ettersom jeg i sin tid kjøpte den lampa for å henge den over trappegangen i stuen. 

Men over trappen har jeg nå besluttet å henge lampa som opprinnelig skulle henge i gangen nede. Ja, den og den andre like jeg gikk tilbake og kjøpte. For jeg måtte jo gå tilbake og kjøpe en til, siden det var et slikt knallkjøp! 
Da sparer man penger vet dere! Utroooolig billig å hamstre lamper man faktisk ikke tar i bruk. ;)

Har altså to slike liggende. 

For jeg har selvsagt ikke hengt opp disse lampene heller ennå, så jeg bare visualiserer der også. Men det blir nok fint... en gang. Hehe

Men om jeg nå skal henge den store marokko- lampen på soverommet, og de to tvilling liksom- marokko- lampene over trappegangen i stuen... ja, da har jeg tre lamper liggende ubrukt... og likevel en i manko! :S

Forstå regnestykket den som vil... men jeg må jo også ha en ny lampe i gangen nede! 

I det minste til fantasimessig visualisering! ;)

Da er det jo genialt at jeg skal til Marokko igjen om ikke så lenge!

Så kan jeg kjøpe meg enda en lampe å ha liggende ubrukt. :) 

Stakkars ungene mine!

Når vi er i Marokko og sier vi skal på shopping sier de begge

"Åh nei mamma... ikke flere lamper!!!!"

For ok, det har blitt mye lampeshopping i Marokko de siste turene dit. :)

Feriehuset skulle jo ha lamper i alle rom, og mor tar ikke den første og beste. ;)

Hva har noen gnagsår å si når man er på perfekt- lampe- jakt???? 

Hehe...

Så da er det bestemt da!

De to like lampene skal i taket over trappen i stuen. Den store skal i taket på soverommet. Og i gangen kommer min imaginære lampe... som jeg antagelig finner i Marokko. :)

Så kan sikkert alle fire ligge under trappen og samle støv en stund! 

For man vet jo ikke om jeg kanskje ombestemmer meg igjen! ;)


Var det en som påsto at hun ikke lot ting bli med tanken? ;)

Klem

     

Separasjonsangst

Huff, dette har vært en sorgens dag her i Villa Kaos. Jeg har solgt det gamle flotte skapet mitt, og gitt bort bordet og sengebenken jeg hadde på terrassen. Og uansett hvor mye jeg forteller meg selv at det var fornuftig og nødvendig, ja så føles det ikke helt greit. 

Bye bye!

Å gjøre møbelfunn på loppemarked eller finn.no, det er gøy det, men jeg synes rett og slett det er noe dritt å levere fra meg møbler jeg liker. Skjønt jeg vet jo at det er en konsekvens av at jeg elsker å "finne" flotte møbler. For når man ikke har ubegrenset med plass må jo noe vike for de funn jeg vil beholde. 

Det er noe dritt uansett! 

Bye bye!

Så sitter jeg her og tenker for meg selv at det sikkert ikke er helt normalt dette. Knytte seg til møbler og sørge over å måtte gi slipp på dem... for en dumrian!

Så nå håper jeg at i det minste en eneste av dere har det på samme måten. 

Så kan jeg kanskje føle meg litt bedre. ;) 

Kanskje så bra at jeg klarer å gi slipp på speilskjenken også? Forsøker å kvinne meg opp til det... men den er jo såååå søt! 

Bye????

Takk for alle lykkeønskninger i forhold til vårt nye familiemedlem forresten. Det trengs kjenner jeg, for jeg begynner å forstå hvorfor vår lille nysgjerrigper havnet i problemer i første omgang. Åpner jeg vaskemaskinen, så er Missi plutselig inni. Det samme med oppvaskmaskinen. Og jeg har helt angst for at pus skal havne usett i tørketrommelen. Men ting går seg vel til tenker jeg. :)

Klem 

      

Lykken er et antikt berber brudeteppe :)

Når et berber brudeteppe har stått på ønskelisten min en stund, hvor heldig er ikke jeg, som har en venninne som er gift med en berber? Og hvor heldig er ikke jeg når denne venninnen, som er verdens beste på alle måter, til og med tenkte på meg da hun etter iherdig søk i Marokko fikk tak i noen ekte berber brudetepper? 

Jeg er utrolig heldig!!!! Og nå er denne skjønnheten min. :) Og dette er ingen kopi! Dette teppet har en brud båret over skuldrene sine da hun forhåpentligvis ble både frivillig og lykkelig gift. 

Skjønt det er nok ingen selvfølge, for det er gammelt og unektelig litt preget av tidens tann. Noen paljetter har falt av og kritthvitt er det ikke. (Har vel aldri vært kritthvitt heller da... men dere forstår nok hva jeg mener!). Noen duse hennaflekker, bleket av årene som har gått, kan man også finne om man ser godt etter. Men dette er så absolutt en del av sjarmen!!!

Var det brudens tårer som fikk "sminken" til å smitte av? Tårer av glede eller av sorg? Eller var det den nervøse moren som rettet på teppet, med svette og engstelige hennaprydende hender? Pyntet til fest til fingerspissen, men med et hjerte som bevret av både forventninger for fremtiden og "tapet" av en datter? 

Det er ikke lett å vite hvilken historie teppet bærer på, men nå blir det en del av min historie. :) 

Ekte eller kopi? Sjekk baksiden!

En av snorene som festet teppet på bruden.

Noen tror sikkert at slike tepper er dusinvare i Marokko, men det er det ikke! Det lages ikke slike tepper lenger, bare simplere kopier. Markedet er nærmest tømt for de ekte. Og marokkanerne er ikke helt uvitende om verdien i dem lenger, så det er rene skattejakten å finne frem til dem... og så er det harde forhandlinger. Helt billig var det derfor ikke, men vel verdt det! I love it!!!! :)

Hvor jeg skal ha det vet jeg ikke helt ennå, så jeg forsøker meg litt frem. 

Ønsker du deg også et slikt teppe? Da må du følge med fremover, for hun fikk tak i tre. Ett til seg selv, ett til meg og ett til... deg? :) 

For etter litt overtalelse skal jeg få lov til å selge det tredje til en av mine lesere... til en mye mer behagelig pris enn det andre tilbyr slike for. Min venninne er dyktig til å prute, så 5000- 7000 kr, slik andre selger slike ekte og antikke tepper for blir det ikke, det lover jeg!

Det er like vakkert som dette hun kjøpte på vegne av meg, og bærer nok på en like spennende historie (Tenk om man kunne få vite den! *sukk*). 

Jeg skal få hentet det og lagt ut bilder og pris like over påske. 

Nå skal jeg bare nyte mitt eget litt først. :)

Klem

      

Om å sende svigermor på shopping

Mye klokt er sagt om svigermødre, på smertefullt og vondt får man nesten si, men jeg har til nå hørt lite om det å sende svigermor på shopping... og det er trolig derfor jeg tok sjansen på det. ;) Og siden dere sikkert har hørt like lite om fenomenet kan det jo være min glede å opplyse dere om hvordan slikt går.

Marokkansk bryllupsteppe fra Apartment Therapy

Nå er dette riktignok min eks- svigermor, men hun er så herlig at hun kan få være "bare" svigermor i all evighet... og i disse tider, hvor marokkanske gjenstander florerer i interiørverden er det jo litt av et hell å ha en svigermor i akkurat Marokko. Tenkte jeg...og ja... sendte henne på shopping. :)

Nå var jeg ikke helt blind for at svigermor har en ganske annen smak enn det jeg har, og at dette derfor kunne være en risikosport, så jeg sendte henne noen flotte bilder av det jeg ønsket meg jeg. Klippet ut av noen herlige interiørblader. DA skulle det vel gå fint? :)

Marokkansk fat fra Villa Sharme

Ja, for det var et slikt tefat jeg ønsket meg. :) Et enkelt tradisjonelt marokkansk tefat. Dyre i Norge (medmindre de er supersimple), men ikke i Marokko. Slike florerer det av på markedene, men jeg har aldri somlet meg til å kjøpe ett.

Ikke noe dyrt, presiserte jeg... bare enkelt, og det gjør ikke noe om det er brukt, og derfor litt slitt og bulkete!

Ja så men! Herlige svigermor har tydeligvis lagt sin sjel i dette! Men enkelt og billig... ja, kanskje brukt? Nei, noe slikt kunne hun vel ikke sende meg, har hun nok tenkt. For i går kom pakken. :) Det var jammen tungt, tenkte jeg. Rart!

Tada..;

Ja, svigermor har nok kjøpt det dyreste og flotteste tefatet hun kunne finne. Hehe

Så blankt at iso- fungsjonen på kamera måtte på for å få noenlunde fornuftige bilder. :)

Da får jeg riktignok ikke frem mønsteret så godt, men jeg slipper å bli "solblendet". ;)

Sukk... ja, hun er bare den herligste! Men jeg ønsker meg fremdeles et ENKELT, rundt marokkansk fat! Får nok vente til jeg selv drar på shopping i Marokko. ;)) Nå lurer jeg imidlertid på hvordan prismekronen hun sender meg vil bli. Hun fikk bilder av hva jeg ønsket meg der også, MEN....! Hehe

Klem

         

En skatt

For noen år siden fant jeg dette bildet gjemt bort i en bod i Sogn. Nå er jeg vel kanskje ikke den som samler på religiøse bilder, men jeg synes det var utrolig trist at dette hadde fått en slik skjebne. Jeg må kanskje innrømme at rammen mer enn bildet tiltaler meg... men rammen er dessverre skadet. :(

Det er tydelig at bildet en eller annen gang har falt i gulvet, for opphengstråden er røket og rammen bærer tydelig preg av å ha fått en smell.

Dessverre er jeg ikke i stand til å fikse den, for slikt småplukk ligger ikke for meg, men jeg får forsøke å flikke litt på den så skaden blir mindre fremtredende. Bildet er ganske stort. Ca. 50 x40 cm, og med 10 cm. dyp ramme. Skadet eller ikke, opp på veggen igjen skal det iallefall! :)

Stylig? Vel...?

Jeg er en dårlig blogger i så måte at jeg ikke alltid er like glad i å småstyle i huset. Får jeg til noe som "virker", ja da blir det gjerne slik lenge. Jeg liker best de litt større prosjektene, der jeg kan føle jeg har GJORT noe, men i dag skal jeg likevel forsøke å vise frem noen av de småtingene som gjør meg glad.

Lykten på bildet minner meg veldig om Marokko, og det landet har for evig og alltid en spesiell plass i mitt hjerte. Jeg trodde jeg visste en del om muslimske land da jeg landet i Marokko første gangen, men alle mine fordommer (ja, for det var en del av dem!) ble fort gjort til skamme.

Marokko er sol, liv, mystikk, glede, farger, smaker og ikke minst smil, vennlig nysgjerrighet og imøtekommenhet... og hver gang jeg tenner denne lykten minnes jeg landet, og alt Marokko lærte meg om hvor lite man vet om den store verden her "oppe på berget". Man kan på en måte si at Marokko lærte meg en ydmykhet jeg er glad for å bære med meg videre. Jeg vet jeg nå vil møte nye kulturer med et åpent sinn... og i lyset av lykten drømmer jeg meg stadig langt langt bort! :)

"Den gode følelsen" trenger ellers ikke være så komplisert. Noen vakre blomster på bordet setter meg fort i bedre humør.

Og har man mange kan man jo spre gleden litt rundt. :)

Og ellers er jeg vel som jenter flest. Litt *bling bling* og fine ting rundt omkring hjelper selvfølgelig på humøret. ;) Ja, her har Marokko sneket seg inn igjen også.

Det er igrunnen ingen som ville trådt inn i mitt soverom og tenkt noe annet enn at her bor det en kvinne. Det eneste maskuline på mitt rom må vel være... absolutt ingenting. :))

Men rent generelt... gi meg et møbel å skru sammen eller male, et rom som er litt komplisert å innrede... iallefall noe det er litt størrelse på! Så overlater jeg småstyling til dere som kan det! :) For det fungerer igrunnen greit for meg slik... med noen "godfølelse- ting" her og der, og minst 100 planer om hvordan jeg kan endre og forbedre de litt større tingene. Så bare håper jeg dere bærer over med at jeg ikke akkurat er dronningen av styling! :)

Stor klem!

Innesnødd

Jeg lovet å vise frem min nye skatt i dag, og håpet da å ha den i hende. Men her har det snødd og snødd, og i og med at jeg bor oppe på fjellet tar jeg ikke sjansen på å kjøre ned fra fjellet idag. Faren for at jeg ikke kommer meg opp igjen og hjem igjen er stor. :)

Men lovet er lovet, så jeg får vise frem bildet jeg har.

Denne har jeg fått av en hyggelig dame. Den har stått ute i hele vinter, men både skap og skuffer kan ennå åpnes, så med en kjærlig hånd vil dette bli et møbel å elske. :) Nå får jeg dessverre ikke hentet den før tirsdag, men gleder meg veldig til å få den i hus. :)

God søndag alle sammen!

Utfordring; Hvilken kaffe- /teboks har du?

Malivas Verden har en utfordring om å vise frem sin kaffe- eller te- oppbevaring. Og det må jeg selvsagt gjøre, ettersom jeg har en kaffeboks jeg er svært glad i. :)

Både kaffe- og kakao- boksen fikk jeg for maaange år siden av min bestemor, som var så fornuftig (og økonomisk!) at hun tok vare på slikt. Jeg begynte temmelig tidlig å interessere meg for gamle ting, og det er faktisk så lenge siden jeg fikk dem at jeg ikke husker når. Det jeg vet er at mens andre ting ofte er blitt byttet ut, eller i det minste stuet bort en stund før de ble tatt inn i varmen igjen, har disse fulgt meg år etter år, bolig etter bolig, og har alltid fått sin plass i kjøkkenskapet. :)

Boksene bærer selvsagt spor av tidens tann, men det er jo litt av sjarmen! :) Butikken Mekka husker jeg faktisk, den eksisterte ennå da jeg var liten, på handlesenteret som nå heter Gullgruven, men kaffe eller kakao i slik innpakning har de nok ikke solgt i min tid. Hvor gamle de er vet jeg ikke (Noen som vet??), men når jeg er 90 år og fremdeles har dem i skapet... ja, da er de gamle da! ;)

God onsdagskveld!

Julen er over... og de vakre julegavene består :)

Som vanlig fikk jeg mye fint til jul. Alt fra NAF- test og medlemsskap til bilen til jakke og klippekort i barneparken på Lagunen (handlesenter ;)). Nå ryddes julen ut, men gavene... ja, de vil glede leeenge! :)

En vakker klokke fra Riviera Maison ble min. Jeg har ikke helt klart å bestemme meg for hvor den skal henge, så en ledig krok er den foreløbige løsningen.

ENDELIG fikk jeg lyshus! :) Disse skal i vinduskarmen, så fort jeg klarer å innstille meg heeelt på at julen er over, og rydder bort juletingene der. ;)

Litt julete er kanskje også disse lysfatene (?) jeg fikk, men jeg har bestemt meg for at de er vinterlige. ;) Og jeg er veeeldig glad for at Riviera har fått butikk i Bergen når det fører til at jeg får slike "godsaker" i gave. ;)

Ja, det var et lite innblikk i noe av det jeg fikk... og selv kjøpte jeg meg malerkoster til jul. For nå er det ikke mer julestress å skylde på og tvillingenes rom er ryddet klart til en date mellom meg og de møblene som skal males der. Hehe

God natt alle sammen!

Gammel kjærlighet...

... ruster ikke, sies det. Jeg skal ikke si for mye om hva jeg mener om akkurat det, for her og nå skal jeg heller hedre en grei eks. :)

For... *telle febrilsk bakover*... 8 (?)... 9 (?) år siden var jeg sammen med en fyr jeg seriøst vurderte å flytte sammen med. Så for å rydde plass i leiligheten min flyttet vi noen av møblene mine ut på nøstet hans. Så ombestemte jeg meg totalt (slikt skjer!!) og gikk fra ham. Men møblene mine...! Det er litt flaut å si til en fyr "Du jeg vil ikke ha deg likevel, men kan jeg straks få tilbake møblene mine?", så jeg tenkte at jeg skulle la det bero litt. Og det tok altså 8... 9??... år før jeg tok motet til meg, sporet ham opp og ba om å få møblene mine tilbake.

Og han hadde tatt vare på dem. :) :) :)

Så sist søndag kunne jeg hente dem. Blandt annet en bitteliten slagbenk (bare 1 meter bred), som nå er under oppussing. Jeg har faktisk letet på finn.no etter en slik liten en, for det passer perfekt i min lille gang... og så HADDE jeg altså en. :)

Men mest glad er jeg for å få min barndomsseng tilbake. Den skal nå til sogn, males hvit (trehvit nå) og gi søvn til min lille sønn.

Tenk at han tok vare på dette til meg så lenge! :) "Ja, du sa jo at du skulle hente dem en gang", sa han da jeg gav uttrykk for hvor utrolig jeg synes det var. Jeg kan jo ikke la være å lure på om jeg hadde vært like grei. Vet jammen ikke jeg! ;)

Ønsker alle en kjempefin helg!

"Problemene" jeg elsker

Alle har vel noen ting de elsker høyere enn andre eiendeler. Jeg for min del elsker min marokkanske salong mer enn noe annet jeg eier... MEN jeg må innrømme at den nå volder meg mye hodebry. Den og min røde Kitchen Aid!
Til nå har marokkaneren stått i kjellerstuen, mens min røde kjøkkenhjelper hovedsaklig har stått stuet bort. (Ja, jeg skammer meg!) Nå må de imidlertid leve sammen, for salongen skal i stuen, hjelperen skal stå på kjøkkenbenken, og de passer bare ikke sammen!

Selvsagt kan jeg kle salongen i duse farger, men det er jo nesten litt trist det også, for slik den er nå er den ekte.

Jeg må nesten fortelle historien bak, i korte trekk. Jeg var tidligere gift med en marokkaner, og da svigermor flyttet ga jeg og min eksmann henne en ny salong. Dvs. vi betalte og hun valgte ut en selv, og da salongen kom i hus ble jeg bare sittende å stryke på treverket, for det var den nydeligste marokkanske salongen jeg noensinne hadde sett. En slik ville jeg også ha! Svigermors salong dekket, slik vanlig er i Marokko, tre av stuens vegger. Å få en så stor salong til Norge var urealistisk, men en liten en??? Så jeg snakket med snekkeren, lærte ham litt om IKEA- prinsippene, og jammen klarte han å lage en liten salong til meg, i nærmest IKEA- deler, slik at jeg kunne få fraktet den hjem. Jeg og eksmannen måtte la alle klær og toalettsaker bli igjen i Marokko, men da vi også "stjal" litt av baggasjevekten ungene kunne ta med seg fikk vi den faktisk med oss på flyet. Og min familie kom i to biler for å hente oss på flyplassen. :)

Noen detaljer fra salongen. Alt er håndlaget. Rart jeg elsker denne? :)

Men så er det min knallrøde Kitchen Aid! Og det er åpen løsning mellom kjøkken og stue. Hvordan i all verden skal jeg få disse to til å bo sammen????

På grunn av denne hadde jeg egentlig tenkt å plusse på med litt rødt, f. eks. med diskre røde elementer i kjøkkengardinene, men nå er jeg veldig i tvil. Må det røde innslaget vike, eller bør jeg kle om salongen? Akkurat nå heller jeg til å tone ned salongen. Jeg tror ikke jeg vil elske den mindre i ny drakt. :)