Av og til skulle jeg ønske man kunne slå opp med sine barn. Ikke permanent, men litt slik; Kjære, det er ikke deg men meg... jeg trenger litt tid til å få sortert tanker og følelser... hva sier du til at vi tar en liten pause fra hverandre? Gi hverandre litt tid til å savne og kjenne på det gode i det vi har sammen!
Noe som fungerer heller dårlig ovenfor en 7- åring!
Jeg har... sort of... forsøkt.
Men min forespørsel om jeg kunne få en bitteliten sur og sinna- mamma timeout ble antagelig tolket som "mamma er off duty... fritt frem for å gjøre alt jeg egentlig ikke får lov til". :S
Så min ti minutters pause, med nesen i en bok, resulterte i at ting som slett ikke skal spikres i var godt forankret i restplankene etter peis- jobbingen min.
Og jeg som trodde at den ivrige spikringen var noe positivt. At han fikk blow off some steam, være kreativ... og derfor være for opptatt til å finne på noe som kunne fremkalle sinna- mammaen igjen.
Denne illusjonen varte helt til jeg skulle avslutte min sinna- pause med en røyk... og fant dem spikret fast. Jeg kunne jo anta at det var "slutt å røyke" kampanjene som hadde inspirert poden til å ta drastiske tiltak i bruk... helt til også et par sokker dukket opp i hjemmesnekret tilstand. Noe "slutt med sokker"- kampanje har jeg ikke hørt om, så dermed innså jeg at gutten rett og slett hadde snekret på det han fant tilgjengelig. Uten annen tanke bak det enn å sikte og slå til det satt bom fast. :(
Og dette er bare ett av de mange påfunnene i det siste, for jeg tror jammen vi er kommet inn i en dårlig sirkel. Han finner på ting, mamma kjefter, siden mamma er sur allerede gjør han like greit ting han ikke har lov til, mamma kjefter... og slik har vi det gående! :S
Arrrrghhh! Jeg vil jo ikke være en slik sur og sinna- mamma!
Tips til å bryte sirkelen tas imot med takk!
Tips som inkluderer barnevakt, flybillett og en mamma alene weekend på hotell tas imot med ekstra stor takk. Ja, man kan jo håpe! ;)
Oppgitt klem