Om man ikke er fornøyd...

... gjør det på ny!

Joda, jeg skal komme meg til de andre rommene etterhvert (engang ;)), men siden jeg allerede har presentert stuen ville jeg gjerne vise en liten korreksjon vi har foretatt der. For nå ble jeg så mye mer fornøyd. :) 

På veggen ved siden av tv og "peis" hadde jeg først bare noen små gipsplater. Det var tanken at midt i dem skulle det henge noen lykter. Men så hentet vi den store lykten fra feriehuset, og da ble det ikke så aktuelt å henge lykter på veggen i tillegg. Den er jo ikke akkurat liten! :)

Den nye fra gulv til tak- dekorasjonen er den samme som vi har fått på soverommet, bare at der har den fått noen ekstra lister utenpå for å bli litt bredere. 

Du kan se litt av soverommet vårt på linken til høyre (brudetepper til salgs- linken), men soverommet er ikke helt ferdig, så fullstendig presentasjon får vente litt. Enda litt! :)

Jeg skal imidlertid se om jeg får tatt bilder av kjøkken og "terrasse" snart. For nå har vi endelig, omsider fått oss et lite kjøkkenbord. Johooo! :)

Ellers storkoser jeg meg her i Marokko. 

Tiden går sååå fort! Om bare to måneder setter jeg nesen mot Norge igjen. :S

Ja ja... jeg får virkelig nyte de siste ukene!!!! :)

Stor klem

 

Mitt hjem i Marokko

Det er rart hvor lite tid man har når man har god tid! Men som jeg bestandig har sagt, når noen har undret seg over hvor mye jeg fikk gjort, jeg som var alene; Menn er tidstyver!

Alene kan man disponere sin egen tid. Noe som for min del gjerne innebar at jeg drakk min kaffe mens jeg ryddet, eller malte et møbel mens jeg så på TV. For å nevne noe.

Men nå er altså «tidstyven» tilbake i livet mitt, og overnevnte er igjen blitt hellige ritualer som krever stillstand. Vi skal koooooose oss med kaffekoppen! Sittende, sammen- mens vi har samtaler om stort og lite. Og når ungene er i seng og vi to voksne kan se på TV skal vi også kooooose oss. Sittende! Sammen!

Det blir ikke malt mange møbler ut av slikt! Ikke blogget mye heller. ;)

Nå har jeg selvsagt, som de fleste kvinner vil jeg tro, noen triks i boken for å snike meg unna tidstyvens stillstand, men dette skal jeg fortelle mer om når vi kommer til soverommet. (Hm... jeg ser en potensiell misforståelse i dette, så jeg påpeker for sikkerhetsskyld; Jeg tenker ikke å bidra med tips for å unngå ekteskapelig samvær på soverommet. Slikt bør ikke unngås! ;))

Men nå... og omsider (Takk for tålmodigheten!!!!): Velkommen inn i mitt hjem i Marokko!

Fra ytterdøren, som selvsagt er «pyntet» med Fathimas hånd på utsiden, kommer man rett inn i salongen. Som dermed fungerer som yttergang, i tillegg til TV- stue og salong. En ikke helt praktisk løsning, ettersom ytterklær og sko har det med å hope seg opp i hjørnet ved ytterdøren, men salongens størrelse og takhøyde kompenserer i stor grad for denne lille minusen.

Jeg har tenkt ut en løsning som bedre skjuler klær og sko, men ting tar tid, og ikke minst penger, så en bedre sko- og jakkeløsning ligger foreløbig ganske langt nede på listen over ting som skal gjøres. Først må det bilder opp på bilde- listen i TV- stue delen, soverommene må få sin finish, kjøkkenbord må på plass, m.m.

Men vi har da fått gjort mye! Siden jeg ankom i sommer er salongen og gangene tilknyttet denne malt, vi har fått «peis» og tv på veggen, og ny «sofa» og salongbord er på plass i tv- stue delen. Denne delen har inntil nylig stått tom, siden møblene her flyttet til feriehuset for to år siden.

Den nye salongen og salongbordet er vi ganske stolte av, siden vi har designet dette selv, og fått våre ideer utført av snekker. En krysning mellom det moderne og det tradisjonelle var tanken, og vi føler vi har lykkes ganske godt i dette. Moderne farge og form, tradisjonell dekor, og stoff og puter i klassisk marokkansk mønster og utforming!

Det tok snekkeren to måneder å fullføre bestillingen, ettersom absolutt alt er utført for hånd. Resultatet er, etter vårt syn, blitt en klassisk salong med en moderne twist. Og den står godt til den absolutt tradisjonelle, store salongen, med plass til nær 20 rumper alene. Selvfølgelig håndlaget av snekker den også. ;)

Marokkanere er svært gjestfrie, og derfor har hvert hjem minst en slik stor salong... som også benyttes som ekstra soveplasser dersom man ikke får gjestene ut før natten siger på.

Ja, marokkanerne er ikke verre på det enn at de legger seg på gulvet også, om de bare får et teppe. På det meste har vi hatt 19 overnattingsgjester i leiligheten (Samtidig!!!!!)... men det var før jeg, som er særdeles norsk på dette feltet, fikk mot til å sette foten ned ovenfor slekten. Nå for tiden har de vett til å tusle over til svigermor i det minste.

Forstå meg riktig; Besøk er koselig, men overraskende invasjon i fire døgn, av mennesker som for meg er relativt ukjente, er ikke noe jeg definerer som koselig. ;)

Nytt trekk til stor salongen og nye gardiner står også (langt nede!) på listen, men etter at veggene ble malt synes jeg faktisk at gul- og gull- tonene står fint til resten. Jeg tenker som så at det ikke er noen wowfaktor- salong, men at det er en helt grei, enkel og klassisk salong. Slekten, som nok ikke er like opptatt av interiør som meg, pleier å fleipe med at vi bor like fint som kongen. Så selv om jeg valgte ut stoffet og gardinene for ti år siden, da jeg ikke hadde noe som helst erfaring med marokkansk interiør, kan det jo ikke ha vært et så ille valg. ;)

Men de kongelige sammenligningene kan jo også skyldes våre "kongeblå" tepper??? :)

De heller himmelblå teppene har også fulgt oss i snart ti år. Valgt i nødvendighet, fordi lite ellers sto til de tidligere himmelblå veggene (som jeg IKKE valgte!). Men teppene elsker jeg faktisk ennå, og de stråler enda mer nå som de får være blå alene.

Muligens liker jeg dem ekstra godt fordi de er så ulike ting (farger!) jeg vanligvis velger???

Det hjelper nok også på at de er i så god kvalitet at de er akkurat like fine nå som da de var nye.

De vaskes på teppevaskeriet (Ja, slikt har de nesten på hvert hjørne her!) en gang i året, og har ikke falmet, eller blitt tynnet ut, det minste. :)

Noe annet som har fulgt med i snart ti år er lampene. Jeg har valgt å ha disse klassiske kuplene (i forskjellige størrelser) i hele leiligheten, bortsett fra på soverom, bad og kjøkken. Og på bad og kjøkken er det lignende plafonder. Og denne kontinuiteten har jeg ikke angret på. De bidrar til en helhet i leiligheten... og dessuten synes jeg ennå de er tidløse og flotte, der de henger under den generøse takhøyden.

Det er mulig noen tenker at de heller hadde valgt marokkanske lamper, siden det er så tilgjengelig her. Men akkurat fordi de er så tilgjengelig her, og jeg ser dem så ofte ellers, har jeg liksom ikke så behov for å overøse leiligheten her med slike. Vi har marokkansk lampe på soverommet vårt, og noen i feriehuset... men jeg har flere hjemme i Norge enn her. For når jeg er i Norge savner jeg Marokko, og «trenger» stemningen fra de marokkanske lampene mer. ;)

Ja, det var mer enn nok for i dag tenker jeg. Takk for at akkurat du ble med meg inn i mitt andre hjem, her sør i verden! Jeg synes selv jeg bor veldig fint... og finere skal det bli. :)

Og velkommen til å bli med meg videre i leiligheten, neste gang jeg sniker meg unna tidstyven. ;)

Klem

Kanskje ikke mye, men mitt!

Ja, da var sommerens siste ferietur over. Og vet dere hva, det er jammen litt herlig også, at hverdagene begynner igjen. Ungene er tilbake, etter 2 1/2 måned i Marokko, hvor de har fått kost seg med sin pappa og hans familie, lært litt marokkansk (omsider!) og dessverre også plukket opp marokkanernes (iallefall pappaens) aksept for å rape høyt. En uvane jeg er redd det tar meg mer enn 2 1/2 måned å plukke av dem igjen. *Grrrr!*

Med til sammen 5 uker i Marokko for egen del også, og huset tømt for tvillinger i ukene mellom mine turer, må jeg si det har vært en usedvanlig sommer i år. Begivenhetsrik! Mye savn, mye glede, mange tanker, mye sol, mange smaker... ja, rett og slett mange inntrykk!

Denne siste turen tenkte jeg mye på det at jeg nok opplever Marokko på en helt annen måte enn de fleste turister. På godt og vondt. Joda, jeg er mye bare turist også, men siden mine barn har familie der har jeg også familie der, og dermed er det dager hvor jeg "plutselig" befinner meg i det marokkanske hverdagslivet. Ikke mitt hverdagsliv, for det tror jeg aldri det vil føles som, men som en slags utilsiktet spion i andres hverdagsliv. Bekymringene, gledene, konfliktene... alt dette de lever i og med. Ting som egentlig ikke er ment for mine øyne og ører alltid, men som likevel bobler til overflaten når jeg er der en tid. 

Nå kan jeg ikke si at jeg får med meg alt mulig, for mitt språkøre er omtrentlig som mine musikalske ferdigheter. Jeg kan jo da nevne at mine foreldre betalte gitarskole for meg i tre år og fikk en datter som kunne slå to falske akkorder og til nøden spille "Bjørnen sover" (på en måte som absolutt hadde holdt enhver bjørn våken!). Og ja, min marokkanske lærekurve ser dessverre likedan ut. Så da antar jeg dere forstår at det ikke er å lytte ved dørene som gir meg slik innsikt. 

Men det er merkelig med det, for akkurat som de andre sansene forsterkes om man mister en sans blir jeg usedvanlig oppmerksom på sinnsstemninger og kroppsspråk når jeg er i Marokko. Og marokkanerne er forøvrig gavmilde på sinnstemninger og kroppsspråk! Snakker med både armer og ben... og mer til. Og av og til er det ikke helt ferie å stå oppi det, som utilsiktet spion. :S

(Takk Gud for feriehuset, uten plass til hele slekten!!!!!!!!)

Men når man opplever slikt tenker man jo litt annet også, som ikke er så negativt egentlig. Som at jammen er livet mitt i Norge slett ikke ille. At det å ha et eget hus, uten å måtte dele ett med svigermor, er en veldig veldig bra ting. :) At det å ha en jobb å gå til, istedenfor å gå hjemme og ergre seg over små ting (hvilken av svogrene i huset som har okkupert tv mest, hvem som frityrstekte poteter sist og hvem som roter mest og rydder minst... blant SEKS voksne i husholdningen!) faktisk er riktig herlig. :) 

Joda, Marokko er sol, varme og mye glede. Det skal mer til enn litt "armer og ben" før jeg endrer det synet! Og likevel...

Hver gang jeg er der får jeg spørsmålet "Skulle du ikke gjerne ha blitt her? Er du ikke lei deg for å dra igjen?"

Jeg svarer bestandig pliktskyldig "Jo, selvfølgelig!!!!!" Og forklarer beklagende at jeg har jobb og hus i Norge jeg må ta vare på, og ungene har skolen...

"Du kunne fort få jobb her... med bolig på kjøpet!" sier de da.

Nei, så enkelt er det nok ikke... familie, og ikke bare en jobb i Norge, men en jobb jeg trives virkelig godt i... beklager... fastholder jeg.

Men egentlig tenker jeg hver gang, om jeg bare har vært lykkelig turist eller også utilsiktet spion, at det er mer som drar meg til Norge igjen enn som så. Noe jeg ikke kan forklare så godt at jeg forsøker det ovenfor dem. 

Men til dere skal jeg likevel forsøke;  Livet mitt, slik det er, det er kanskje ikke så mye i andres øyne. Og det er så absolutt ikke perfekt! Det er ofte stress, og det hender både titt og ofte at det er ensomhet i oppgavene jeg står ovenfor. Noen ganger er der tårer, noen ganger savn, noen ganger et streif av  bitterhet over at jeg ikke var heldigere i livsvalgene jeg tok og noen ganger et snev av redsel... er det min skjebne dette, å stå alene om utfordringene livet gir? 

MEN det er MITT liv! Som ikke bare inneholder utfordringer, men også MINE drømmer og MINE tilfluktsrom! Eller kanskje jeg burde beskrive det som lykkebobler heller enn tilfluktsrom?! For jeg er lykkelig når jeg i mitt eget hjem får roen til å drive med mine hobbyer, som å lese, pusse opp eller skrive. Samvær med venner og familie er andre slike lykkebobler... eller å bare sitte med en kaffekopp på trappen og se på ungene som frydefullt leker med nabobarna. 

Så jeg er egentlig ikke så lei meg for at jeg er tilbake i hverdagen igjen nei. Min hverdag! Mitt lille liv... det er veldig herlig mitt! :) Og Marokko ligger jo der, bare en knapp dagsreise unna. Om noen måneder reiser jeg ned igjen... og hjem igjen. Slettes ikke verst, verken det ene eller det andre av til og fra! ;)

Nå vil jeg bruke de neste dagene på å surfe rundt hos dere. Så kjekt at mange allerede har meldt seg på min give away! (To innlegg lenger nede om du ikke har fått den med deg. ;))

Og tusen takk for alle hyggelige hilsener! :)

Klem

       

Ps! Bildene jeg viser er fra feriehuset. Kom på å ta bilder inne i feriehuset 5 minutter før vi skulle dra, så det ble litt hastverk- lastverk- bilder dessverre.

Det går noe sakte å innrede det når jeg er der korte uker og skal oppleve så mye annet også, men det går da fremover. Foreløbig en del midlertidige møbler og tepper, der vi ikke har fått handlet nye ennå. Men det er litt greit også, siden familien skal leie ut huset når det ikke er i bruk, de første årene. Og alt man trenger er på plass... om det enn er litt nakent. :) 

Legg for all del merke til den store lysekronen i stuen. Det er den svigermor ville sende til meg i Norge, som jeg fryktet var diiiger og svært bling (Innlegget "Å sende svigermor på shopping"). Den ER både svær og bling, så jeg er igrunnen veeeldig fornøyd med at jeg fikk plassert den i feriehuset, hvor det er tre meter under taket i stuen. ;) 

Kongen av Saudi Arabia... og jeg

Ja, det kan ikke være mye vi har felles, men EN ting er det likevel; Vi falt begge for paradiset Mazagan, like utenfor den marokkanske byen El Jadida.

Den styrtrike kongen tilbrakte to måneder her, mens han hvilte seg etter en operasjon, og han hadde hele 200 av hotellets 500 rom til disposisjon. Deriblant selvsagt den største suiten, som jeg mener vår "inside information" sa var på 300 m2.

Ja, han forlangte til og med at de rev ned veggene mellom disse 200 rommene før han ankom, slik at samtlige utgjorde en enhetlig suite. For 300 m2 er selvsagt en altfor liten suite for selveste oljekongen over alle. ;)

Tatt i bilen, på vei inn i Mazagan.

Lobbyområdet

Noe langtidsopphold på Mazagan var det dessverre ikke snakk om for vår del, for selv de billigste rommene på hotellet koster ca. 300 euro natten. Til sammenligning kan man leie familiens toetasjes helt nye leilighet/rekkehus med to soverom og badebasseng, i bydelen Sidi Bouzid, de mer "normalt" velståendes ferieparadis like utenfor El Jadida, for i underkant av 600 kr døgnet. Men takket være bekjentskap med en av de ansatte på Mazagan fikk vi også være "konger" for en dag. Og en natt, der vi slett ikke sov, men koste oss på diskoteket og i kasinoet. :)

Tenk deg at du nyter et herlig bad i disse fornemme omgivelsene. Solen skinner nådeløst, men takket være hotellets riad- utforming og sjønære beliggenhet er temperaturen likevel ganske behagelig. Så stiger man opp fra bassenget og en person styrter umiddelbart til for å legge et stort og luksuriøst håndkle rundt skuldrene dine før han trekker seg diskret bort så du kan legge deg på de herlige solsengene. Men ikke lengre bort enn at han umiddelbart kan trå til igjen dersom du gir det minste vink om at du trenger noe, ønsker noe... eller bare vil demonstrere din fornemme gjesteposisjon ved underlige påfunn. Ja, vi så litt av det også. ;)

Eller kanskje du ville foretrekke opplevelsen av kasinoet? Også her står de ansatte parat til å yte selv den minste tjeneste, og mat og drikke er gratis for gjestene. For tape gjør selvsagt de fleste, men det er verdt å tape noen kroner på opplevelsen! Selv tapte jeg vel 150 kr. Men for den summen spiste jeg rimelig mye snacks og fikk to kopper av en espresso som var så god at den for meg var verdt summen alene. :)

Ikke lov å ta bilder i kasino eller diskotek, så pøser på med div. annet. ;) Hotellet sett fra stranden.

Barnebassenget

Eller diskoteket kanskje? Hvor østeuropeiske dansere tydelig tilbringer et par timer med forberedende sminke og bekledning før de utgjør en levende, dansende "kunst" i glassbur rundt lokalet. Selv som kvinne må jeg si at de var flotte å se på. :)

Min "prins" og min "prinsesse", med min sammensvorne i  produksjonen av dem. 

Aktivitetstilbudet er det heller ikke noe å si på; Egen golfbane, terrengbiler (med tilhørende skogsløype, om man vil bort fra strandkanten), kamelriding, ponnyriding, barneklubb med flere aktivitetsrom, tenåringsklubb, også med aktivitetsrom (dataspill ol.) i tillegg eget diskotek, vannscotere, m.m.

Meg på kamel.

Nøyde meg med å sitte på... i ro. ;)

Denne kjørte jeg imidlertid. :) "Endeløs" strand!

Å tilbringe en hel ferie på Mazagan er nok forbeholdt de med særdeles tykk lommebok, men for en opplevelse! Og ikke minst en estetisk marokkansk nytelse! Jeg holdt på å få kink i nakken i forsøket på å få med meg alt det vakre foran meg, over meg og bak meg samtidig. :) Og har man minst 300 euro å avse til en slik opplevelse så anbefales et besøk på det varmeste. Evt. går det også å ta en dagstur dit, for som europeer blir man ikke nektet adgang, om det så bare er for å kikke. ;)


Klem


      

1001 natt

Ja, det hadde vært noe det! *Sukk!* Men for min del tok eventyret slutt etter 21 deilige netter (og deilige dager ;)) for denne gang. Nå er det tilbake til jobb og skurefille. :P

Men selvsagt med noen nye skatter i hus. :) 

Jeg synes jeg har vært en flink og effektiv shopper denne gangen. Den største lykten kjøpte jeg knappe ti minutter etter vi hadde tatt turen fra flyplassen til markedet... i pur glede over å være tilbake i shoppingens Mekka. Og kanskje i enda større glede over at vi tilfeldigvis parkerte ved siden av et verksted som lager disse lyktene, slik at vi fikk den til spottpris. ;) 

Ja, jeg forlangte også at vi kjørte tilbake dit senere i ferien, for å kjøpe en enda større lykt. Den står nå i feriehuset... i likhet med mye annet som ble handlet inn denne gangen. Så dette er altså bare et lite utvalg av det jeg fikk kose meg med å kjøpe inn. :)

Jeg skal selvsagt vise flere bilder fra ferien, og fortelle litt om alt det fantastiske vi har fått oppleve, men nå får jeg summe meg litt først. Og ikke minst rydde opp. For en slik "innhøstning" har jo også en annen side ved seg;

Dere skal imidlertid få slippe å se haugen med tøyvask. Hehe

Og ikke glem, noe av dette er til dere. (Ikke søppelet altså! ;)) For det blir snart giveaway, som lovet. 
Hva dere får? Nei, det får dere vente og se. ;)

Stor klem