Dette er meg

Da hopper også jeg på NIB's utfordring om å fortelle litt om meg selv. Bilde var det faktisk veldig vanskelig å finne, for det er tydelig at jeg ikke er noe fotoobjekt her i heimen. Jeg fant rett og slett bare tre, og ingen der jeg jeg var alene på, så det får bli det av meg (litt solbrent ;)) og lille tullefrøken. :)

Dette er meg;

Jeg er 35 år gammel og trebarnsmor. Min eldste sønn på 15 år bor hos faren, og jeg er helgemamma, og de to yngste på 6 år (tvillinger, jente og gutt) bor med meg.

Jeg startet opp bloggen i siste halvdel av 2009, etter å ha sniklest andres interiørblogger en stund. I utgangspunktet hadde jeg ikke så veldig mange andre formål med bloggen enn å ha en identitet når jeg vandret rundt i blogglandia for å samle inspirasjon. Etterhvert utviklet det seg til å bli en kjekk hobby. Et utløp for både tanker og egne prosjekter. Og ikke minst har jeg blitt kjent med en del herlige mennesker.

Jeg har imidlertid ingen ambisjoner om å bli en "storblogger", og selv om jeg er ydmyk takknemlig for at flere synes å sette pris på bloggen min hender det at jeg nærmest får litt prestasjonsangst av at så mange kikker innom. For interiør og oppussing er en lek og fritidssyssel for meg... ikke noe jeg føler jeg er veldig god på. Og fotografering kan jeg ikke. Jeg bare "peker" og trykker. :)

Jeg liker ofte selve skrivingen av innleggene best, og tror vel så mange leser bloggen min grunnet mine til dels "skjeve" og selvironiske betraktninger som grunnet mine "interiørkunster". ;)

INSPIRASJON

Deres interiørblogger, helt klart, men også interiørmagasiner (spesielt Vakre Hjem og Maison), reiser og gode minner fra barndommen. Da spesielt møblene og stemningen i feriehuset jeg er vokst opp med.

MIN FAVORITT

Tror ikke det er noen hemmelighet at det er min lille marokkanske salong. :) Kjøkkenbordet er en annen favoritt.

DRØMMEHJEM

Et lite hus i gammel stil ved sjøen, med til dels overgrodd hage og små uthus.

UØNSKET

Det meste i plast og neonfarger.

DRØMMEDAG

Med hele familien på hytten, fint sommervær, god stemning og mye latter.

DET BRENNER

Ungene og evt. annen familie som var der! Har jeg dem kan jeg tåle å miste alt annet.

GODFØLELSEN

Mye! Å få anerkjennelse på jobben, å le med venner og familie, å få høre "mamma, jeg elsker deg tusen millioner" og å være ferdig med å male et møbel og fornøyd betrakte resultatet. Blandt annet!

         

Villa Kaos

Villa Kaos ligger "på fjellet", bare 15 minutter fra Bergen sentrum og likevel med naturen som nærmeste nabo. Vi gleder oss til fjellturene og til å forsøke det naboene påstår er Bergens beste akebakke. :)

Huset er nå preget av oppussing både utvending og innvendig. Utvendig er det min far som styrer på. Her har han skrapet av gammel maling og satt panelet inn med sopp og råtedrepende grunning. Så stoppet været videre fremgang, men vi håper på en flott høst! :)

Alt dette grønne hører til min hage. Nærmest huset (inngjerdet) er det en liten uteplass. Ca. 15 m2, og altfor liten for en familie som elsker utelivet hele sommeren. Dette blir neste års prosjekt, selv om jeg klør i fingrene etter å sette i gang. :)

Det er også en hage på andre siden av huset, men her er det kun morgensol. Til å nyte den har jeg en liten terasse utenfor stuen, så selve hagen regner jeg med det er ungene som vil benytte mest.

Ujevn og ikke særlig pen er uteplassen nå. Det blir spennede å se hva jeg får ut av denne og resten av hagen! :)

Beboerne i Villa Kaos

I tillegg til mor i huset er det tre til, som definitivt vil ha stor påvirkningskraft i forhold til hvordan hjemmet vårt skal utformes. Det er tvillingene "turbo" og "trøbbel" på 5 år, og storebror "tenkeren" på 14. Her et koselig bilde fra hyttetur.

Velkommen til Villa Kaos!

Nå har jeg brukt de tre siste årene på å pusse opp huset mitt. Jeg har regelrett bodd midt i en byggeplass i lang tid, og endelig endelig er huset (nesten!) som jeg ville ha det. Så hva var det da å finne på? Jo, jeg har nå solgt det, og kjøpt et nytt oppussingsprosjekt. :) Og jeg gleder meg som en tulling til å benytte de erfaringene jeg har gjort, og skape en bolig som er enda mer i tråd med "min stil".

Med meg på flyttelasset har jeg tre barn, og som alenemor uten lottomillioner el. i baklommen må kreativitet, vilje og hardt arbeid føre meg frem mot målet. Hyggelig om også andre vil følge meg på veien, og gi meg innspill, ros og ris!

Utgangspunktet mitt:

En slitt del av en tomannsbolig, malt i merkelige farver mange steder (som skrekk- grønne og orange lister), og utvendig slett ikke malt de siste årene. Det er bygget i 1989, hagen har trolig fått gro som den ville siden, og boligen preges fullstendig av lite gjennomtenkte og dårlig utførte løsninger.

Hurra... det er derfor jeg fikk huset billig! :)