Å banne i kirken

Ja, akkurat det har jeg tenkt å gjøre nå. For det er mye man skriver om på en interiørblogg, men man berører helst ikke "krig og fred og religion og sånn"!

Det nærmeste jeg har lest med snev av politisk ytring her i interiør- bloggverden er et opprop om å tenke seg om før man kjøper pelsprodukter. Med mindre man da kaller oppfordringer om å ta vare på hverandre som politikk. Hvilket det faktisk er, i en hyggelig liten målestokk. :)
Ja, man skulle jo nærmest tro vi alle lever i en lykkelig barneboktilværelse, når vi man vandrer rundt her i interiørbloggland. ;)

Har ikke interiørbloggere interesse for noe annet enn interiør? Leser vi ikke aviser og lukker vi ørene når folk diskuterer politikk og religiøse spørsmål?
Jeg tror interiørbloggere er helt som andre folk på disse områdene, men likevel er interiørbloggland blitt en frisone for slikt. Sikkert sundt også det, men i dag har jeg lyst til å skrive om religion. Eller egentlig politikk... i et større bilde. Er du religiøs hårsår anbefaler jeg deg derfor å avslutte lesingen akkurat HER. ;)

Går vi langt tilbake i tid "fantes ikke" den Gud vi kjenner til i dag, og som både kirken og andre store verdensreligionene forkynner om. Noe som egentlig er et tankekors, ettersom de tidligste "moderne" menneskene burde ha historien om skapelsen og Adam og Eva tettere i minnet. Tvert imot er det mange funn som tyder på at de første menneskene tilba selve jorden, og ikke minst kvinnen, som en representant for den fruktbarheten selveste moderjord har gitt og fremdeles gir som gave til menneskeheten.

Hvordan tilbedelsen artet seg er gått i glemmeboken, slik utallige guder, gudinner og trosretninger har kommet og gått gjennom historien. Trolig har ulike behov og ulike situasjoner fremmet behov for ulike guder opp gjennom menneskers og samfunns utvikling. Men at det finnes noe større enn oss menneskene, noe vi kan vende oss til, og be om hjelp og støtte fra, har det alltid vært, i enhver kultur menneskene har etablert.

Etterhvert som menneskene utviklet større mobilitet og også ble så mange at konflikter mellom ulike kulturer nærmest ble uunngåelig kom muligheten til å "bre ut" religiøse ideer. Og det er i den religiøse historien som i krigshistoien; Historien for ettertiden skrives av seierherrene.
Når en kultur ble beseiret ble også deres guder beseiret, mens seierherrenes guder fikk leve videre. Til de også evt. ble slått ned.

I vår del av verden er det i dag tre hovedreligioner som fremdeles eksisterer i den grad at de påvirker våre liv. Jødedommen, kristendommen og islam. Tre religioner med samme utspring og med samme Gud, og hver med så mange tilhengere at det er lite trolig en av dem kan slå ut de andre, i en verden da store ressurser settes inn for å hindre muligheten for at en kultur kan slå ut en annen... og dermed også vinne "religionssannheten". Slik det var muligheter for tidligere.

Men det betyr ikke at det ikke gjøres forsøk på dette. Tvert imot lever vi i dag i en verden hvor konfliktene mellom religionene er svært synlige og til dels svært brutale. Slik det alltid har vært skyver maktsyke mennesker religionen foran seg og bruker medmenneskenes behov for å tro på noe større til å opphøye seg selv til "guds redskap", i tillegg til at de utnytter et av menneskenes svakeste punkt; Behovet for å  føle seg bedre enn "de andre".

"De vantro" heter det i religiøse termer, "De teite, de dumme og de rare", sier barn, når de i skolegården gjør akkurat det samme. Peker ut noen som er "annerledes", som de kan rakke ned på... og dermed føle seg selv som blandt de heldige "innvidde" og sterke. Det siste kaller vi mobbing, og vi har kampanjer mot det.
De farligste mobberne i verden er imidlertid voksne mennesker.
Like sterkt som menneskets behov for en større makt har vært, og fremdeles er, like sterkt er menneskets behov for å føle seg bedre enn "de andre".
Som man finner en Gud i hver kultur finner man også noen "de andre". Tatere, jøder og sterke kvinner ("hekser") er blandt dem som har fått føle på å være "de andre" opp gjennom historien, og det er alltid noen som får denne rollen. Alltid!

Hele religionskonflikt- hysteriet er temmelig ironisk egentlig, ettersom de tre hovedreligionene i konflikt i den vestlige verden (og litt sør- og litt østover) er søskenreligioner, med samme Gud og samtlige med et budskap om fred og medmenneskelighet.

Jeg er selv som de fleste andre. Jeg håper og tror det finnes en større makt enn oss menneskene, som jeg kan hente råd og styrke fra når det røyner på. I tråd med samfunnet jeg er vokst opp i tenderer jeg til å tenke på denne makten som Gud, den ene allmektige faderen. Jeg kan tale "presten midt imot", men likevel er mitt gudebilde så absolutt preget av det gudebilde min kultur fremholder som det riktige. Uansett om man kaller seg troende eller ikke. Det ville ikke falle meg inn å se for meg Gud som en kvinnefigur med slangearmer, slik det trolig ville falle seg naturlig om jeg vokste opp i en helt annen kultur. Jeg tenderer også til å tenke at vår kultur har fordeler andre kulturer ikke har, og at jeg er sååå glad for at jeg er norsk.

Man skal ikke lenger enn til Finland eller Danmark for å finne betydelige kulturforskjeller i forhold til den "norske normen". Eller til Storbritania eller USA for den saks skyld... men merkelig nok synes det som vi mennesker frykter kulturforskjeller mer når de av annen kultur også ser anderledes ut enn oss. Skjønt det trenger ikke være store forskjeller!

Det finnes ting i andre kulturer jeg på ingen måte kan få meg til å forsvare, som f.eks. omskjæring av jenter, barnebryllup og steining. Brutale maktovergrep, uansett begrunnelse! Men jeg personlig har vært så heldig at jeg har fått oppleve en islamsk kultur "fra innsiden". Utrolig spennende, men mest av alt en tankevekker av de aller største. For jeg hadde alle mulige fordommer. Ja, til og med mange jeg ikke visste jeg hadde før jeg hørte dem briste med et brak. Jeg fikk så mange aha- opplevelser at jeg ikke engang kan fortelle om dem her, fordi det ville fylle mange sider. Og fordi mine opplevelser ikke er nok til å påvirke andre.

Fordommer ryker ikke enkelt og greit ved at noen forteller deg at de er vranglære. Man må se og oppleve det selv! Derfor oppfordrer jeg heller; Reis ut i verden og møt mennesker og kulturer med åpne øyne og barnslig nysgjerringhet. Observer forskjellene, men la ikke ufarlige forskjeller i levesett forblinde deg i forhold til MENNESKENE. Da lover jeg deg at mange troll vil sprekke i solen. ;)

Og om man sier Gud, Allah eller Jahve... ærlig talt har det noe å si da? Det er jo samme Gud! Mange guder har kommet og gått, men denne ene står igjen i vår del av verden. Skal vi la stormobberne i verden diktere oss til å tro at relativt små trosforskjeller er et problem som må løses på liv og død?

Ekstremister er farlige, uansett ståsted, men den største trusselen i verden i dag er at vi faktisk lar disse høyrøstede bøllene prege våre syn på hverandres kulturer. Kulturer som innen hver av religionene ikke engang er ensartet. Vi lar oss lede til å tro på konstruerte forskjeller og på konstruerte likheter. Og dermed lar vi bøllene, mobberne, nyte godt av sin egen stemme og makt til å skape en front mot front situasjon i verden, som egentlig er helt meningsløs.

En del kloke hoder mener at de farligste potensielle terroristene i dag er andre- og tredje- generasjons innvandrere, som er oppvokst i godt integrerte familier. De som har vokst opp med følelsen av at deres "nye" hjemland ER deres hjemland (selvsagt... de er jo født og oppvokst der!) og som ble behandlet som en likemann, en hvermannsen, frem til terrorfrykten tok slik overhånd at de ble mistenkeliggjort i alt og ingenting. Forvirringen og fortvilelsen ved dette skaper en identitetskrise, som i verste fall kan føre til et enormt hat mot kulturen de følte som sin egen, men som vendte seg mot dem.
Om dette er sant er vi mange som er skyldige i å "skape terrorister". Og personlig tviler jeg ikke på at det finnes sannhet i dette... den psykologiske dynamikken i det er rett og slett forståelig!

Onde mennesker finnes, men de har ikke en særskilt religion, kultur eller hudfarge. Min drøm er at disse individene, bøllene og mobberne, de farlige krigshisserne, etterhvert blir gjennomskuet for det de er; Mennesker som ønsker makt til egen opphøyelse og vinning, og ikke som representanter for hele folkeslag. Og iallefall ikke som representanter for en Gud/Allah/Jahve som taler nestekjærlighet!

"AMEN"

      

Alle bildene er fra google.