søndag 9. oktober 2011

Absolutt ikke om interiør! (Bare om "skapfyll")

Av og til irriterer det meg nesten at dette skal være en interiørblogg, for plutselig har jeg noe helt annet på hjertet. Men dere har jo tilgitt meg mine små "sidesprang" tidligere, så jeg regner med å bli tilgitt denne gangen også. ;)

For her om dagen måtte jeg rydde gjennom HAUGEVIS med papirer, for å finne ett papir jeg hadde rotet bort. Det papiret fant jeg ikke, men du verden så mye annet jeg fant. :) 

Som alenemor lever man nemlig i et slags hat- elsk forhold til NAV, og det genererer ENORME mengder papirer opp gjennom årene. 
Elsk- delen gjelder selvsagt at dersom man gidder og orker frustrasjonen ved å forholde seg til NAV, så får man tilsendt en del "gratis" penger. Slike penger som bare kommer på kontoen hver måned, uten at man egentlig har arbeidet for dem. Skjønt personlig synes jeg igrunnen at de verken er gratis eller uten arbeid, for hat- delen av forholdet til NAV gjelder nemlig det jeg personlig refererer til som skjema- helvete. 




Jeg er ganske sikker på at jeg har nevnt tidligere at jeg regelrett HATER å fylle ut skjemaer. Et hat som har sitt helt klare opphav! Før jeg ble alenemor og kjent med NAV sine ikke akkurat linjerette og enkle søknadsprosedyrer hadde jeg nemlig ingenting imot å sette kryss her og der, eller å sette navnet mitt underst på et papir. Det tok imidlertid ikke lang tids kjennskap til NAV før jeg kjente jeg fikk brekninger hver gang en konvolutt fra dem dukket opp. 
"Hva er det denne gangen? Et vedlegg som mangler, selv om jeg har levert det ned personlig? En saksbehandlerfeil som medfører at jeg må betale tilbake noe, selv om det er NAV som har gjort feilen? En prosedyreendring som medfører at jeg må starte prosessen på ny?"
You name it, og jeg har opplevd det! 

Hatet til skjemahelvete ble etterhvert så omfattende at jeg i flere år ikke søkte på de stønader jeg som alenemor har rett til. Jeg har nemlig et ganske greit forhold til økonomi; Har jeg penger så bruker jeg dem. Har jeg derimot lite penger så klarer jeg å strekke dem langt. Og har det bra likevel! 
Så jeg synes rett og slett ikke det var verdt å utsette seg for den tidvise oppgittheten over at ting skal være sååå j.... vanskelig. For å ikke snakke om den evige undringen på om de faktisk har et datasystem. 
Jeg antar at de må ha det... men ser likevel for meg at de sitter mest som "gnomene" i den banken Harry Potter må innom før første turen til Galtvort. "Fastgrodde" og skulende blant hauger med papirer som er gule av elde. Og med et blikk som forteller at klienter, nei de er mest til bry! 
(Blir like overrasket hver gang jeg møter opp der personlig, for det ER faktisk vanlige mennesker, med datamaskiner foran seg... tro det eller ei! ;))


Innimellom har likevel min fars mas om at jeg må søke det jeg har rett på, fordi jeg har rett på det, medført at jeg i svake øyeblikk har tenkt "Ja, det kan vel ikke være verre enn å høre på maset hans! Denne gangen!". 
Så jeg har hentet frem skjemaer og spybøtte og trådt til. 


Og da kan jeg love dere at jeg gjør det skikkelig! 
"Har du personlig kontakt med barnas far?" Joda, kryss!
"Hvis ja, i hvor stort omfang er denne kontakten?"
Ærlighet varer lengst er det noe som heter, så da har gjerne svaret mitt vært: 
Ved henting og bringing av ungene. Noen ganger treffer vi hverandre også for en kaffe på byen, og siden jeg liker hans spagettiboller så godt kommer han tidvis for å lage dette til meg. Av og til har han da også med seg en film vi ser sammen. Noen ganger griller vi sammen, noen ganger går vi til sengs sammen (selv om dette ikke er noe lurt!) og noen ganger skifter han dekkene mine. De gangene vi går til sengs sammen (som nevnt ikke lurt!) ligger han over. Noe som selvfølgelig genererer en del timer. 
Men i snitt antar jeg vi tilbringer omtrentlig 7 timer uken sammen. 

Jeg antar det hadde holdt med den siste setningen, men fader og... som man spør får man svar er det også noe som heter, og om jeg må lide meg gjennom disse skjemaene så skal de  pine meg få noe å lese i dem også!!!! ;)


Det fortærende med NAV er også at selv om man IKKE søker det man faktisk har rett på, og lever lykkelig i troen på at man da slipper unna all frustrasjon, så har NAV likevel en lillefinger i livet ditt. Denne lillefingeren heter barnetrygd.
Det greie med denne trygden er at alle med barn får den. Og for barn med to samboende foreldre er det heller ikke mer komplisert for NAV enn å telle antall unger og gi en barnetrygd pr. barn. 


Når man er aleneforelder blir det derimot litt mer komplisert, for da skal man ha barnetrygd for ett mer barn enn man faktisk har. Det vil si at NAV må telle antall barn og plusse på ett. 
Addisjon inngår antageligvis ikke i NAV- skolen, men heldigvis har de et skjema for dette også. Med linjer for antall barn innsender har å føre opp. Og da kan de jo bare telle en linje mer enn det som er utfylt med barnenavn!
F.eks; 1, 2 barn og en tom linje... det blir tre barnetrygder til denne alenemoren/alenefaren. :)


Beklager å bryte illusjonen, men så enkelt er det visst ikke likevel. 
Da min eldste sønn flyttet til faren var ikke akkurat dette en diskret aksjon. For når et barn skal flytte mellom foreldre innebærer dette at både barnebidrag og barnetrygd skal gå i en annen retning enn tidligere. I vårt tilfelle skulle han også bytte skole, hvilket selvfølgelig også bidrar til stor grad av formalitet og offentlighet i at "dette barnet har flyttet fra sin mor til sin far".


Alt dette gikk også i første omgang helt greit. Barnetrygd og bidrag endret retning, og gutten ble så offentlig registrert på ny adresse at han slapp å snike seg inn på den lokale skolen "inkognito".
Så ble det samlivsbrudd for meg noen måneder etter at storegutten min flyttet til sin far. Og denne gangen hadde jeg vært fri for NAV sitt skjema- helvete i såpass mange år at det tok "bare" et par måneder før jeg gav etter for min fars mas om at jeg måtte søke på det jeg hadde rett på som alenemor. Dog ikke mange nok år til at jeg hadde glemt hvilket helvete det er, så jeg brettet opp armene, fant frem spybøtten, fylte ut "haugevis" med skjemaer, printet ut dokumentasjon på hele livet mitt og sendte NAV en TYKK konvolutt. 



Og dermed startet "komikken" på ny! 
Jeg hadde ennå ikke mottatt formell separasjonsbevilgning, så jeg hadde dokumentert det faktiske samlivsbruddet på andre måter. Men dette var ikke tilstrekkelig, så jeg fikk tilbake tilsvarende antall avslag som jeg hadde sendt inn søknader.
"Ja ja, det var jo ikke uventet!" tenkte jeg, og avventet saken til jeg fikk det formelle separasjonspapiret i posten. Dette var til alt hell innen klagefristen, så da skulle det jo være en grei sak? 


Neida, jeg fikk et noe "artig" brev tilbake. Hva det sto i det fremkommer igrunnen i svaret jeg sendte på dette brevet. Her er et utdrag av mitt svar; 


Viser til brev; Bidrag- orjentering om svartid, datert 28.01.08, saks nr xxxxx


I overnevnte brev står det; Du har fremsatt krav om endring av bidraget med virkning fom. 01.10.07. Kravet om endring av bidrag ble mottatt 15.01.08. 
I forbindelse med ditt krav om endring av bidrag med tilbakevirkende kraft ønsker bidragsfogden at du sender en skriftlig redegjørelse om hvorfor kravet ikke er fremsatt på et tidligere tidspunkt (Etterspurt uttale må være mottatt innen 18.02.08)
Dette er et avsnitt jeg finner like forvirrende som lattervekkende, da jeg sendte mine søknader (utvidet barnetrygd, bidrag, overgangsstønad og bidrag til tilsyn) i en samlekonvolutt, og mottok avslag på søknader i et brev datert 27.12.07 (vedlagt kopi). Dette sendte jeg en klage på, datert 17.01.08 (vedlagt kopi), og hører altså ikke noe før jeg mottar deres brev. Hvor datoen 15.01.08 er tatt fra kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke vet...
.... svaret på hvorfor kravet ikke ble fremsatt på et tidligere tidspunkt enn 15.01.08 er ganske enkelt; Det ble det! 


Og de "gratis" pengene dukket omsider opp på min konto. :) 
Dvs. med behandlingstid etter dette brevet kom de en gang i april- mai- 2008. 
(Du verden så glad man kan være for å ikke stå i en svært tung økonomisk situasjon i utgangspunktket, slik mange aleneforeldre faktisk gjør. Hvor en slik ventetid sikkert kan være spørsmål om å få betalt sine regninger i tide, eller drukne i inkassoer. Evt. mat på bordet eller smaken av bitre tårer! :S)


Men da skulle alt være vel i min sak... ikke sant?! :)
NO, NO, NO, NO, NO! 


Leeenge etter dette (og etter at jeg igjen ikke giddet å søke stønad til barnetilsyn... som må sendes inn hver august) mottok jeg plutselig beskjed om at de ved feil hadde betalt meg barnetrygd for eldstesønnen min også. Siden hans flytting som nevnt hadde vært "sååå diskret" (??????). Og dette var visstnok min skyld... selv om de faktisk vedkjente seg at jeg bare hadde søkt for de to minste, og at far mottok barnetrygd for eldste han også. 
(Igjen, HAR de datasystemer????)




Vet du hva grunnstønaden for barnetrygd er? Jeg vedkjenner at jeg visste den var pluss/minus 1000 kr. mnd. Men jeg hadde ikke reagert på at jeg fikk en utbetaling som tilsvarte at stønaden er 1293 kr. pr. mnd. pr. barn, og ikke 970 kr. pr. mnd, som jeg nå er smertelig klar over at den er. 
Og selv om NAV utrolig nok vedkjente seg at det var de som hadde gjort feilen mottok jeg påfølgende et brev hvor jeg ble fremstilt som rene trygdesvindleren. Men jeg hadde selvfølgelig "uttalelsesrett", og de ville avvente sin avgjørelse til de fikk min skriftlige redegjørelse av saken. 


Dette svarte jeg selvsagt på umiddelbart (med tre- fire tettskrevne sider!), men var likevel beredt på å måtte betale tilbake. Til tross for feilen altså lå hos NAV og jeg ikke er en bedre "trygdesvindler" enn at jeg altså på dette tidspunktet ikke engang mottok stønader jeg faktisk hadde krav på. 


Det gikk ETT ÅR (kidding you not!!!) før jeg hørte noe igjen. 
Og da i form av et temmelig skarpt brev (uten vedlagt giro eller kontonr!), som fortalte meg at dersom jeg ikke betalte tilbake i overkant av 5000 inne 14 dager ville saken bli oversendt namsmannen. 


IIIK!!!!! Namsmannen er seriøse saker! 
Men lettere forvirret ringte jeg også for å høre med innkrevningssentralen (som det ble henvist til). 
Skulle jeg ikke fått et svar på mitt brev, evt. et vedtak først? Eller i det minste en giro? Altså et slags normalt krav før det ble truet med namsmannen?


Vel, dette var vedtaket! Og grunnen til at det umiddelbart ble truet med namsmannen var at kravet fra NAV var på grensen til å bli foreldet. 
Æh... ja, takke meg til når de bruker ett år (!!!!) på å fatte et slikt vedtak! 
(Og synd for meg at behandlingstiden ikke var ett år og 14 dager. ;))


Jeg betalte umiddelbart. Noe namsmann skal jeg pokker ikke ha i livet mitt! 
(Med mindre han er svært søt, og det er fritiden han tilbringer med meg. ;))
Men i min forbannelse over å først ha blitt fremstilt som trygdesvindler og så truet med namsmannen sendte jeg faktisk inn søknad om bidrag til barnetilsyn. Noe jeg ikke hadde giddet på vel 1 1/2 år, til tross for barnehage- og siden SFO- utgifter. 
Det fikk jeg... og jeg gikk dermed flere tusen kroner i pluss på saken, totalt sett. :) 


Noen som henger med fremdeles? Og som kanskje lurer på hva jeg vil frem til?
Overhodet ingenting! ;) 
Jeg bare deler litt LØØØØV ovenfor NAV! Som er så fantastisk effektive og har en slik utrolig bra oversikt! ;)
Og tusen takk NAV, for bunker med skapfyll!!!! Hehe 


Dessuten... vurderer du å droppe ektemann/samboer og leve godt på NAV sin ringe kjærlighet? Spar opp litt penger først! Det kan komme GODT med! ;)


Klem


     

12 kommentarer:

Bettum Villa sa...

Huff og huff, ja ingen kan vel påstå at nav er enkle å forstå seg på. Har selv hatt mine irritasjoner med nav gjennom årene, så jeg prøver å holde meg unna dem ;). Kjenner jeg er litt glad for at jeg ikke har barn når jeg leser denne teksten (det er jo litt ille).
Klem Madelén

Hjertedamas blogg sa...

Synd de er så lite behjelpelige med å fylle ut skjemaer. I lovverket står det at saksbehandlerne skal hjelpe med rettigheter og søknader, bare så synd det ikke er sånn i virkeligheten. Klemz fra Grethe, som kjenner NAV systemet litt for godt.

På landet sa...

Huff føler med deg, har virkelig fått noe å bryne oss på etter sambo ødela seg i påsken å ble sykemeldt. De roter bort å "kan ikke se å ha mottatt". Selv etter å ha betalt ut sykepeng i 4mnd kan de plutselig ikke finne han i systemet PUFF BORTE! Nei å huff, de må ta seg sammen,ha folk som vet hva de driver med.

Håper det ordner seg for deg, du får ta masse kopier å sende dobbelt opp så kanskje de får det med seg hihi :)

Klem

Mona sa...

For et slit! Forstår at mange gir opp på veien. Virkelig synd at det er sånn :(

Karin sa...

Hei,ojojoj,jeg må innrømme at jeg ble litt svett av fortellingen din. Er det mulig liksom?! Syns Nav at det er topp å holde på sånn mon tro?? Jeg slipper en bombe her nå og sier at jeg i all min uskyld (uten barn) liker å fylle ut skjemaer.MEN hadde jeg opplevd det du har erfart så hadde nok det vært annerledes. Alle skal ha det de har krav på,men så synd at man må fylle ut tusenvis av skjemaer for å få det. Huffameg... Klem fra Karin

nr14 sa...

Hei:) du har vunnet en av premiene i min give-away og mail er sendt deg:)

Cecilie sa...

Sender styrkende, motiverende og oppløftende klemmer :) Hilsen fra en annen som sliter litt med NAV for tiden.

From not to hot sa...

hahaha, dette var jo fornøyelig lesing :) Kjære vene, jeg får kanskje være glad for at jeg aldri har behøvd å putte så mye som en bokstav på papir til NAV.

Lurer på om de vil at folk skal gi opp, sånn at de slipper å utbetale noe som helst!

Gry Hege sa...

Hei, hei :)

Som alenemamma kan jeg med handa på hjerte si at jeg kjenner meg igjen i det du skriver om Nav. Har hatt mine fighter med de opp gjennom årene, men siden min sønn nå er blitt 9 år så slipper jeg heldigvis alle de her søknadene som tidligere holdt på å ta livet av meg.
Men jeg kjenner at jeg blir irritert når jeg leser det du skriver....istedenfor å hjelpe folk når de er i en vanskelig situasjon så gjør faktisk Nav ting værre.

Flott blogg du har forresten :)

Gry Hege

Hagealven sa...

DJEEEEEZ! Har heldigvis aldri befattet meg med NAV - og det kan jeg tydeligvis være glad for! Jeg håper du overvinner NAV-hatet nok til å søke om absolutt ALT du har krav på/og rett til - og gjerne enda mer. Makan til tull på de gnomene (din feil at jeg nå har fått et bilde i hodet av hvordan folkene i nav ser ut... hihi)

Jeg tror det periodiske systemet kommer til å bli superstilig på veggen. Kanskje du kan ha mye hvitt "space" før en sort ramme - som du snekrer i tre... og så borrer du passe store hull i rammen og limer inn sort/hvitt melerte klinke kuler.. og så.... kremt -sorry. Blir visst revet litt med her!
smiler!
Håper du får en superfin helg!
Stor klem fra Lunalu - som nå vender tilbake til epletreet!

MissMette sa...

Huff og huff, nei det skal ikke være enkelt!!! - synd systemet er slik og at det skal være så vanskelig å få hjelp, men råde mitt er å ikke gi opp, selv om det ser håpløst ut noen ganger - vet det kan være en lang og vanskelig prosess...

Titter også innom for å se at jeg har fått teppet, det kom i posten i går og var nydelig ღ kommer nok et innlegg om det på bloggen min om en stund :) Ønsker deg en fin helg, stå på og så sender deg jeg en stor klem ღ

Mette :)

Anette Willemine sa...

Ha, ha, ha, jiises som jeg kjente meg igjen flere steder!!! Dessverre! Det hele blir jo fullstendig komisk - spesielt når man ser tilbake på det etter noen år. Slik har det i alle fall vært for meg. Det jeg hadde mest problemer med var holdningen til de ansatte hos det lokale NAV. De oppførte seg om det var deres egen lommebok pengene skulle betales fra. Å trenere i stedet for å finne gode løsninger - det var de gode på. Det tror jeg maaange opplever. Igjen, dessverre!

Tror du har baller nok til å stå i slike stormer, men jeg forstår altfor godt hvordan du kan føle det når det står på som verst!
Ønsker deg lykke til med videre med ditt kjærlighetsforhold til LØVLI NAV!!

Sympatiklem fra,
Anette

Legg inn en kommentar

Takk for at du legger igjen et spor! Det gleder! :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...