fredag 1. januar 2010

Noen tanker om fortid og fremtid.



Et nytt år. Nye muligheter selvsagt... og en tid til ettertanke. For veien videre, man skulle så gjerne velge den fritt, men den er unektelig knyttet til veien man allerede har gått. Til punktet man står på. Til her og nå!

Så hvor står man? Hvor står JEG?

Jeg har lagt noen tunge år bak meg. Jeg føler ikke for å gå så nært inn på det, men jeg er frarøvet noen illusjoner for å si det slik. I årene 2004 til 2008 lærte jeg livets baksider å kjenne. Frem til da hadde jeg vært forskånet. Ikke mot alt vondt, men fra tvilen på det grunnleggende; Å ha tro på meg selv og å ha tro på menneskene rundt meg, både de nære og de fjerne.



Det å skrive har alltid vært egenterapi for meg. På den måten har jeg fått satt ord på ting og bearbeidet hendelsene. Men det skriftlige er også et varig vitnesbyrd. Det forsvinner ikke som en flyktig tanke, det kan dukke opp igjen uventet eller hentes frem igjen bevisst... og gjennom ordene er man brått "der" igjen. Selvpining kan man si, men det er også svært lærerikt. Å gjennoppleve hva man tenkte og følte, og så ta en revurdering. Hva tenker og føler jeg NÅ? Har jeg utviklet meg noe, lært noe mer... eller har jeg tapt meg, gått ytterligere i en retning jeg ikke vil gå?



I 2007, et særdeles tøft år, skrev jeg;
"Sannheten. Hva har sannheten å si? Jeg har alltid valgt å se det beste i mennesker, tenke at alle feiler til tider, at det er menneskelig å feile, men at det er noe bra i de aller fleste. Noe det er verdt å se etter.
Jeg innser nå at jeg er naiv. Ikke i min vilje til å se verdien i mennesker tross deres feiltrinn, for noe annet ville være å fornekte min personlighet, men jeg har vært tåpelig naiv i troen på at andre veier meg på samme vekt som jeg veier dem. Jeg har også trodd at dersom jeg holdt meg til sannheten ville jeg være vernet mot ubehagelige konfrontasjoner. For om jeg så trådte feil, og sto ved det, da ville jeg vel ha begått en fullstendig menneskelig  og like fullstendig tilgivelig feil, eller hva?

Og nå står jeg her. Jeg har holdt meg til sannheten, så godt som det lar seg gjøre når det er minst ti forskjellige sannheter, og man unektelig forvirres. Jeg har uansett holdt meg til min sannhet og forsøkt å forstå de andres. Selv de åpenbare løgnene har jeg forsøkt å forstå. 
Jeg har ikke ropt ut min sannhet, for det var så mange som ropte, men jeg stolte like fullt på at stormene ville ri over når alt ble sortert. At jeg ville få min pott av skylden, andre ville ta sin pott... og så ville det være over.

Ja, nå står jeg her og de verste stormene har stilnet. Men til hvilken pris? Sannheten betyr lite har jeg fått erfare. Løgnene er for besnærende! For sensasjonelle til å tas for det de er og la sannheten vinne frem. Det var løgnene det var spennende å spre! Det burde heller ikke forundre meg, for dette er også den menneskelige natur; Å søke mot sensasjonen, spenningen... å være NOE i øyeblikket, fordi man har noe heftig å fortelle.
Hva så om det er en løgn? "Jeg var ikke den første som sa det, så skylden ligger isåfall ikke hos meg!"
Så enkelt er det å feie bort! Å la andres onde tunger forme ord i egen munn.

Hvorfor er jeg da så skuffet?  Jeg kjenner min sannhet og rundt meg står en krets som vet. Jeg trodde det betydde alt, men nå vet jeg hvor lite det har å si. Det er løgnen som er sannhet nå! Den som tier samtykker... hvem spør om HVORFOR man tier?
The winner takes it all!"




Nå er det 2010. Hvor står jeg nå? For å være ærlig står jeg ennå med ett ben i 2007. Enkelte ting er det vanskelig å legge bak seg, og min generelle tillit til mennesker fikk en alvorlig knekk.
Det er ennå vanskelig for meg å si "jeg ER slik eller slik" og mye enklere å si "jeg VAR slik eller slik", for dette "litt på tuppa" og lite tillitsfulle mennesket jeg nå trolig fremstår som (for mange!) er såpass nytt for meg at jeg har vanskelig for å identifisere meg som dette "vesenet". Det føles som et klesplagg jeg har fått låne etter at mine egne klær ble stjålet fra meg. Et sekkete og ukledelig plagg jeg på ingen måter føler meg komfortabel i.



Mitt nyttårsforsett for 2010 er å forsøke å få bena helt ut av 2007.
Ok, en lilletå kan få bli igjen der, som en påminnelse om at jeg har vært gjennom dette og LIKEVEL står. Det skader sikkert ikke at jeg har fått "jekket meg litt ned" heller. ;) Jeg var nok noe for "drømmende". Ansvarsfull, men dog en idealist! En litt mer realistisk tilnærming til verden generelt har trolig modnet meg... MEN jeg vil ha tilbake mine "klær"! At de i silke, pels og med paljetter er tapt kan jeg leve med, men denne forsiktigheten, nærmest redselen, i forhold til å våge å leve fullt og helt kler meg ikke!



Jeg vil våge å leve fullt og helt igjen, en tanke mer moden og realistisk... og likevel VELGE en "naiv" åpenhet mot verden. Jeg ØNSKER å fremdeles tro på det beste i mennesker, for nå skriver vi 2010 og fremtiden venter på meg. Og når alt kommer til alt er det det beste i mennesker rundt meg som har holdt meg oppe gjennom tøffe år. Deres tro, håp og kjærlighet har vært min styrke! Jeg tok feil da jeg mente det hadde lite å si, for DET betyr ALT!



GODT NYTTÅR OG ALLE GODE ØNSKER FOR FREMTIDEN!

13 kommentarer:

Camilla sa...

Så utrolig bra skrevet. Jeg kan godt kjenne meg igjen i det du skriver her.
Håper 2010 blir et flott år for deg, det fortjener du! Vi fortjener alle å være lykkelige. Selv om vi alltid vil ha en liten bagasje eller ryggsekk, så skal den ikke være så tung at man ikke kan gå og klare å bære den.

Ønsker deg alt godt!

Klem fra meg.

GroLinda sa...

Så UTROLIG flott du fikk frem dette på "papiret"!! Det kunne vært meg selv som hadde skrevet dette! Kjente meg igjen i mye av det. Men for min del handler det om ei som VAR ei god venninne! Så dette var en aha-opplevelse! Jeg skrev ned noe av det, for min egen del, og håper ikke det gjorde noe???? Skal ikke bruke det til noe, synes bare det var så bra skrevet og vil ha det som en "reminder" ;o) Tusen takk for at du delte dette med oss! Håper 2010 blir et superbra år for deg ;o) Tusen takk for koselig hilsen hos meg.
Nyttårsklem fra Gro ;o)

Maren sa...

Hei hei !!
Flott skrevet, og jeg kjenner meg SÅ igjen.. Tror vi er mange som "been there done that ".. Kan vel si at jeg ble en erfaring rikerer og noen "venniner" fattigere :( for noen år tilbake.
Ønsker deg alt godt for det nye året, og håper du greier å få benet med deg inn i det nye året !!!

Klem fra Maren !!

GroLinda sa...

Tusen takk for gode ord! Og takk for at jeg kunne få beholde noe av skriften ;o) Fler som har dårlig erfaring med "venninner" skjønner jeg her... Synd at det skal være sånn blandt jenter! Ha en fortsatt flott fredagskveld vennen min ;o)
Klem fra Gro :o)

Kaoskontroll sa...

Takk for fine ord! Jeg kan nok ikke legge dette verken venninner eller "venninner" til last, men svik og løgner er det samme uansett hvem som står for dem. Og det er vondt å bli utsatt for slikt!
Men det finnes heldigvis også mennesker med integritet, varme og forståelse... og det positive er kanskje at de trår tydeligere frem når slikt skjer?! Man får sortert sine bekjentskaper, for å si det slik. ;)

Stine ♥ sa...

Så flott skrevet! Takk for at du ville dele disse tankene med oss, jeg kjenner meg så godt igjen i dette.

Ønsker deg og dine alt godt for det nye året!
Klem fra Stine

Henriette sa...

Hei! Jeg skjønner at du har gått igjennom en periode i livet som har vært fryktelig tøff for deg. Jeg håper det har hjulpet deg og få det ned på papiret og ut. Jeg ønsker deg også all mulig hell og lykke i år 2010. Jeg håper livet vil behandle deg godt og at du kan lære å stole på deg selv og andre igjen!

Kjempe fint og sterkt å lese om deg.

Stor klem fra Henriette

Lindas hus sa...

Hei vennen! Kjempe flott og personlig innlegg av deg! Og det hjelper å skrive ned sine tanker. Kjente meg godt igjen med det du skriver, jeg har en tendens til å tro alle andre veier meg på samme vekt som jeg veier dem....kan trygt si at jeg har fått meg noen stygge knekk! Jeg står også igjen med mindre "klær" som har blitt stjålet og det vil ta lang tid før jeg kommer til å stole på noen igjen! Men jeg velger heller å stikke hodet ut igjen for å prøve...for jeg har nok større sjanse til å få tilbake mine "klær" igjen enn ved å stenge meg inne! Uansett så har jeg bestemmt meg for at 2010 skal bli året jeg tør å feile selvom jeg sikkert kommer til å snuble litt på veien til indre ro og lykke! Så jeg håper av hele mitt hjerte at vi begge 2 lykkes stort i 2010!!!! Vi blir jo mer eldre og mer erfarne vi også og tryggere på hvem vi er:D En stor og varm klem fra meg!

Ran sa...

Så flink du er å sette ord på følelsene, min fine venn. Håper jeg går inn i gruppen av de som støttet deg og du VET at du kan stake resten av veien selv! Glad i deg, fine venninne!

Kaoskontroll sa...

Kjære deg, det burde ikke være nødvendig for deg, eller for noen av mine venner å spørre om det! :) Jeg ser jo av tidligere kommetarer at jeg må ha vært særdeles heldig med mine vennskap. :) Mine kloke løvinner, så på vakt og klare til å løpe i forsvar om jeg ba om det... og likevel fornuftige og ydmyke nok til å se at de små løvebarna ikke ville være tjent med en slik åpen kamp. Ikke en eneste mistet hodet og løp ut! Samtlige holdt forsvarsformasjonen... stolte, klarsynte og upåvirkelige! Så de sår jeg fikk skyldes så absolutt ikke mine "løvinners" innsats! Og like mye som jeg skrev dette som et statement, for å bli ferdig med det og gå videre, er dette en hyllest til dem som gjorde det mulig for meg å gå videre... ennå stolt og med grunn til å tro!
Og veien videre... jeg har tro på den! :)

Myrsnipa sa...

Godt nytt år
Måtte 2010 bli et godt år for din del

Ran sa...

Føler meg litt som Simba & Nala nå ;-)
Finn frem skrivesakene, damen - bokverden er KLAR for deg! Klem fra meg som smiler av og med deg!

Kaoskontroll sa...

Du har spaltet personlighet altså. Ikke bra! ;)

Jada, jeg skal skrive igjen... senere! Det er en tid for alt! Hehe
Og akkurat nå er det tid for alt jeg ikke har tatt meg tid til i huset. Dvaltetid EGENTLIG, men det har jeg ikke tid til lenger! ;)

Klem

Legg inn en kommentar

Takk for at du legger igjen et spor! Det gleder! :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...