Når jeg blir seksogseksti...

Ja, hvordan blir jeg da? Det er noe jeg har fundert på de siste dagene. For det er ikke til å stikke under en stol at jeg nærmest går på veggene når jeg må være hjemme noen dager. Ok, når man er syk skal man sove mye, og det har jeg gjort til gangs, men innimellom, når "liggesårene" ble for merkbare måtte jeg jo være oppe litt... og det er utrolig hvor lite et hus virker når man MÅ være hjemme! Man setter på en maskin med klær, kikker litt på tv, surfer litt på nettet, ser om maskinen er ferdig, kikker litt på tv og surfer litt på nettet... og gud bedre hvor kjedelig det er!

Før

I helgene og i feriene storkoser jeg meg. Endelig fri jubler jeg, og har 1000 ting å gjøre. Da er det som om kroppen settes i et slags frihetsgir og man er mer eller mindre høy på endorfiner. Men hvor er dette frihetsgiret og disse lykkeboblene når man må være hjemme i ukedager man egentlig skulle ha jobbet? Og ikke minst, hvor blir de 1000 tingene å gjøre av?

Så det jeg lurer på er jo om pensjonistlivet blir det ene eller det andre. Vil jeg dure rundt på lykkerus, eller vil jeg sitte foran pc'en med hengeleppe... når jeg da ikke sjekker om klesvasken er ferdig?

Det siste er unektelig en skremmende tanke! For tenk om jeg ender opp som en... Bjørg!

Nå

Bjørg er min tidligere nabo, og hun hater menn og elsker blomstene sine. Dessuten er hun det reneste sladderleksikon. Egentlig kunne hun være ganske så fornøyelig om man bare sa "Åh?" eller "Sier du det?", om man bare hadde det i mente at 90% av det hun fortalte ikke var sannheter, men 4-, 5- eller 6- edition av romanene "Kvinne som hater menn" eller "Stor ståhei for absolutt ingenting". Det vil si, det var ganske så fornøyelig INNTIL den dagen jeg selv fikk en hovedrolle i hennes konspirasjonsteorier!

For en dag dundret Bjørg på døren min. "Åh.. nå er jeg så glad jeg fikk tak i deg..." buste hun ut så fort jeg fikk åpnet opp "... for det har skjedd noe forferdelig! Det har skjedd noe KRIMINELT!"
Oi oi, tenkte jeg, nå er det sikkert noen som har stjålet en krokkus! Kanskje til og med MIN krokkus (tenke tenke... har jeg en slik i hagen??) siden hun må ha tak i meg. At en mann kunne ha kysset henne falt meg ikke inn der og da, selv om det naturligvis ville ha vært minst like kriminelt. Men jeg fikk igrunnen ikke mye tid til å fundere før hun kom med fortsettelsen; "De mennene du har rekende hos deg har STJÅLET vannet mitt!
(Anm. Jeg holdt på å pusse opp badet mitt og hadde håndverkere "rekende".)

Før

Jeg har fått høre at jeg har et ganske så talende ansikt, og jeg kan tenke meg at ansiktet mitt sa noe slik som "Har det nå rablet fullstendig for deg?? Skal jeg finne frem en kald klut... eller litt valium kanskje?"  Det må iallefall være mer det jeg uttrykte enn det jeg sa som ble utslagsgivende, for jeg fikk knapt sagt at dette var umulig før damen gikk i fistel og skulle politianmelde meg om jeg ikke ordnet opp ØYEBLIKKELIG.

Jeg er ganske flink til å ordne opp i ting, om jeg vet hva tingene er, men i og med at jeg har lite erfaring med vann- stjeling eller dertil tilbakelevering av stjålet vann tilkalte jeg det "heimevernet" jeg har tilgjengelig. Min far! For rent bortsett fra at han var en av de få mennene hun av og til smilte til er min far så lite konfliktglad at han har fått kallenavnet "Kompromisten". Det er ikke få konflikter han har meglet i og fått fram en levelig avtale for begge parter... og det var akkurat det situasjonen krevde! Hvor absurd tyvegodset enn var hadde jeg jo ingen ønsker om å bli beskyldt for tyveri... og hun ville nok ha vannet sitt tilbake... hvor enn det nå hadde tatt veien (bekken/elven??).

Nå. Ups... jeg angret på dette. Bedre før! :(

Så min far kom... og leverte faktisk vannet tilbake. Det viste seg at sisternen i toalettet hennes i kjelleren hadde forkalket seg tett, grunnet sjelden bruk. Dermed kom det ikke noe vann når hun forsøkte å trekke ned... og da tenker man selvfølgelig umiddelbart at noen har STJÅLET vannet!  Ekstremt logisk ettersom vannkriminaliteten er stadig økende her i landet! Oftere og oftere gjør tollerne ekstreme beslag fra folk som går så dramatisk til verks at de faktisk svelger flere kopper vann (med fare for liv og helse!) i et forsøk på å smugle det ut av landet. Ja, det er (nesten) helt sant! ;)

Glemte før, bare nå. :)

Noen unnskyldning? Nei, det var det bare å glemme og et par måneder senere kom jeg hjem til en skrekkslagen håndverker. Maler denne gangen. Han hadde stått utenfor og tatt en røyk mellom slagene og der hadde en ilsk kjerring hvest mot ham at han bare fikk se å holde seg unna vannet hennes. "Vannet?" hadde han spurt helt i villrede. Ja, hun ville ikke finne seg i slike problemer han hadde stelt til sist. "Sist?" spurte han like forvirret "... jeg har bare vært her i to dager jeg!" Åh nei da! Hun hadde nok sett ham reke rundt huset i lang tid!
"Jeg våget meg ikke ut for å røyke igjen" vedkjente den store og sterke maleren etterpå. :)

Jippi! Alle stoler har endelig fått like trekk. :)

Så ja, jeg er nok redd for å bli en Bjørg, om jeg ikke blir flinkere til å takle hverdager uten arbeid! Men heldigvis har jeg ennå noen år på meg, hvor jeg kan minnes min "gode nabo" og terpe på hvordan jeg IKKE vil bli når jeg blir gammel. Og nå er det helg og frihetsgiret og endorfinene har slått inn for fullt... så jeg har selvfølgelig 1000 ting å gjøre. :) Bildene er fra noen av mine prosjekter denne helgen. Jeg har gått amokk med malerpensel og rulle... og stiftemaskin.  Mye oppbygget energi som må ut! ;)

Håper alle har en super helg!