torsdag 1. september 2011

Kanskje ikke mye, men mitt!


Ja, da var sommerens siste ferietur over. Og vet dere hva, det er jammen litt herlig også, at hverdagene begynner igjen. Ungene er tilbake, etter 2 1/2 måned i Marokko, hvor de har fått kost seg med sin pappa og hans familie, lært litt marokkansk (omsider!) og dessverre også plukket opp marokkanernes (iallefall pappaens) aksept for å rape høyt. En uvane jeg er redd det tar meg mer enn 2 1/2 måned å plukke av dem igjen. *Grrrr!*




Med til sammen 5 uker i Marokko for egen del også, og huset tømt for tvillinger i ukene mellom mine turer, må jeg si det har vært en usedvanlig sommer i år. Begivenhetsrik! Mye savn, mye glede, mange tanker, mye sol, mange smaker... ja, rett og slett mange inntrykk!




Denne siste turen tenkte jeg mye på det at jeg nok opplever Marokko på en helt annen måte enn de fleste turister. På godt og vondt. Joda, jeg er mye bare turist også, men siden mine barn har familie der har jeg også familie der, og dermed er det dager hvor jeg "plutselig" befinner meg i det marokkanske hverdagslivet. Ikke mitt hverdagsliv, for det tror jeg aldri det vil føles som, men som en slags utilsiktet spion i andres hverdagsliv. Bekymringene, gledene, konfliktene... alt dette de lever i og med. Ting som egentlig ikke er ment for mine øyne og ører alltid, men som likevel bobler til overflaten når jeg er der en tid. 




Nå kan jeg ikke si at jeg får med meg alt mulig, for mitt språkøre er omtrentlig som mine musikalske ferdigheter. Jeg kan jo da nevne at mine foreldre betalte gitarskole for meg i tre år og fikk en datter som kunne slå to falske akkorder og til nøden spille "Bjørnen sover" (på en måte som absolutt hadde holdt enhver bjørn våken!). Og ja, min marokkanske lærekurve ser dessverre likedan ut. Så da antar jeg dere forstår at det ikke er å lytte ved dørene som gir meg slik innsikt. 
Men det er merkelig med det, for akkurat som de andre sansene forsterkes om man mister en sans blir jeg usedvanlig oppmerksom på sinnsstemninger og kroppsspråk når jeg er i Marokko. Og marokkanerne er forøvrig gavmilde på sinnstemninger og kroppsspråk! Snakker med både armer og ben... og mer til. Og av og til er det ikke helt ferie å stå oppi det, som utilsiktet spion. :S
(Takk Gud for feriehuset, uten plass til hele slekten!!!!!!!!)




Men når man opplever slikt tenker man jo litt annet også, som ikke er så negativt egentlig. Som at jammen er livet mitt i Norge slett ikke ille. At det å ha et eget hus, uten å måtte dele ett med svigermor, er en veldig veldig bra ting. :) At det å ha en jobb å gå til, istedenfor å gå hjemme og ergre seg over små ting (hvilken av svogrene i huset som har okkupert tv mest, hvem som frityrstekte poteter sist og hvem som roter mest og rydder minst... blant SEKS voksne i husholdningen!) faktisk er riktig herlig. :) 




Joda, Marokko er sol, varme og mye glede. Det skal mer til enn litt "armer og ben" før jeg endrer det synet! Og likevel...
Hver gang jeg er der får jeg spørsmålet "Skulle du ikke gjerne ha blitt her? Er du ikke lei deg for å dra igjen?"
Jeg svarer bestandig pliktskyldig "Jo, selvfølgelig!!!!!" Og forklarer beklagende at jeg har jobb og hus i Norge jeg må ta vare på, og ungene har skolen...
"Du kunne fort få jobb her... med bolig på kjøpet!" sier de da.
Nei, så enkelt er det nok ikke... familie, og ikke bare en jobb i Norge, men en jobb jeg trives virkelig godt i... beklager... fastholder jeg.




Men egentlig tenker jeg hver gang, om jeg bare har vært lykkelig turist eller også utilsiktet spion, at det er mer som drar meg til Norge igjen enn som så. Noe jeg ikke kan forklare så godt at jeg forsøker det ovenfor dem. 
Men til dere skal jeg likevel forsøke;  Livet mitt, slik det er, det er kanskje ikke så mye i andres øyne. Og det er så absolutt ikke perfekt! Det er ofte stress, og det hender både titt og ofte at det er ensomhet i oppgavene jeg står ovenfor. Noen ganger er der tårer, noen ganger savn, noen ganger et streif av  bitterhet over at jeg ikke var heldigere i livsvalgene jeg tok og noen ganger et snev av redsel... er det min skjebne dette, å stå alene om utfordringene livet gir? 
MEN det er MITT liv! Som ikke bare inneholder utfordringer, men også MINE drømmer og MINE tilfluktsrom! Eller kanskje jeg burde beskrive det som lykkebobler heller enn tilfluktsrom?! For jeg er lykkelig når jeg i mitt eget hjem får roen til å drive med mine hobbyer, som å lese, pusse opp eller skrive. Samvær med venner og familie er andre slike lykkebobler... eller å bare sitte med en kaffekopp på trappen og se på ungene som frydefullt leker med nabobarna. 




Så jeg er egentlig ikke så lei meg for at jeg er tilbake i hverdagen igjen nei. Min hverdag! Mitt lille liv... det er veldig herlig mitt! :) Og Marokko ligger jo der, bare en knapp dagsreise unna. Om noen måneder reiser jeg ned igjen... og hjem igjen. Slettes ikke verst, verken det ene eller det andre av til og fra! ;)


Nå vil jeg bruke de neste dagene på å surfe rundt hos dere. Så kjekt at mange allerede har meldt seg på min give away! (To innlegg lenger nede om du ikke har fått den med deg. ;))
Og tusen takk for alle hyggelige hilsener! :)


Klem

       

Ps! Bildene jeg viser er fra feriehuset. Kom på å ta bilder inne i feriehuset 5 minutter før vi skulle dra, så det ble litt hastverk- lastverk- bilder dessverre.
Det går noe sakte å innrede det når jeg er der korte uker og skal oppleve så mye annet også, men det går da fremover. Foreløbig en del midlertidige møbler og tepper, der vi ikke har fått handlet nye ennå. Men det er litt greit også, siden familien skal leie ut huset når det ikke er i bruk, de første årene. Og alt man trenger er på plass... om det enn er litt nakent. :) 
Legg for all del merke til den store lysekronen i stuen. Det er den svigermor ville sende til meg i Norge, som jeg fryktet var diiiger og svært bling (Innlegget "Å sende svigermor på shopping"). Den ER både svær og bling, så jeg er igrunnen veeeldig fornøyd med at jeg fikk plassert den i feriehuset, hvor det er tre meter under taket i stuen. ;) 

12 kommentarer:

Vibeke sa...

Et veldig fint innlegg, med fine bilder! :)

Jeg misunner deg muligheten til å reise sydover, nesten når man kan og vil, det er jo unektelig enklere når man har en leilighet tilgjengelig. ;)

Og jeg forstår deg, det er godt med sitt liv.

Håper du får fine dager!!

Vibeke ♥

Hasigamas mamma sa...

Velkommen hjem! Jeg synes du er utrolig heldig som har muligheten til å oppleve Marokko tett på, med eget "tilfluktssted". Og som også får oppleve hjemlandet med øyne som evner å se det litt fra "utsiden".... Æsj, så klønete dette ble skrevet... Tror jeg gir meg nå. he he.. Uansett, veldig gøy å høre fra deg igjen, du skriver jo så knakende godt!
Stor klem
Lise
PS! Drømmer, drømmer, drømmer om teppe.... og lilla herligheter... sukk.
Hi hi

Trollmora sa...

jippi :) du er hjemme igjen :) jeg har savnet deg sjø :) kanskje min bloggtørke forsvinner også nå? Velkommen hjem og blogg masse :) mal noe! Hihi
ps jeg forstår veldig veldig godt hva du mener!

Home sweet home sa...

Velkommen hjem:):)
Flott innlegg og du er heldig som kan ta turer ned til varmere strøk.
Flotte bilder du har tatt av ferien din.:)

1001natt sa...

Hei og velkommen hjem:) Du skriver utrolig godt og det er så koselig å lese!! Når verden er kjip og man synes veeeeldig synd på segselv (hehe), er det godt å lese sånne innlegg som faktisk får meg til å innse at jeg heller ikke har det så værst!
Klem Stine

Villavoni sa...

Hi hi, morsomt innlegg. Ja, det er jammen godt at man slipper å dele hus med svigermor. For et fint feriehus dere har da. Husker da jeg var ¨liten og trodde at toppen av lykke var å bo i "Syden" for der var det varmt. Vi har det godt her i vårt lille land.
Synne

norwaystyle sa...

Fornøyelig og ærlig lesing. Borte bra, hjemme best. En av dine opplevelser minner meg om barns og deres varhet for kroppsspråk når de også ikke kan morsmålet sitt så godt enda. De værer stemninger godt. Du er heldig som kan reise dit på ferie. Jeg syntes også vi er utrolig heldige som bor i vårt lille land, som jo blir kåret til ett av verdens beste land år etter år. Ha en super helg. Takk for hjelp med valgets kval av baderomsarmatur.

Lunalei ;-) sa...

Hei! Så bra at du har et feriehus å bo i når du er i Marokko, slik at du slipper å bo så tett på storfamilien - 6 voksne.... gulp!
Du skriver så bra og slipper oss inn. Det er en god egenskap.
Håper du får en god og herlig helg!
Klem

Øyeblikk sa...

For eit FLOTT innlegg! Dei livsvalga me tar blir som regel tatt basert på den informasjon me til ei kvar tid har til rådighet, i tillegg til øyeblikkets dagsform og følelsar. Ikkje alltid valga ser like kloke ut i ettertid, men då er det jo om å gjera å bera dei med rak rygg og gjera det beste utav det. Det er det lettaste i verda å vera etter-på-klok, spesielt om ein har stått utanfor valget og berre skal bedømma det ;)

For ein kjekke ferieleilighet du har, gleder meg til å sjå utviklinga av denne :) Eg skjønner så kjempe godt at du treng din eigen stad når du er så mykje der nede, det kan bli veldig tett å leva "oppå" andre i lengre periodar, me er jo ikkje vokst opp med dette. Borte bra men heime best - det er ikkje berre tull det altså.

Så kjekt å ha deg tilbake i bloggeland att :) Ønsker deg ei nydelig helg!

Klem Eli

Hasigamas mamma sa...

Det må en si; kjøpt et eget fristed til deg! Det var fantastisk gjort, synes jeg!
Håper du får ei flott helg!
Klem
LIse

Black Feathers sa...

Et flott innlegg du har skrevet. Høres veldig spennende å stadig besøke Marokko og "leve" sammen med familien til barna dine men borte bra men hjemme best, er jo gjerne veldig sant. Ens eget "slott" er det beste stedet, slik er i hvertfall jeg ;)
Ferie huset var lekkert og blir sikkert enda finere etterhvert som ting kommer på plass.

Ha en strålende helg ;)

Chiline sa...

Så fint innlegg, du skriver så godt!
Koselig ferieleilighet, men skjønner godt at du vil reise hjem igjen til Norge også ;) Du er heldig som kan ha "to liv i to forskjellige land".

Jeg savner dere gamle kollegaer, så kommer snart på besøk. Men det blir nok ikke før etter jeg har hatt ferie.

Håper du får en fin helg!
Klemmer

Legg inn en kommentar

Takk for at du legger igjen et spor! Det gleder! :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...