onsdag 18. januar 2012

For lite, for sent!

Den siste tiden har en heller dårlig utført radioreklame snakket meg i øret til stadighet, og i dag dumpet det også en liten "avis" med samme budskap ned i postkassen min. 
Jeg forstår jo av dette at de som ensidig har tatt den isralelske siden i den pågående konflikten nå omsider har tatt en slags konsekvens av at vindene blåser kaldt mot deres front, og nå gjør et desperat forsøk på å snu bildet av Israel og deres forsvarere. 

Denne konflikten interesserer meg, trolig over gjennomsnittet, ettersom jeg vokste opp med en bestemor som var israelvenn i hjerte og sjel. Fra jeg var bitteliten fikk jeg derfor høre om de snille israelerne som kjempet mot de slemme palestinerne, til jeg trodde alle israelere gikk rundt i englekappe og palestinerne hadde tilsvarende horn i pannen. På barneskolen lærte jeg dessuten om jødeutryddelsen, og bildet av de stakkars jødene, som ennå måtte kjempe så desperat for sitt land og livets rett ble derfor om mulig enda sterkere. 

Sjokket var derfor tilsvarende stort da jeg ble tenåring og oppdaget et helt annet bilde. I flere år regelrett sugde jeg derfor til meg alt av informasjon fra begge sider av konflikten. Og jeg ble rasende! 
Fy søren som jeg var blitt lurt!

Fremdeles gråter jeg som et barn når jeg ser filmer om hvordan nazistene drepte jøder. Bare fordi de var jøder. Uforståelig!!!! 
Og jeg hulket meg gjennom hele Saras Nøkkel. 
Igjen, uforståelig at slikt som det faktisk kunne skje!!!! 

Men jeg gråter også når jeg på dokumentarer ser israelerne kaste søppelet sitt ned i hodet på palestinerne, som den største selvfølge. 
Jeg gråter når en 80 år gammel palestiner er kastet ut av hjemmet hun har hatt hele sitt liv, fordi en jødisk familie hevder veto på det... siden de antagelig/kanskje/kanskje ikke hadde noe slekt som levde på det området... på 1500- tallet!
Jeg gråter når 5-6 årige isralerere roper nazister til utlendinger som kommer for å plukke oliven som gir en palestinsk familie et livsgrunnlag. Oliven de ikke kan plukke selv, uten å risikere enda alvorligere trakassering. Ja kanskje livet. 
Og jeg gråter når jeg ser israelske kvinnelige nybyggere spytte på og kalle sine palestinske medsøstre "Hore... din arabiske hund! Hoooore!"



Jeg gråter, fordi det er historien om igjen!
Historien om å anse en annen rase, en annen type mennesker, som så mindreverdig sin egen rase og type menneske at man rett og slett mentalt har frarøvet dem et menneskeverd. 
Skadedyr, kalte nazistene jødene, og ville derfor utrydde dem. 
Kakerlakker, hunder, rotter har jeg hørt israelere omtale palestinerne som.
Og det er så utrolig trist, så vanvittig uforståelig, at et folkeslag som har opplevd så mye vondt som det jødiske folkeslaget, nå gjør det samme mot et annet folkeslag.
Lærer vi mennesker aldri av historien? 



Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil, var Egners kloke Kardemommebylov. Den eneste loven man egentlig skulle trenge!
Barnekunnskaper... og likevel virker det helt umulig for menneskeheten å leve etter den.

Skaper man menneskeverd, skaper man fred, sier Nordahl Grieg så klokt i sin vise. 
Visen vi nordmenn i 2011 tok til oss i vårt hjerte på en helt ny måte etter terroraksjonen i Oslo og på Utøya. 
Og det er sant! Skaper man menneskeverd skaper man virkelig fred! 
Å drepe "skadedyr, kakelakker, hunder og rotter" kan nok på sett og vis virke fornuftig, men om man anser sin motstander som et likeverdig menneske, med tanker, følelser og fremtidsdrømmer på lik linje med dem man selv har, ja da er det vanskeligere å ta liv, og mer fristende å gå i en dialog for fred. 

Jeg forstår derfor behovet for å anse sin motstander som noe mindreverdig, noe man har en legal rettighet til å trakassere og drepe... men det innbarkede hatet som får en 5-6 åring til å rope "Nazist!!!" etter selv de som rekker ut en hånd til menneskene bak fiendebildet... det er rett og slett utrolig skremmende! 

Jeg setter pris på at de som forsvarer Israel nå tar konsekvensen av de kalde vindene som blåser, og forsøker å snu på dette. Jeg leste derfor "avisen" fra perm til perm. 
Jeg håpet nemlig å finne en håndsrekning i den.
Et bittelite tegn på at de som forsvarer Israels handlinger tar konsekvensene av hvorfor vindene er begynt å blåse kaldt mot deres front, selv i et land som Norge. Hvor israelvennligheten en gang i tiden VAR veldig stor og grunnleggende. 
Jeg fant dessverre ingen håndsrekning. Bare et ensidig forsvar for egne handlinger og eget syn. Og overhodet ingen ydmykhet i forhold til at det kanskje er grunner til at vinden snudde. Det er bare de som mener noe annet som tar fullstendig feil, og som har for lite kunnskaper, er budskapet. 



Så kjære israelvenner... dette var for lite, for sent! 
Jeg også ønsker et sterkt, godt og fredelig Israel! 
Jeg ber dere derfor forsøke igjen! Med et reelt forsøk på å møte kritikken MED en dose respekt for den!!!! 
Glem heller ikke at ved staten Israels opprinnelse var det israelerne som ble stemplet som terrorister av store deler av verdenssamfunnet. Og sionistiske terroristers voldshandlinger mot både briter og palestinere er det som la grunnlaget for mye av det som kalles Israel i dag. 
Historien skrives av seierherrene sies det... men denne kampen er jo ikke ferdig utkjempet, så en dose måtehold i beskrivelsen av den andre sidens frihetskjempere hadde gjort seg. Men først og fremst er det en håndsrekning jeg savner... og ydmyhet over den kritikken verdenssamfunnet retter mot Israel. 

Israel hadde på en måte alle kort på hånden, da israelerne kunne flyte på den kollektive dårlige samvittigheten over ugjerningene som ble foretatt under andre verdenskrig. Det er ikke det norske folket eller verdensamfunnet ellers som har fratatt Israel disse kortene!!! De kastet Israel så skjødesløst fra seg selv gjennom tiår med grusomheter mot palestinerne. 

Så joda, jeg er med Israel mot fred, som det så pent står på "avisen" jeg mottok! 
Jeg venter bare i spenning på at Israel faktisk tar initiativ til det.
Og jeg er så redd jeg venter forgjeves. 

    

5 kommentarer:

Mona sa...

Veldig bra skrevet! Har ikke selv fått denne avisen, men alikevel veldig enig med det du skriver.

Fru Wilde sa...

Amen - du kloke kvinne!

From not to hot sa...

Utrolig bra skrevet. Jeg er så enig med deg. Jeg ble tutet hodet fullt av snille israelere og slemme palestinere jeg også, men gjennom vennskap med palestinere i ungdommen lærte jeg å se denne konflikten fra mer enn en side. Det kan dessverre se ut til at denne konflikten er uløselig, jeg tenker stadig på hvor mange menneskeliv som går tapt hvert år i disse stridighetene. Hva skal egentlig til for at vi skal se hverandre som likeverdige mennesker?

Anonym sa...

Men synes kanskje du skal rette litt, du har skrevet at det var terror i Oslo og på Nesøya... Utøya, tenker jeg.

Kaoskontroll sa...

Takk anonym!!! Går litt fort når jeg skriver av og til, og den fikk jeg ikke med meg når jeg leste gjennom etterpå engang.

Legg inn en kommentar

Takk for at du legger igjen et spor! Det gleder! :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...