Noe lånt...

I forbindelse med festen (som var forøvrig utdrikkningslag for en barndomsvenninne) gikk jeg på tiggerjakt etter noen krakker, ettersom stolene jeg hadde var for brede ved "passerpunktene" enkelte steder ved oppdekningen.

"Jeg har ingen krakker, men jeg har to veldig smale stoler" sa min mor, og kom med... ja, ikke noe annet enn møbler som førte meg godt nedover memorylane. Til gode barndomsminner. :)

70- tallet og 80- tallet... ja, da satt min lille rumpe på disse stolene. :)

"Du må ikke kaste dem !" la hun til da hun avleverte dem.

Men hun sa ingenting om at hun skulle ha dem tilbake. ;)

For kaste dem? No way!!!!!

Festen var knapt over før stolene var plassert på det eneste rommet i huset de kunne føle seg hjemme i. 

Så nå er de plass for en liten gutterumpe. Og en kameratrumpe. Evt. søsterrumpe... om hun får en sjelden audiens på gutterommet. :)

Ny seng er det også kommet på gutterommet. Med mulighet for ekstra soveplass, og store skuffer til oppbevaring av alt det rare gutter samler på. 
Og noen "bilder" på veggen... som mor litt skjødesløst hengte opp en dag. Fordi det var så stilig med kleshenger- opphengte bilder hos noen andre. Jeg tygger nok litt på hvor heldig jeg plasserte dem i min overiver. Gutten derimot... tja, han bryr seg heller lite. Hehe

Puffen som før sto ved pulten havnet på badet, og ble staks inntatt av en pus som tok det som den største selvfølge at den var satt der til henne. Det var jo der kurven hennes tidligere sto, så det er vel en logikk i det tenker jeg. :) 

Nå smiler jeg hver gang jeg kikker inn i gutterommet, og tenker at noen ganger handler ikke interiør om hva man tenker seg eller planlegger, men bare om tilfeldigheter og det man følelsesmessig ikke klarer å gi slipp på. 

Jeg låner disse jeg! Leeenge!!!!! :)

Klem