Glimt fra hytten

I morgen er visstnok et relativt begrep, for det var i går jeg lovet å vise noen glimt fra hytten innvendig... men da var jeg altfor opptatt av å bygge min lille walk out- garderobe. Walk in skal det visst hete, men min er altså så liten at det er bedre å walk out. ;) Men nok om det. Her kommer som lovet noen glimt fra hytten.

Når man har en familiehytte blir det jo lett slik at ulike generasjoner har litt ulike oppfatninger av hva som skal stå fremme. I vårt tilfelle er det jo også slik at hytten ble gjennoppbygd der det gamle gårdshuset sto, og det er mange ting som bare hører hjemme der. Udiskutabelt! På den måten kan man nesten si at også tidligere generasjoner "blander seg inn" i innredningen. :) Stolen på bildet f. eks. Den er i mine øyne styggvakker, og den hører hjemme her fordi en tidligere generasjon synes den var vakker og kjøpte den. Vi har tenkt på å trekke den (de... det er to) om, men det blir ikke til for den er liksom slik den skal være... sjarmerende i sin uperfekthet! ;)

Litt herfra og litt derfra. Ikke alt har bestandig stått i huset, men er arv fra grandtanter og - onkler. Hundene kan jeg huske at jeg beundret som liten, men jeg skal ikke skryte på meg å huske HVOR de kommer fra. Klokken er riktig så sjarmerende, men gudbedre som den bråker! Min mor slår den gjerne på... jeg tar den like gjerne av igjen. ;)

Lysekronen husker jeg imidlertid godt hvor den kom fra. Den hadde jeg i min første bolig. For det er ofte slik at ting man forkaster hjemme finner et nytt hjem i hytten. Noe for en tid og annet mer varig. Og lysekronen har fått lov til å bli. :)

Den gamle sengens historie er det nok ingen i min generasjon som vil glemme, og dere skal ikke se bort ifra at dette blir min skrytehistorie til barnabarna mine, når de engang kommer. For den historien er jeg stolt av! ;) 14-15 år gammel bar jeg nemlig denne sengen ned fra stølen, hvor den hadde stått i et vertshus som var i ferd med å falle sammen. Jeg hadde fått tillatelse til å redde det jeg ønsket... og selvfølgelig var det en blytung eikeseng! Så jeg fortalte ingen om planene (visste det ville anses som galskap), bandt kort- endene og lang- endene sammen og bar en bør av gangen et stykke, før jeg snudde og hentet andre børen. Vel 3 timer tok turen meg, og da jeg kom i bakken ovenfor huset var jeg så utslitt at jeg la den fra meg og sjanglet ned. Da var det imidlertid ikke mange meter det sto på, så min far ristet på hodet og fikk den trygt i hus. Og da hytten ble bygget opp igjen ble det spesialdesignet en egen krok til den. Det skulle bare mangle synes jeg! ;)

Det er alltid noen skatter å finne. Denne vekten dro jeg opp fra kjelleren nå i påsken... så får vi bare se om min mor finner den verdig en plass på kjøkkenbenken. Jeg fant også noen gamle medisinflasker og rotet rundt i gamle nøkler for å finne inspirasjon til å gjøre noe med dem.

Er de ikke vakre?! Og dette bare et lite utvalg av de vi har. Gudene må vite hvor de hører til, men planen er å ramme dem inn i et av de gamle vinduene. Det blir bra tror jeg. :)

Så med amerikakisten, bestemors gamle håndveske og noen søte små krakker får vi si nok for denne gang. Jeg sa noen glimt, og det er det jeg kunne gi. Vi var nemlig 6 barn og 3 voksne i hytten denne påsken, og rommene var i liten grad bloggifiserte det meste av tiden, for å si det slik. ;) Håper likevel det gav et lite inntrykk av hytten vi setter så stor pris på. :)

Klem