Det bare skjedde!

Kjære pappa, det er inderlig godt du har reist bort en stund, for det skjer noe mystisk i hagen min. Jeg vet jeg på en måte lovet at jeg ikke skulle starte med å grave opp hagen min ennå. Det vil si, jeg vet at du tar det som et løfte når du sier noe og jeg tier for at du skal slutte å mase. Egentlig vet vi begge at det egentlig ikke er et løfte, og at jeg ofte bare venter til du "snur ryggen til" og så gjør jeg akkurat som jeg vil likevel... MEN jeg hadde virkelig tenkt å vente LITT denne gangen. Skulle male huset ferdig først vet du! Det var bare det at plutselig var jeg ferdig med å male de veggene det hastet med og så... jeg kan ikke helt forklare det! Jeg mener... jeg skulle BARE flytte noen stener. Se om det gikk greit eller ikke, om du forstår.

Det gikk ganske greit! Ok, litt tungt var det, men siden jeg klarte det måtte jeg jo se om noen av de andre satt like fast... og om det egentlig GIKK an å grave rundt hagen. Og se hva som plutselig hadde skjedd;

Det er rett og slett et lite mysterium!

Men slik kan det jo ikke være! Det håper jeg du forstår! Hva vil naboene si når dette ligger i hauger rundt i hagen min slik;

Det synes de nok ikke er så pent, så nå er det nok best jeg fullfører! Er du ikke enig? :) Jeg er VELDIG glad i deg vet du!!!! :))

Stoooor klem fra din datter!

Ps! Jeg sliter meg ikke ut! Jeg har tatt tran hver dag. ;)