Et lite hjertesukk

Det er visst min skjebne å komme på kant med naboene. I min forrige bolig var det den gale damen, som forøvrig var på kant med de fleste... det er jo en liten trøst! Men uansett fikk jeg nesten litt naboskrekk, så etter jeg flyttet hit har jeg holdt meg lavt i terrenget. Levd mitt liv og latt naboene leve sitt. Hilst og slått av en prat, men jeg har vel ikke akkurat invitert til så mye nærmere bekjentskap, selv om de fleste har virket hyggelige. Min tidligere nabo virket jo også hyggelig i starten, til jeg "stjal vannet hennes"
(Historien finner du her, om du ikke har hatt fornøyelsen ennå ;))

Men så var det dette hageprosjektet da! Etter at to firmaer trakk seg fra avtalen, fordi de ikke hadde kapasitet/fant en større jobb, og det tredje firmaet heller ikke møtte opp på nevnt dato (for å ikke snakke om at de heller ikke svarte på telefonen), ja da ble jeg litt desperat. Og jeg hadde jo obervert at feltet plutselig var fullt av polakker, som jeg fort skjønte jobbet for ene naboen... ja da gjorde jeg i min desperasjon tabben å spørre om han hadde noen som kunne mure. Tja... det hadde han forsåvidt Kunne vi se på det i morgen?
Litt lettet gikk jeg derifra, og dagen etter kom han bort. Joda, de kunne ta jobben sa han, og jeg svevde av lettelse. Riktignok kjente jeg ham ikke bedre enn på hils, men bevares... han var jo trossalt en nabo, så det virket usannsynlig at han ville ta på seg en jobb de ikke kunne utføre skikkelig. Noe totalpris ville han ikke gi, da det etter sigende var umulig å si hvor mange timer jobben ville ta, men timeprisen var ikke så ille... og hvor mange timer kunne det egentlig ta å lage en forskaling for støp (betong kom med bil) og mure to lag med stener oppe på betongsålen når den var ferdig?

Ca. 185 timer... BARE for å lage forskalingen! De trillet et trilllebårlass med sten ned i bakhagen, 5 minutter senere hentet de et trillebårlass opp i forhagen igjen. De satte på plass en forskaling, tok den opp igjen og satte den ned igjen. Og slik gikk no dagan!

De første dagene tenkte jeg "Ja ja... litt svinn på timene får jeg vel regne med!" Men da deler av forskalingen begynte å få stå i ro, og slett ikke så bra ut, ja da begynte jeg å bli virkelig bekymret og tok det opp med naboen. Neida, alt var som det skulle være og det der skulle de få rettet på. Ingenting å bekymre seg for! På mandag støper vi!
Mandag kom og gikk, og støping var ennå langt unna. Ting ble laget og tatt opp igjen, stener ble flyttet på. Og slik gikk no dagan!

Jeg begynte å bli VIRKELIG bekymret, og plutselig forsvant den ene arbeideren og til alt hell kom det en som tydeligvis har gjort dette tidligere. Forskaling ble tatt opp igjen og laget på nytt og man kunne faktisk se fremgang av varig verdi. Så forsvant den andre av de to opprinnelige arbeiderne og den flinke fortsatte. Og på ganske få dager hadde han revet ned det de andre hadde gjort og bygget skikkelig, og det var ENDELIG klart for betong. Betongbilen kom og alt ser nå bra ut. Etter vel 185 timer!

I hele perioden har naboen jevnlig kommet med boken sin og krevd inn penger og jeg har betalt. Har ikke hatt lyst på noen nabokrangel! På veien har jeg hele tiden fått løfter om at alt blir så bra... hvilket er sant, slik til slutt... men som det nok skulle vært for minst en uke siden. Og noe ferdig mur har jeg ikke, bare en såle som det kan mures på.
Ikke EN beklagelse har jeg fått, i forhold til at ting slett ikke har gått glatt og at han satte to arbeidere på en jobb de på ingen måter har hatt evner til. Så da han kom forbi og ville ha for 31 timer til sa jeg at jeg ikke hadde noe særlig lyst å betale fullt for alle timene de har revet ned og bygget opp igjen.

Da ble naboen morsk og sa at "Slik fungerer det ikke!"
Dette hadde jeg fått SVÆRT billig... selv om bare sålen nå har kostet meg nesten like mye som de andre firmaene priset fiks ferdig mur... med såle, granittmur og ifylling av "bassenget" denne muren min vil skape (når det blir en hel mur... en gang!).

Jeg er kanskje dum, men jeg forventet faktisk at han ville legge seg pittelitt flat. Komme med en pitte bitte liten innrømmelse av egne feilvurderinger og være ørlite granne villig til å inngå et kompromiss. Men nei!
Han så på meg ovenfra og ned og sa "Vil du ha problemer skal du få det!" Og så gikk han.

Ja, selvsagt... jeg er ny i nabolaget og han er veletablert her... og jeg har da lært å kjenne ham såpass de siste ukene at jeg forstår at dette er en mann som vet best selv når buksen ramler av... en det er best å ikke gjøre seg til uvenns med, fordi han aldri vil strekke ut en finger for å bygge bro over en uenighet. Han gjør jo ingen feil! Jeg kjenner dessverre typen fra før, men lærer visst aldri.

I morgen betaler jeg resten. Jeg skal jo bo her videre! Jeg får ta det fra tabbekontoen min og se på dette som en dyr lærepenge. "Problemer" har jeg nok allerede, ettersom jeg ikke strøk hunden med hårene til the bitter end... men kanskje kan jeg unngå å bli utsatt for merkelige uhell? Man vet jo aldri med folk som synes det er helt berettiget å true med problemer istedenfor å ta en konstruktiv diskusjon!
Noe happy naboforhold må jeg nok se langt etter, men det får nå være.
Kanskje jeg burde vurdere å bygge muren høyere? ;) Og så burde jeg nok kurses mot å være så naiv! Å tro det beste om folk... ja det er dyrt det! :S

*SUKK*