Klar for Halloween

Halloween er ærlig talt ikke en feiring jeg er vant til å feire, men heldigvis ble jeg advart av naboer i forkant i fjor, for her på fjellet er denne dagen tydeligvis større enn nyttårsaften. Det er kvelden da selv de større ungene synes det er kult å kle seg ut, og håpe på at en uskyldig sjel takker ja til knep.

Jeg måtte selvsagt spørre hver enkelt gruppe som kom på døren om hva jeg hadde hatt i vente om jeg ikke stilte opp med knask, og de aller fleste hadde sleipe planer klare (Bortsett fra den herlige lille gutten som sa "Da går vi bare til neste hus og får snop!"). Så i år er jeg enda bedre utrustet... med mitt livs første "skumle" gresskar. Og en "koselig" KID figur. :)

Jeg har likevel sjelden følt meg så dum som da jeg skulle ut på trappen for å fotografere de to som skal stå for velkomstkomiteen på lørdag (aner ikke når det faktisk er halloween, men ungene går rundt da), så jeg trakk rimelig fort inn i gangen da jeg hørte liv i gaten. Hehe

Bø!

Halloween får jo mye kritikk for å være en amerikansk feiring vi ikke burde adoptere, men for min del synes jeg det er gøy med en feiring hvor både barn og voksne kan leke seg litt. Vi har jo ikke for mange slike dager i året her i Norge! Dessuten er vår egen feiring av denne tiden gått i glemmeboken nærmest. Tidligere nordmenn var rett og slett flinkere til å "lyse opp året" med ulike dager, så jeg synes ikke det er så ille at vi tar etter andres tradisjoner, når vi har glemt våre egne.