Villa Kaos rom for rom, kosestuen

Ja, da er vi omsider igang med rundturen i Villa Kaos igjen, og som lovet er det kosestuen som står for tur. Det tok litt tid, og det er fordi jeg stakk avgårde til hytten med spikermatte og voltaren. En kjedelig og nå gammel historie vi lar ligge! Hyggeligere var det at hele familien var tilstede også. :)

Grunnen til at kosestuen heter kosestuen er selvfølgelig fordi her kooooser jeg meg alene med en bok, eller krøller meg godt oppi sofaen med en venninne. Her er det ingen TV forstyrrelser, og dermed ligger alt til rette for den gode praten. Eller til å bare tømme hodet. :)

Da jeg kikket etter bolig og så prospektet for dette huset bet jeg meg spesielt merke i denne delen. For det bodde ennå folk her, og huset var fullt møblert... bortsett fra i dette rommet. Her var det nærmest tomt, og jeg snudde rundt og rundt på bildene for å se om bildene løy angående størrelsen. Kanskje det rett og slett ikke var plass til møbler her?

Men joda, det var plass! Kanskje de hadde det som dansegulv? :) (Parketten så slik ut ja! ;)) Egentlig ingen dum ide... vel to ganger i året. ;)

I kosestuen har høsten ennå ikke flyttet helt inn, selv om sommerfuglgardinene har måtte vike. Jeg har tenkt på det, at her burde det nå komme inn høstblomster, kurv og varme tepper, men bare ikke kommet så langt. Det har overhodet ikke noe med at jeg er et sommermenneske, og at deler av meg slett ikke vil vedkjenne seg at sommeren så definitivt er slutt. (Æsj, jeg tror at nesen min vokste litt. :S)
Jeg tror faktisk jeg skal tenke litt mer på det... til julen tar meg antar jeg. Og med det "juleplanleggingsgruppepresset" her i blogglandia kan jo det plutselig skje i morgen. :P

Kosestuen er det minst fungsjonelle rommet i Villa kaos. Ellers i huset har det meste en hensikt, men i kosestuen er det nærmest en fristad for møbler uten fungsjon. Flere møbler bare står her og er pene (i mine øyne).

Som de to gamle stolene man knapt kan sitte på. Det hender gjester setter seg ned her, og da sitter jeg som på nåler til de finner seg et mer stabilt møbel å hvile rumpen på. Jeg trenger sjelden si noe, for etter at de har følt underlaget skjelve noen ganger flytter de seg ganske så frivillig. Hehe
(Og ja, møblene er virkelig grå... og jeg liker dem slik! ;))

Eller telefonbenken, som bortsett fra at den passer på nøklene mine i skuffen bare står her. Her skulle jeg jo laget et tablå om jeg var en erkeblogger, men som nevnt tidligere er jeg vel ikke akkurat noe stylingdame. Det sto en blomst her en gang. Den døde.

Konsollbord og speil... har det noen fungsjon? Tja, men denne plassen er mitt "grønne alibi". Her står noen få bevis på at jeg ikke dreper ALLE planter som kommer min vei, for her er de hardhausene som klarer å leve med min ustabile kjærlighet. Det er Eli Hagen - eføy, Per Inge- oliventre og Osama Bin Lavendel (Som aldri får blomster! Lurer nesten på om det er en kvast ugress jeg har her. :S). Og en tom blomsterkurv ja. Dere som har fulgt meg en stund trenger sikkert ikke fortelles at planten som sto i den også døde. :P

Jeg trives med kosestuen slik den er, MEN det finnes alltid rom for forbedring. ;) Og det er vinduene bak sofaen som surrer mest rundt i grubleboksen min. De billige liftgardinene skulle bare være midlertidige, men what to do, what to do??? Jeg har mange ideer, der den som er vanskeligst å gjennomføre frister mest... selvfølgelig! ;) Så vi får se!

Kosestuen kunne like gjerne hett oversiktsstuen, for her har jeg oversikten over hva ungene bedriver, uansett om de utfolder seg på kjøkkenet eller i TV- stuen. Veldig praktisk når mor setter de små til med noe for å selv stikke nesen i en bok. :)

Neste rom ut vil være min TV- stue. Da skal jeg også slippe tv- monsteret til, for første gang. Og det vil ikke skje så ofte, for her i Villa Kaos er dette udyret så bra "skjult" at man helst ser det når man vil se TV. Men mer om det når vi vandrer videre. :)

Klem