tirsdag 29. mars 2011

Når jeg blir voksen...

Husker dere det? Alle drømmene og planene man hadde for voksenlivet, da man ennå var barn. Hvor åpent alle mulighetene fremsto, om man bare kunne hoppe frem i tid og bli VOKSEN. Få bestemme alt selv! 
Jeg vet ikke hvordan det var med deg, men jeg hadde stor tro på at jeg skulle reise gjennom livet på første klasse. At jeg bare kunne velge fritt på øverste hylle, og velge bort alt som var kjedelig. :)



Jeg kan vel si at det ikke slo helt til. Jeg har et godt liv, men å vaske klær, tømme oppvaskemaskinen og å skure bort saftflekker fra gulvet har nok aldri stått på noen øverste hylle, og ikke har jeg muligheten til å velge det bort heller... men vet dere, jeg har aldri vokst helt fra dette med å drømme om hva jeg skal gjøre når jeg "blir voksen". Jeg har bare forskjøvet dette med alderen litt. :) Og ikke minst forkastet teoriene om at man sitter på fasiten når man runder tredve, visner når man runder 40 og er klar for en evig tilværelse i gyngestolen når man passerer 60. ;)

Ja, teorien om at å skure på saftflekker er "rene døden" svant også bort et sted på veien... skjønt jeg ennå er glad hver gang jeg slipper. Hehe




I min omgangskrets har jeg venner og gode kollegaer i alderen et- par- og- tyve til passert 50, og jeg har to ungdommelige foreldre som nettopp har rundet 60, og den største forskjellen mellom en tyveåring og en 30-, 40-, 50- eller 60- åring (og eldre) er..."travelheten"! Den synker på mystisk vis proposjonalt med at man faktisk "burde" få det mer travelt med å føle, oppleve og lære, med tanke på hvor mange år man kan tenkes å ha igjen å leve. 




Er det ikke rett og slett merkelig hvordan alt haster når man er 20 år? :) Og så heftig alt er, som om alt er siste sjanse i livet? :) Og er det ikke utrolig godt å lande på den trygge plattformen det er å vite at hver dag er det nye muligheter? Å vite at selv om man møter på tøff motgang vil man kunne reise seg igjen... le igjen... elske igjen. Fordi man har tørket snørr og tårer før, plukket sammen sitt knuste hjerte tidligere og børstet skitt av sjelen og gått på igjen ... og derfor VET at livet alltid går videre og gir nye muligheter.
Herlig!



Når jeg blir voksen... ja, når jeg blir enda mer voksen... da vil jeg igrunnen være ganske så lik den jeg er nå. :) Klar over anvaret livet gir, men ennå nysgjerrig. Åpen for å lære mer, for å utvikle meg på alle plan og for å føle og oppleve. :)




Faktisk gleder jeg meg enda mer til å "bli voksen" nå enn jeg gjorde da jeg trodde det innebar å få velge fritt på øverste hylle. Friheten jeg trodde voksenlivet ville gi... vel, den kom aldri, MEN så hadde jeg heller aldri trodd at de tusen små og store båndene man er lenket fast med, de "kjedelige tingene", rutinene og det helt ordinære hverdagslivet ville gi så store gleder heller... og ikke minst at dette gir en trygg plattform, slik at man virkelig kan oppleve livet i vidvinkel. 
Jeg gleder meg til fortsettelsen, med humper, dumper, sølepytter og ALT. :))



I dag ble jeg 36 år. Hipp hurra! Nå går det rake veien mot 40... og voksen... kanskje??? :) 


Ble livet ditt slik du drømte om da du var liten? Ble det bedre, verre eller bare veldig annerledes enn du tenkte? :)


Klem

 

Ps! Mål og mening med bildene i dag... overhodet ingen! Gikk bare rundt og knipset tilfeldige ting og tang i huset. :)

16 kommentarer:

Beth sa...

Et fint innlegg hos deg i dag...
Ikke alle drømmene ble sånn som en trodde, selvfølgelig ikke.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle miste min mor i en alder av 25 år, hun som var min beste venn og rådgiver. Hun som alltid var der for meg...
Jeg drømte slett ikke om å bli skilt fra mine barns pappa eller å flytte fra et selvbygget drømmehus. Jeg drømte heller ikke om at sykdom skulle gjøre at jeg ikke lenger kunne være i den jobben jeg skulle bli så glad i da jeg rundet 50 år..., ei heller å bli rammet av en alvorlig sykdom i midten av 50 årene...
Men til tross for dette er livet godt!
Jeg er gift igjen med verdens beste mann, fått et nytt drømmehus og barn som har skikket seg vel og fått egne barn, mine barnebarn... Joda, livet er godt og jeg har fortsatt noen drømmer..., det vil vi alltid ha tror jeg...

Du finner en liten overraskelse
inne hos meg! :-)

Datt sa...

I have bad news!! :(
Jeg er syk og pakken din ligger i gangen å gråter... :( Men den skal få komme seg avgårde så fort jeg kommer meg opp av sofaen!

Norwaystyle sa...

Gratulerer med dagen. Du skriver så fint, og det du skriver gir rom for så mye ettertanke. Livet er fint, men annerledes enn det jeg trodde da jeg var barn. Jeg vet forresten fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor :-). Bursdagsklemmer til deg

Trollmora sa...

så fint innlegg! Og jeg knotesvarer fra ny tlf! phu. . . Jeg har alltid hatt klippetro på skjebnen og dermed en 'inshallah'-holdning til det meste. Alt som ikke skulle skje har skjedd. Sykdom, brudd,etablering på nytt og på nytt, livssynsendring, tap av venner og nær familie pga at jeg er gift med en ikke -vestlig. . . Jeg kunne fortsatt lenge. På tross av dette vet jeg, kjenner jeg, at jeg er der jeg skal være. At jeg vil tåle det som kommer. At jeg er takknemmelig for at livet har ført meg hit uten å gi meg en lettere bør når jeg behøvde hjelp , men en sterkere rygg for å bære børa. Så jeg sitter her da, med livet i gave,Gud er min befkytter og hans engler mine følgesvenner. Jeg skurer saft mens jeg grynter, vasker bæsj og tiss fra originale plasseringer og skulle ønske man kunne få barnetrygd for guttebarn over 30 også ;) jeg har verdens sterkeste rygg etter alle børene og jeg vet det kommer fler. Men alhamdulillah, takk Gud., jeg er her. Deltar. Vinner litt og taper litt. Tjukk og bleik. Lat og syk . Var det dette jeg drømte om? Nei men det er dette jeg har og takk for det :) gratulerer med dagen kjære du. Måtte både kake og pakke være i overflod hos deg i dag. Jeg ønsker deg dine beste år fra nå av og fremover. Klem

Karin sa...

Hei.grattis med fylte 36 år.Flott tekst! Alltid spennende å titte innom deg. Livet har vel på enkelte områder blitt bedre enn jeg trodde å litt annerledes enn jeg trodde på andre områder. Men ingen store kriser i verken mitt eller de rundt meg sitt liv,ingen voldsomme hendelser og sykdom,det er jeg veldig takknemlig for.Jeg må si at jeg er fornøyd. Morro å lese sånne innlegg innimellom,du skriver mye mer interessant enn mange andre. Ønsker deg en flott uke videre.Klem fra Karin

Knutepunktet sa...

Jeg må si livet mitt har ikke blitt som jeg hadde trudd...det har ikke blitt noen ting. Hadde et normalt liv i barne og ungdomsårene frem til jeg var 20år. Da sa det sannelig bomstopp..og tiden har på en måte stått stille....grunnet sykdom(bipolarlidelse).
Jeg hadde jobb i nordsjøen, hadde planer om hus og barn.
I dag sitter jeg her 33år og uføretrygdet siden jeg var ca. 20 og lurer på hvordan jeg skal være som voksen. Jeg gikk glipp av noen år kan du si.....forvirring og medisiner.
Æsj....men for 2,5 år siden traff jeg min store "fjortiss" forelskelse igjen etter 12år og vi har nå vært gift i 2 år og jeg har aldri hatt det bedre!! :)Tross alt er jeg nå lykkelig og trygg.
Grattis med dagen !!!

Chiline sa...

Kjempefint innlegg, får deg til å tenke...
Må si livet mitt ikke er blitt helt slik jeg hadde tenkt for la oss si 10år siden. Men som 26åring er vel livet mitt nettopp begynt. Og jeg syns jeg har hatt det ganske bra hittil ;) Og er spent på fremtiden.

Gratulerer så mye med dagen, håper du har hatt en fin bursdag!!
Stor klem Line

Synnøve sa...

Gratulerer med dagen:)) Håper du har hatt en fin dag!
Jeg hadde en god barndom,men livet mitt ble ikke som jeg drømte om da jeg var barn. Har hatt mye motgang, og opplevd ting jeg ikke kunne forestille meg i mitt verste mareritt en gang.
Men jeg prøver og se posetivt i noe hver dag. Nå har jeg passert 40 og synes det er den beste alderen og være i:)
Klem

Ingvild sa...

Grattis så mye med dagen! Helt herlig innlegg du hadde i dag, og så treffende.

Livet mitt ble veldig anderledes enn det jeg så for meg som barn, men ville ikke byttet ;o)

Stor klem fra meg.

Mariann Louise sa...

Gratulerer med dagen!

Ja, ser det er mange ulike skjebner rundtom, og livet mitt ble heller ikke som jeg trodde. Håpet på en god utdannelse og jobb innen helsevesenet, men slik gikk det ikke. 6 barn kom raskt på, en alvorlig syk. Så etter vel 20 år ble det skilsmisse, en ganske stygg sak, og så ble detå forsøke å bygge alt opp fra scratch igjen. Om jeg ville endret noe, ja - ikke vært blåøyd og naiv, ikke trodd på bot og bedring, så hadde kanskje mye vært annerledes.
Ikke ville jeg ønsket meg en sykdom som ga et smertehelvete hver dag, men man får ta en dag om gangen, prøve å finne små gleder.
Så nyt tiden, du er jo bare "barnet" enda :))

Bursdagshilsen fra Mariann

Knutepunktet sa...

Tror kanskje du misforstod litt og jeg skjønner hva du mener. Men når hverdagen er slik at det å komme seg opp om morgenen kan være en uoverkommelig oppgave, angst og depresjon følger deg store deler av dagen og noe så enkelt som å dra på butikken blir umulig. Ja , da føler du at man står stille(i et lite vakum) mens resten av verden forsetter uten deg.

Jennys fire vegger sa...

Gratulerer med dagen, schnuppa! :-D Og det var et så fint bursdagsinnlegg også. :-)

Livet mitt har på mange måter blitt som jeg drømte om; Helt fra jeg var liten har jeg ønsket meg en god jobb, mann og barn, enebolig, bil og båt (Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen...). Det er alt det som har kommet til rundt disse tingene jeg på en måte ikke heeelt hadde sett for meg...

Som at en god jobb betyr å jobbe rævva ta seg, og at mannen ikke ALLTID gjør som jeg vil/sier, at barna faktisk lager MYE lyd og krever STOR oppfølging (i drømmen satt de alltid pent og pyntelig og lekte med sitt eller fortalte meg hvor snill mamma jeg var), at en enebolig faktisk IKKE bare vedlikeholder seg selv, og at bilen og båten IHVERTFALL ikke betaler seg selv.

Men det er som du sier, DET også gir så mange gode stunder og så mye latter. Men GUD hvor slitsomt det er til tider! :-O Så jeg vil vel si at livet ble både bedre OG veldig annerledes! :-D

Ha en finfin dag videre, vennen.
Klem Jenny

Trollmora sa...

jeg har mye av den samme oppfatningen som deg vedr livssyn. Man kan ikke se på meg hvilken trosretning jeg tilhører og sånn vil jeg ha det. Jeg har nok en annen kleskodek¤s en damen på gata. Jeg faster når jeg kan pga sykdom. Jeg ber mine hjertebønner daglig og ønsker å bli flinkere til å be de obligatoriske. Jeg etterstreber å bli et bedre menneske og jeg har noen ganger følt meg bønnhørt. Jeg er sikket ikke akseptert i min tolkning men dethopperjeg over. Jeg er bra nok:) og det er du også:) ogvel så det! Du. . . Mannen er tyrkisk kurder :)

Hasigamas mamma sa...

Gratulerer med dagen i går!!!! Hurra hurra!
Jeg skulle visst bli magedanserinne da jeg ble stor, så jeg må si jeg er LITT glad for at den drømmen ikke ble oppfylt, særlig med den slappvomma jeg har fått etter to gigagraviditetsmager :) Men magedans drømmer jeg fortsatt om å lære meg, sånn helt til privat bruk ;)
Herlig lesning hos deg som vanlig! Og flotte bilder til!
Klem
Lise

Hege sa...

Gratulerer med dagen som var:)
Du gir meg inspirasjon og glede i hverdagen, med dine tekster og bilder.
Må du aldri slutte, dette er du flink til:)
Må du få en god lørdag.

Martilie sa...

Gratulerer med dagen! Supert og ettertenksomt innlegg! Og fine bilder, mål og mening eller ikke...

Ha en flott søndagskveld og feiring :)

Klem fra Tove

Legg inn en kommentar

Takk for at du legger igjen et spor! Det gleder! :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...