Gammel kjærlighet...

... ruster ikke, sies det. Jeg skal ikke si for mye om hva jeg mener om akkurat det, for her og nå skal jeg heller hedre en grei eks. :)

For... *telle febrilsk bakover*... 8 (?)... 9 (?) år siden var jeg sammen med en fyr jeg seriøst vurderte å flytte sammen med. Så for å rydde plass i leiligheten min flyttet vi noen av møblene mine ut på nøstet hans. Så ombestemte jeg meg totalt (slikt skjer!!) og gikk fra ham. Men møblene mine...! Det er litt flaut å si til en fyr "Du jeg vil ikke ha deg likevel, men kan jeg straks få tilbake møblene mine?", så jeg tenkte at jeg skulle la det bero litt. Og det tok altså 8... 9??... år før jeg tok motet til meg, sporet ham opp og ba om å få møblene mine tilbake.

Og han hadde tatt vare på dem. :) :) :)

Så sist søndag kunne jeg hente dem. Blandt annet en bitteliten slagbenk (bare 1 meter bred), som nå er under oppussing. Jeg har faktisk letet på finn.no etter en slik liten en, for det passer perfekt i min lille gang... og så HADDE jeg altså en. :)

Men mest glad er jeg for å få min barndomsseng tilbake. Den skal nå til sogn, males hvit (trehvit nå) og gi søvn til min lille sønn.

Tenk at han tok vare på dette til meg så lenge! :) "Ja, du sa jo at du skulle hente dem en gang", sa han da jeg gav uttrykk for hvor utrolig jeg synes det var. Jeg kan jo ikke la være å lure på om jeg hadde vært like grei. Vet jammen ikke jeg! ;)

Ønsker alle en kjempefin helg!