Testing testing!

Noe er riv ruskende galt med bloggen min! I går hadde jeg problemer med å komme inn på mange av bloggene jeg følger, og plutselig mistet jeg jammen hele  listen over blogger jeg følger også. Nå er denne heldigvis kommet tilbake, men oppdateringene på blogglisten min er jo hundre år gamle! Innlegg jeg leste i dag tidlig kommer nå opp som "lagt inn for 30 min siden" på min oversikt. Yes...sure! Ha ha, lurer ikke meg for jeg LESTE dem for timer siden! Og mitt siste innlegg ble ikke publisert på NIB før tornerose hadde sovnet, blitt kysset og våknet igjen heller. :-S Og hvem er det da som ser det... langt der nedi gamle innlegg? Nei, fy søren! Eksibisjonisten i meg får jo ingen føde på denne måten! ;)

Så nå forsøker jeg igjen, og hva er da bedre å teste med enn et bare halvferdig rom? Ikke så nøye om folk ikke ser det da! Hehe

Villdyrenes rom begynner å ta form! Kommoden er ikke ferdigmalt, og jeg måtte male den med håndtak og det hele, for skuffene var det umulig å få ut. Jeg trodde jeg hadde gode kunnskaper om møblers anatomi til jeg traff på dette. Men håndtakene skal skiftes, så vi fikk gjøre det på brølermetoden.

Og hva er det dere skuer i mitt vindu?

Jepp jepp jepp... det er et MONSTER! Enhver bloggers mareritt vil jeg tro. Iallefall mitt! Jeg tror min mor missforsto noe da jeg kalte det villdyrenes rom, for monstre er ikke dyr, de er fæle fantasifigurer som IKKE hører hjemme i mine innredningsplaner!

Jeg vet ikke hvilket ansikt som var mest priceless da min vakre lille prins åpnet denne julegaven, mitt eller min mors. Mitt ansikt kan nok mest beskrives som en snapshot studie av skrekk, gru og vantro. Min mor derimot satte opp en så mannhaftig mine at jeg et øyeblikk måtte revurdere mitt opphav.

"Du overlevde en disco- kule, så da overlever du denne også... han har ØNSKET seg slik!" la hun bestemt til. Som om jeg hadde våget å si noe annet når hun så SLIK ut!

Jeg overlevde forøvrig ikke min elste sønns diskokule... jeg bare plasserte den på en hylle, bak noen bøker, og holdt blikket andre veien hver gang jeg trådte inn i rommet. Jeg tror faktisk jeg døde litt hver gang jeg likevel fikk øye på den. ;)  

Og med prinsessens elskede bamse, øreløs og nærmest kost ihel, tar jeg farvel for denne gang. Kommer snart tilbake... om ikke bloggen min tar helt godnatt! ;)