Vår 17 mai

Dette innlegget skulle jeg nok laget i går, men da utfordret jeg høydeskrekken min og malte huset utvendig... skjelvende på toppen av stigen, mens naboene kom med oppmundtrende utsagn som "Du er bare en meter over bakken!".

Tja... det er mulig tærne mine bare var en drøy meter over bakken, men det var jo ikke storetåen jeg var redd for å slå om jeg falt ned! Kunne jeg henge med hodet ned og male med bena er det fullt mulig at jeg ikke hadde følt høyden som farlig, men slike triks har jeg  dessvere ikke lært meg. Og en meter? Jeg er sikker på at det var minst 1 1/2 meter... og at hodet mitt da var hele 3 meter over bakken! ;)  

Men det var 17 mai dette innlegget skulle handle om! Og vi hadde den sedvanlige travle 17 mai i barnas ånd. Til byen for å se livet, til mormor for å spise, en tur på skolen og til byen igjen, for å tilfredstille avkommets behov for karusell, søtsaker og ting som smeller.  

Den tradisjonelle 17 mai maten er høydepunktet for mor...

... mens turen til skolen, og ikke minst "prompeslimet" de fikk, var høydepunktet for de to minste.

Og alt som smalt selvagt!

Mor er igrunnen veldig fornøyd med at det er et helt år til neste gang. Lommeboken min også! ;)

Stor klem